Riva lokker

Årets hvitveis dukker opp, litt spredt foreløpig.
Her er maaaaassse løv.
Riva lokker og lurer.......

trur jeg la meg trekke ut til den, istedet for å bli ved

boka til David D Burns i dag.

Så heldig jeg er som kan ta tak i riva og rake litt!!

Ups - solfaktor 30 da, i varsomhet mot ozon-laget.

Nå er livet!

 Morgenandakten i NRK-p1 handlet i dag om: Å leve i nuet.

http://www.nrk.no/programmer/radio/andakten/1.7583324

Andakten var ved Nils Terje Andersen

En fattig trubadur, Cornelis Vreswijk, var musikk-innslaget.

Og jeg tenker: Hva har jeg (som cancerianer) til felles med ethvert menneske?

Jo, hvem kan med 100 % visshet si at det er jeg selv som låser meg inn  min egen dør i kveld?

Felles har vi : Nuet.

Nøkkelhull; Matpolitiske virkemidler på avveie i forhold til folkehelse og samfunnsøkonomi?

DAGLIGVAREKJEDENES PRISKRIG på sunn mat er et symptom på myndighetens manglende handlekraft i koblingen mellom kosthold og folkehelse.

Nærmere 80 prosent av dødsfall og sykdomsbyrden i Europa skyldes ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karlidelser, kreft, overvekt og diabetes – alle sykdommer som påvirkes av, og relateres til, kosthold, ifølge Verdens helseorganisasjon

I en stortingsmelding fra 2003 ble de store målene for helsepolitikken sammenfattet slik: «Forebygge mer for å reparere mindre.» Knapt i noe politikkområde hersker det større tverrpolitisk enighet enn i spørsmål om folkehelse og kosthold. Den politiske tregheten er enda større.
Teksten ovenfor er utdrag fra følgende link i Aftenposten 10.mars 2011. http://www.aftenposten.no/meninger/signert/article4055765.ece

Norske helsemyndigheters hovedmål innen ernæring er å få folk til å spise mer frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket av sukker, salt og fett, særlig mettet fett og transfett.

Nøkkelhull-merkingen; til hvilken hjelp er det egentlig?


Det beskrives godt i vedlagte kronikk fra Aftenposten pr 12.mars 2011.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4057727.ece


Men hva i all verden er vitsen med slik merking når det ikke er noen kritisk vurdering av hvilke sammensetning og innhold som faktisk finnes i produktene med slike merker?


Med undring kan man f.eks. spørre som følger:

Hvorfor tillates det f.eks. å blandes svin i alle slags kjøttprodukter som fårepølser, elg-karbonader, etc?
Hvorfor tillates "glucose" tilsatt i de fleste produkter uten en kritisk vurdering av hvilke type glucose det faktisk er?
Og "smaks-tilsetninger" - hva er det egentlig for smakstilsetning og hvilke årsak er det egentlig til at slikt må benyttes?
Hvor mange ganger er de faktiske ingrendienser vært oppvarmet og ødelagt gjennom produksjons-prosessen - hvem våger å be om relle opplysninger om dette?
Hvor mye pvc finnes faktisk i diverse emballasje, f.eks. som belegg inni hermetikk-bokser?
Hvordan kan gen-modifiserte tilsetnings-stoffer tillates omsatt i norske butikker, fordi det er importerte råvarer (spesielt amerikanske) opprinnelig?

Hvordan kan nøkkel-hull-merket brukes på andre matvarer enn de som kan garanteres å være økologiske?
Hvorfor merkes eksempelvis Prior sine varer med nøkkelhull, mens Solvinge ikke har slik merking; ingrediens-besksrivelsene er helt like. Hvem kontrollerer slikt?

Hvordan kan vi f.eks. være sikker på at "økologisk spelt" faktisk er økologisk, når vi vet at det meste spelt-mel som omsettes i Norge er importert?  Det er jo faktisk forskjell på å dyrke og å produsere (male).
Hvem har en reell oversikt over dette?

Kan vi være generelt trygge for at det som merkes som ØKOLOGISK faktisk ER økologisk? Eller må vi som forbrukere begynne å kryss-forhøre hver produsent ?

Hvordan kan norske "mat-myndigheter" tillate tilsetting av hormoner i kraftfor i den hensikt å korte ned fórings-tiden, når det nå er kjent at dette både svekker næringssammensetningen i kjøtt- og melkeprodukter og gjenspeiler "rest-skader av hormoner" i disse?
Man vet at mais i hønsefór er viktig for å få bedre gul-farge på egge-plommene, men når man samtidig vet at mais i denne sammenhengen gir en forsterket, og menneskeskadelig, glukoce i egget så er det underlig at vårt mattilsyn kan tillate dette.
Hvorfor tillates industriprodusert kraftfòr når man vet at de fjerner naturlige Omega-3 stoffene i hhv kjøtt, melk og egg?

