Selv-måling av ph-balansen :

Ph-en måler jeg med en måle-strips jeg tar av "midt-strålen" i morgenurinen. Dvs jeg har en rull,river en bit, og stikker i strålen. Etiketten har påtegna farge/mål fra 5,5 - 8,0 Dvs 5.5 er lys gul og 8,0 er mørk grønn. Jeg, som har kreft, bør helst ha den så mørk som mulig. Normalen er ca 7,3.
Målestripsen har jeg kjøpt på Kilden Helse i Oslo, mulig apotek har den, det har jeg ikke sjekka.
nett-ref på etiketten: www.microessentiallab.com  Kjekk sak for oss "selv-behandlere" dette her. :-)

pH Paper pH Strips | Urine & Saliva pH Test | Hydrion & pHydrion

www.microessentiallab.com

pH Paper | pH Strips | Sanitizer Test Kits - Micro Essential Laboratory, Inc.

Munntørrhet - hud og sårplager

Det er riktig at cellegiftbeghandling kan medføre munntørrhet og svie/sårplager.


Jeg fikk cellegift våren 1994 - dvs lenge siden nå. Og i de senere år har jeg hatt MYE plager på alle kroppens "tynn-hud-områder". Både i form av svie og ekstrem varhet for sprekkdannelser i huden. I tillegg har jeg gått mer eller mindre "hud-løs" på hendene i mer enn 6 år. Dvs det artet seg som ekstrem allergiømfientlig.  I disse årene har jeg primært gått på hormonbehandling.
Dvs at hormonbehandlingene også forverret det med hudplager betydelig.

I årenes løp har jeg hatt enorme forbruk på salver, kremer div rense/sårmidler og for ikke å snakke om bandsje-utstyr.
Jeg var hos ulike hudleger med plagene, inkl. tannlege, men det var først da dr. Elset rekvirerte Dermovat (sterk kortison til påsmøring) at utslett på hendene begynte å trekke seg tilbake .
Men helt kvitt hud-plager, også i munnen, er jeg først nå; etter div avgiftning og ett år etter seponering av alle medisiner.

Det er ikke lett å komme med et enkelt og godt råd. Men jeg mener jo at KOLODIALT SØLVVANN er  helt avgjørende for munnplager.
Jeg tar nå dette daglig, ofter mer enn en gang, og har ikke hatt munnplager siden jeg begynte med det.

Kolodialt sølvvann kjøper jeg på www.altshop.no

Nrk1 Puls- livstilendring og kreft. Reprise.

Viser til kommentar og tips som følger:

Mandagens Puls på NRK1 var viet samme tema som du skriver om. Her fulgte vi en kanadier godt oppe i 70-årene som fikk en agressiv kreft. Legene ga han intet håp. Sønnen hans kom i kontakt med Richard Beliveau, som fremmer tilsvarende synspunkter som vår venn David Servan-Schreiber. Kanadieren la helt om livsstil, ble symptonfri og kunne avslutte cellegift. Han var klar over at kreften fremdeles lå der, men han fikk leve en god stund med god kvalitet før kreften kom tilbake. Det var et lite tilbakefall, men han fikk leverkomplikasjoner av medisinene, og døde pga det. Dvs han døde av behandlingen og ikke av kreften. Programmet diskuterte ikke om det var riktig av han å gjenoppta medisinene pga et lite tilbakefall. Det konsentrerte seg om den positive effekten av å legge om livsstil.

Programmet ble etterfulgt av en diskusjon der bl.a. vår andre venn Helge Ole Bergesen deltok. Programmet går i reprise søndag 12. desember kl 9 om morgenen. Det anbefales til blogg-vennene dine.

Hilsen Hans Petter

Pensjonsreform for Uføre...

Interessant å se hva som foregår omkring Pensjonsreformen også her hjemme. (Ikke bare i Frankrike o.a. land).
Alle kan være enig om at dette er komplisert. For oss alle.
Her bare noen "viktige stikkord" slik det kan sees for meg som bruker/ufør.

1. Ønsket om å komme i arbeid har vært konstant fra første sykedag.(som var februar 2001; nå skriver vi des. 2010)
2. Helbreden og arbeidsførheten ble mer og mer redusert omvendt proposjonalt med medisinsk behandling. Samtidig som jeg medførte store utgifter i helsevesen og trygdevesen - ble jeg dårligere.
3. Nåværende månedlig stønad/inntekt er beregnet/opptjent etter full opptjeningstid bl.a. ved 20 år som mellomleder/leder i kommunalt sosialt- og barnevern. (inkl opplæringsansvar for de nye særlovene fra 1993) Jeg har formell fagkompetanse på plass, samt div tilleggskompetanse på høgskolenivå mht økonomi,administrasjon,ledelse. I tillegg kvalifikasjon som faglig veileder.
4. I løpet av siste 2 år, intenst siste 12 mnd, er jeg tilbake og klar for faktisk noe sysselsetting utenfor heimen. Alt sammen finansiert av egne midler. Store øk. kostnader, men likevel ikke i nærheten av hva "de offentlige behandlingskostnadene i sykeårene" har vært.
5. Søknad om arbeid? Kvinne, 56 år, 10 år ute av arbeidslivet og dog fortsatt diagnose kreft - hvem tør tilby en arbeidsavtale? Som tidl. leder m/ansettelsesansvar ville jeg vegret meg. Ikke for at jeg ikke ville imøtekomme arb.søkeren, men pga begrensningene og mulige belastninger m "usikker arbeidskraft i sårt tiltrengte stillingshjemler". 