Hvorfor opprettholdes forbud mot salg av upasturisert melk, når man vet med sikkerhet at
pasturiserings-prosessen knekker alle hovednærings-stoffer i melken/meieriproduktene?

Hvorfor tillates tilsetting av saltvann i kjøtt, for å øke vekta på utsalgsporsjonene ?

Er det "Mat-industrien" (ernærings-ekspertene, produsentene, kjedene) som styrer politikerne, eller er det politikerne som  styrer "Mat-industrien".
Hvem har definert den egentlige hensikten med kost-rådene som gis?
Hvem legger premissene i de råd som når oss forbrukere?

Jeg bare spør.

Ingen liker å bli lurt....

Humanetisk Forbund har en kampanje "Ingen liker å bli lurt", som omhandler advarsler mot alle som vil lure oss for penger og som driver med "humbug" (mitt uttrykk)
Tv-legen Jørgen Skavlan går i bresjen for HEF sin kampanje med følgende innlegg:

Her måtte jeg klippe vekk innlegget til Skavlan. Jeg klarte rett å slett ikke å hindre at han "startet sin tale" umiddelbart når man åpnet bloggen min.


 Du finner det ved å søke under


Ingen liker å bli lurt.no

Fra: IkkeBliLurt | Opprettet: 28. feb. 2011

- Nordmenn er Europas mest naive befolkning, sier lege Jørgen Skavlan. Han ble kåret til Årets almennlege 2010.

Denne filmen er del av kampanjen Ingen liker å bli lurt! og er produsert på vegne av Human-Etisk Forbund.

Min vurdering av dette er:

Jo, Skavlan har både kompetanse og kunnskap. Om Medisin. Han avdekker sine holdninger og verdier. Det er han helt fri til.

Som "overlever" og som "selvbehandlende cancerianer på det 19. året, er det bare slik at jeg fortsatt har et meget godt og levende liv. Riktignok mer på tross av Norsk Helsevesen, enn på grunn av det.

Skavlan, og HEF, har nok heller liten innsikt i alt som "ligger bak" eller som representerer den energien som ligger i det Å Tro på at noe nytter. 

I Medisinsk vitenskap er  f.eks. Placebo en heller mistenkelig, men påtvunget faktor for å få  vitenskaps-resultatene "godkjent".  Og det er hva de derfor kan om slikt.

Til Skavlan: En advarsel mot "luringer som ikke er til gavn" er ok.  Men du fremmer noen spørsmål i "snutten" ovenfor - det finnes faktisk svar på alle dine spørsmål. Kløktige og erfarte svar.  Men du må søke dine svar. Det betinger nok en ørliten åpenhet i grunnholdningen, men det lar seg fikse om du glipper litt på skylappene du omtaler.  På en annen side kan jo også du fritt velge å la være å finne noen av de gode "svar" som faktisk finnes.

David D. Burn - Ti tankefeller.

TI TANKEFELLER (jfr Burn s. 8-11)

1) Alt-eller-intet-tenkning:

Du ser ting i sort-hvitt. Dersom en situasjon ikke er helt perfekt, anser du den som totalt mislykket. Da en ung kvinne på diett spiste en skje iskrem, sa hun til seg selv: «Jeg har fullstendig ødelagt slankekuren.» Denne tanken gjorde henne så opprørt at hun satte til livs en hel liter is!

2.Overgeneralisering:

Du oppfatter én eneste negativ hendelse, som for eksempel en avvisning i et romantisk forhold eller et tilbakeslag i karrieren, som et endeløst mønster av nederlag. Du bruker ord som «alltid» eller «aldri» når du tenker på det. En deprimert selger ble fryktelig opprørt da han oppdaget fugleskitt på frontruten på bilen sin. Han sa til seg selv: «Typisk at akkurat jeg har uflaks! Fuglene skiter alltid på min bil!»

3.Mentalt filter:

Du plukker ut en enkelt negativ detalj og dveler utelukkende ved den, slik at ditt syn på den virkelige verden formørkes, på samme måte som dråpen av blekk som grumser til det rene vannet i et glass. Et eksempel: Du får mange positive kommentarer for et foredrag du har holdt for noen kolleger på jobben, men en av dem kommer med mild kritikk. I dagevis blir du helt besatt av denne reaksjonen og ser helt bort fra alle de positive tilbakemeldingene.

4.Diskvalifisering:

Du avviser positive erfaringer ved å insistere på at de «ikke teller». Hvis du gjør en god jobb, sier du kanskje til deg selv at den ikke var god nok, eller at hvem som helst kunne ha gjort det like bra. Å diskvalifisere seg selv betyr å fjerne gleden fra livet, og det får deg til å føle deg utilstrekkelig og utilfreds.

5.Trekke forhastede konklusjoner:

Du fortolker hendelser negativt når fakta som eventuelt kunne støttet dine konklusjoner, er fraværende.

Tankelesing: Uten å sjekke det, trekker du uten videre den konklusjonen at noen reagerer negativt mot deg.

Spådomskunst: Du forutseier et negativt utfall. Før en prøve sier du kanskje til deg selv: «Jeg kommer til å gjøre det dårlig. Hva om jeg stryker?» Hvis du er deprimert, sier du kanskje: «Jeg blir aldri bedre».

6.Overdrive eller minimalisere:

Du overdriver eller forstørrer betydningen av problemene og feilene dine, eller du minimaliserer betydningen av de gode egenskapene du besitter.

Dette kalles for «kikkerttrikset».

7.Emosjonell resonnering:

Du antar at de negative følelsene du opplever nødvendigvis reflekterer virkeligheten slik den er: «Jeg er livredd for å gå om bord i fly. Det må være veldig farlig å fly.» Eller: «Jeg har dårlig samvittighet. Jeg må være en motbydelig person.» Eller: «Jeg er sint. Det beviser at jeg blir behandlet urettferdig.» Eller: «Jeg føler meg så mindreverdig. Det betyr at jeg er en annenrangs person.» Eller: «Jeg føler at det ikke finnes noe håp. Jeg må virkelig være en håpløs person.»

8. Burde-skulle-må-utsagn:

Du sier til deg selv at ting burde ha vært slik du håpet eller forventet at de skulle være. En begavet pianistinne sa til seg selv etter å ha spilt et vanskelig styppe på piano: «Jeg burde ikke ha gjort så mange feil.» Dette vakte slik motvilje i henne at hun holdt opp å øve i flere dager. Å «måtte», «skulle» og «være nødt til» er lignende syndere.

Utsagn med «burde» som er rettet mot deg selv, fører til skyldfølelse og frustrasjon.

Utsagn med «burde» som rettes mot andre eller mot verden som helhet, fører til sinne og frustrasjon: «Han burde ikke være så sta og ha så mange motargumenter.»

Mange mennesker prøver å motivere seg selv med utsagn som inneholder «burde» og «burde ikke», som om de var forbrytere som må straffes før de kan forventes å gjøre noe som helst. «Jeg må ikke spise den smultringen.» Dette fungerer vanligvis ikke ,for alle disse «burde» og «må» gjør deg rebelsk, og du får en trang til å gjøre akkurat det motsatte.

Dr. Albert Elis har kalt dette «måsturbasjon».

Jeg kaller det et «burde-fullt» livssyn.

9.Stempling:

Å sette stempel er en ekstrem form for alt-eller-intet-tenkning. Istedenfor å si: «Jeg gjorde en feil», setter du et negativt stempl på deg selv: «Jeg er en taper». Du kan også gi deg selv merkelapper som «idiot», «mislykket» eller «tulling». Stempling av seg selv og andre er en temmelig irrasjonell handling. Du er nemlig aldri det samme som det du gjør. Det finnes mennesker i verden, men ikke «idioter», «tapere» eller «tullinger». Disse stemplene er bare unyttige abstraksjoner som fører til sinne, angst, frustrasjon og lav selvrespekt.

Du kan også sette stempel på andre. Når noen gjør noe du ikke liker, hender det du sier til deg selv: «Han er en drittsekk.» Da føler du at problemet ligger i denne personens «karakter» eller «vesen», istedenfor i tenkemåten eller atferden til vedkommende. Du oppfatter ham eller henne som en totalt håpløs person. Dette får deg til å føle fiendtlighet og en håpløshet som hindrer deg i å forbedre situasjonen og gir lite rom for konstruktiv kommunikasjon.

10.Personliggjøring og bebreiding:

Personliggjøring er noe som skjer når du holder deg selv personlig ansvarlig for en hendelse som ikke er helt under din kontroll. Da en kvinne fikk melding om at barnet hennes hadde problemer på skolen, fortalte hun seg selv: «Dette viser bare hvilken dårlig mor jeg er», istedenfor å prøve og finne årsaken til problemet og derved hjelpe barnet sitt. En annen kvinne ble slått av mannen sin. Hun sa til seg selv: «Hadde jeg bare vært bedre i sengen, ville han ikke ha slått meg.» Personliggjøring fører til skyldfølelse, skam og følelser av utilstrekkelighet.