Erfaring: Jeg har ved to forskjellige henvendelser presentert meg ved lokalt trygdekontor/lokalt NAV o med min bakgrunn og hensikt. Min tanke var: uansett burde jeg kunne klare å ta fatt på noen saksbunker, avhjulpet arbeidspresset. Reslutat: Verken saksbehandler på min fødselsdato eller noen leder eller mellomleder var ledig for dialog, verken på dagen eller på flere måneder. Har senere ringt i håp om å komme i dialog med en "egna leder" - men "desverre ikke tilgjengelig". 

Oppsummering: Jeg oppfatter at Velferdskassa må redusere de løpende utgiftene. Det er forståelig.

Nå har jeg med egne øyne sett, og egen kropp opplevd, de ekstreme behandlingskostnadene som samfunnet dekker - uten noen kritisk vurdering av de helsemessige konsekvenser for den enkelte pasient.

Fra Statens side forsøkes slike kostnader redusert med innstramming på det enkelte sykehusbudsjett.Også dette uten konsekvensutredning.

Det neste er å se på løpende utbetalinger til livsvarige uføre; enkelt å vurdere reduksjon på månedlig utbetaling . Dvs  redusere inntekta til den enkelte mottaker. Det gjenstår å se hvilke konsekvensutredning som faktisk vil bli gjort.

Min konklusjon pr dagsdato: Selve fenomenet å redusere inntekta til uføre medfører nødvendigvis ikke enklere sysselsetting av denne gruppen.  Da nivået på den enkeltes uførepensjonen faktisk er beregnet ut i fra individuell opptjening etter reelle arbeidsår og pensjonsinnbetaling, blir en slik reduksjon å anse som offentlig godkjent robberi av de uføre.

Min Påstand: En reell endring i Velferdstatens overforbruk både kan og må begynne i en annen ende; nemlig å konsekvensmåle utgifter og praksis omkring legemiddelbruk. 

Kjemiske medikamenter = kjemisk invasjon i menneskekroppen.

Jeg er selvfølgelig glad for medisinsk hjelp som har gjort det mulig å leve frem til i dag. Men det er utrolig deilig nå å ha sett "nye muligheter" som gjør konvensjonelle medisiner overflødige.

På hylla ligger nå , for kuriositetens skyld, en stabel som følger:

Zanidip 10 mg

Simvastatin 20 mg

Nitromex 0,5 mg

Paralgin Forte (NB har inntatt kun en enste tabl av slik art i hele sykehistorien)

Afipran 20 mg (stikkpiller)

Medrol 16 mg

Dermovat 0,05% krem (mot ekstrem hudallergi på hendene gjennom mange år)

Følgende hormonpreparat:

Aromasin 25 mg (tidligere også brukt: Zoladex, Nolvadex, Aredia og Arimidex.)

Og selvfølgelig ligger Bondronat på hylla – det ble lagt der etter at

tannlegen identifiserte begynnende tannløsingsfare ,  i 2007.

Aromasin, som den siste, ble lagt på hylla 1.des.2009. Dvs jeg har vært uten alle disse i mer enn ett år pr dags dato.

Har dessuten fått rekvirert Faslodeks, som jeg har liggende i kjøleskapet. 

I overenstemmelse m legene på Radiumh og med min fastlege Leif Harald Brevig her på Nøtterøy, lar jeg denne medisinen fortsatt bli liggende inn til videre.

Jeg velger å fortsette bruk av B17 og ph-balansert kosthold.

Jeg kan henvise til  mine innlegg perioden juni - sept 2010 mht bivirkninger jeg nå er kvitt.

Det har vært en omfattende "avgiftnings- og ren-gjøringsjobb" for igjen å bringe kroppen i balanse. Krevende og møysommelig gjennom 12 mnd.

Det er grunn til å sannsynliggjøre at det skjer vel så mange dødsfall pga bivirkninger av medisiner enn det dør av selve kreft-sykdommen.

Men bevare meg vel hvor godt og riktig det nå kjennes!

Hvetekimolje - til hjelp mot arr/hudskader.

Det var hos Kyrre Fagerås på Slemmestad, se www.blibra.no at jeg ble oppmerksom på
Hvetekimolje som et "lite orakel".

Operasjons-arr skaper brudd i energibaner i kroppen.
I mitt tilfelle var det oppstått  "klumpete søm" og jeg hadde til tider plagsomme stramme-smerter
ved noen bevegelser.

Etter ett år med nokså kontinuerlig smøring hver kveld;   er arr-skader jevnet seg så godt som helt ut og jeg har ikke noe ubehag eller stramming-smerter ved bevegelser.

Hvilke type hvetekim-olje hjalp Kyrre meg  å finne frem til. Den typen som passer for meg løser opp "kort-slutninger", men andre typer kan skape nye "kort-slutninger".
Forstå den som kan - jeg har bare erfart at det har gitt meg god hjelp å bruke den hvetekimolje som funka
for meg.

Legemiddelverket gav nytt vedtak...

Medio nov 2010 mottok jeg fornyet vedtak med tillatelse til import av B17 til eget forbruk, for enda ett
kalenderår.

Vedtaket har to primære vilkår;
Det ene at en lege påtar seg det fulle "doseringsansvar" og det andre at Legemiddelverket fraskriver
seg ethvert ansvar for mulige komplikasjoner ved bruk av dette legemiddelet.

Jeg er fornøyd og har stadig bedrende helsesituasjon.

Og for å sitere min "doseringsansvarlige lege" Roald Strand, som sa: "og så er det jo både fantastisk og
helt utrolig at en kropp med så mye medisinske ødeleggelser har restituert seg så mye som det du kan
vise til".

Jahh - det føles som et under.