Noen gjør akkurat det motsatte.

De bebreider andre eller omstendighetene for problemene sine og overser måter de selv bidrar til problemet på: «Grunnen til at ekteskapet mitt er i så dårlig forfatning, er at ektefellen er totalt urimelig.» Bebreiding fungerer vanglivis ikke særlig bra, for andre vil neppe finne seg i å bli gjort til syndebukker, og de vil derfor kaste beskyldningene rett tilbake til deg. Det blir som å få en varm potet i fanget. Ingen ønsker å beholde den.

Ti tankefeller er sitert fra David D.Bruns bok: Tenk deg Glad. Håndbok.

Boka i sin helhet utgjør mer enn 600 sider og er ei praktisk håndbok til egenterpi basert på nevnte modeller. Velbekomme.

David D. Burns - En refleksjonsmodell

REFLEKSJONSMODELLEN TIL BURNS,

OM

«TANKENE OG FØLELSENE DINE»

Følelse: Tristhet eller depresjon:

Sjekk tanker omkring : en avvisning i kjærlighetslivet, en elsket person som er død, at du mistet jobben, eller at du mislyktes i nå et viktig mål. Andre nye begrensninger hos deg selv?

Følelse: skyld eller skam:

Sjekk tanker omkring: du tror du har såret noen, eller at du ikke har lykkes i å leve opp til din egen moralske standard.Skyldfølelesen stammer fra selvfordømmelse, mens skam inneholder en frykt for å tape ansikt ånr andre finner ut hva du har gjort.

Følelse: Sinne, ergrelse, irritasjon,nag:

Sjekk tanker omkring: du tenker at noen behandler deg urettferdig eller prøver å utnytte deg?

Følelse: Frustrasjon:

Sjekk tanker omkring: Livet tilsvarer ikke forventningene dine. Du insisterer på at ting burde vært annerledes. Det kan være prestasjonene dine («Jeg skulle ikke ha gjort den feilen»), noe andre gjør («Han skulle ha kommet presis!») , eller en hendelse («Hvorfor går trafikken alltid så sakte når jeg har dårlig tid?»).

Følelse: Angst, bekymring,frykt, nervøsitet eller panikk:

Sjekk tanker omkring: Du tror du er i fare, for du tenker at noe ille er i ferd med å skje: «Hva om flyet styrter?», «Hva om jeg får jernteppe når jeg skal holde tale for alle de menneskene?», «Hva om denne smerten i brystet er begynnelsen på et hejrteinnfarkt?»

Følelse: Mindreverd eller utilstrekkelighet:

Sjekk tanker omkring: Du sammenligner deg selv med andre og konkluderer med at du ikke er så flink som de er. Du føler deg ikke så talentfull, attraktiv, sjarmerende, vellykket eller intelligent som dem: «Hun har jo alt.Hun er så søt. Alle mannfolkene henger etter henne. Jeg er helt ordinær. Det er ingenting spesielt ved meg.»

Følelse: Ensomhet:

Sjekk tanker omkring: Du sier til deg selv at du er nødt til å føle deg ulykkelig, for du er alene og får ikke nok kjærlighet eller oppmerksomhet fra andre.

Følelse: Håpløshet eller motløshet:

Sjekk tanker omkring: Du tenker at problemene dine aldri vil ta slutt, og at situasjonen aldri vil bli bedre: «Jeg vil aldri komme meg over denne depresjonen», eller «jeg klarer rett og slett ikke å slanke meg og holde meg slank», eller «Jeg finner meg aldri en bra jobb», eller «Jeg kommer alltid til å være alene».

Burns mener det er viktig med følgende presisering:

I mange tilfeller er negative følelser sunne og riktige. Å lære seg når man skal akseptere disse følelsene, og hvordan man skal håndtere en reell negativ situasjon, er like viktig som å lære hvordan man skal kvitte seg med forvrengte tanker og følelser. Sitat slutt.

Ref: David D Burns: «Tenk deg Glad! Håndbok» side 6-7.

Tenk deg Glad! Håndbok til selvhjelp.

Jeg har kommet over ei bok som virker meget interessant. Den kan nok være både nyttig og morsom.
Lettlest ser den også ut til å være, selv om den er tykk.
Jeg gleder meg til å ta fatt på den.

Så får jeg se om her er "artige tips" å bringe videre etterhvert .-)





Språk: Norsk (bokmål)
Sideantall: 670
Veil. pris i bokhandel: kr 389,-
Boken kan kjøpes direkte fra forlaget, i vanlig bokhandel eller i nettbokhandel.
Ved kjøp direkte fra forlaget koster boken kr 293,- . Gratis frakt. Faktura blir vedlagt boken.Bestilling fra forlaget, klikk her

I Danmark kan boken kjøpes i vanlig bokhandel eller i nettbokhandel, feks.:www.adlibris.dk

Forlaget setter pris på lenker til http://www.angst-depresjon.no Det er ikke nødvendig å spørre om tillatelse.

Alle stillingsbetegnelser og posisjoner til fagpersoner som har uttalt seg om bøkene til Burns på forlagets web-sider var gyldige da uttalelsene ble avgitt. Det kan ha forekommet endringer senere.

Selvhjelpsbok i kognitiv terapi mot angst og depresjon Kognitiv terapi og selvhjelpsbøker Ordet kognisjon betyr kort fortalt det samme som tenkning.  Tankene våre, både de bevisste og de mer ubevisste, har en kraftig innvirkning på våre følelser og sinnstemninger. Kognitiv terapi inneholder en rekke metoder som effektivt kan endre et uønsket tankemønster. Omfattende forskning og dokumentasjon viser at kognitiv terapi har  en enestående virkning på lidelser som angst og depresjon. Mange fastleger, psykiatere og psykologer erkjenner effektiviteten  av kognitiv terapi mot angst og depresjon. Men helsevesenet i Norge  vil neppe noen gang få tilstrekkelige ressurser til å kunne tilby kognitiv terapi  til alle som opplever angst og depresjon. Derfor anbefaler stadig flere fastleger,  psykologer og psykiatere gode selvhjelpsbøker i kognitiv terapi.  Bøkene anbefales gjerne brukt i samarbeid med fastlege, psykolog eller psykiater,  eller på egen hånd. Selvhjelpsbok i kognitiv terapi mot angst og depresjon. David D. Burns: "Tenk deg glad! Håndbok" "Tenk deg glad! Håndbok!" er en av de mest brukte selvhjelpsbøker  mot angst og depresjon. Flere forskningsstudier viser at “Tenk deg glad! Håndbok” har minst like god effekt som antidepressiver.  I England og i Skottland skriver fastleger “Tenk deg glad! Håndbok” ut på resept.  Psykolog Egil Tonning, leder av Institutt for Kognitiv Terapi i Bergen,  anbefaler boken til de fleste pasienter. Boken innledes med en lettlest innføring i den kognitive teorien som  forklarer hvorfor mennesker blir deprimerte og engstelige.  Dernest forklares et vidt spekter av de ulike metodene og teknikkene som  brukes til å behandle depresjon og angst. De daglige selvhjelpsøvelsene koblet sammen med forståelsen av  de kognitive feilene vi alle gjør hver dag (for eksempel at vi  overgeneraliserer en uheldig opplevelse  til å tro at vi faktisk er mislykkede personer) er spesielt nyttige.  Boken er stappfull av nyttige og jordnære forklaringer, øvelser og eksempler,  ukentlige tester og en daglig "stemningslogg" som alle kan utføre. Boken baserer seg på Aaron Becks kognitive teorier.  Men David D. Burns er selv en av pionerene i utviklingen av kognitiv terapi,  en hurtigvirkende medisinfri behandling opprinnelig utviklet for å hjelpe  mennesker som lider av depresjon. Boken skal ikke bare leses en gang, men tas ned fra bokhyllen  gang etter gang når du har glemt noe, eller ønsker å få  hjelp til et spesielt problem. I "Tenk deg glad! Håndbok", tilpasser Burns kognitiv terapi  til å avhjelpe mange av de hverdagsproblemene som angår de  fleste av oss, som for eksempel kronisk angst, panikkanfall, fobier,  stressproblemer, skyld og mindreverdsfølelse. Boken viser hvordan du kan fjerne psykiske hindringer for livsglede,  som for eksempel angst for å bli satt på prøve, angst for å snakke i  sosiale sammenhenger, tendens til å utsette viktige arbeidsoppgaver og  tvil på dine egne evner og dyktighet. Med en dyptgående atskilt seksjon som handler om medisiner og  medisinering mot psykiske lidelser, er "Tenk deg glad! Håndbok" en  uunværlig guide for å hjelpe mennesker til å forandre måten å tenke på,  kontrollere følelsesmessige svingninger, forholde seg til oppskakende  opplevelser og få det bedre med seg selv og andre mennesker. Jeg, bloggeren(Ingebjørg Thorsen), gjentar for orden skyld at jeg ikke har interesse av reklamen.  Jeg formidler det kun som et mulig tips -  forhåpentlig til nytte for flere enn meg.