Sider

tirsdag 26. april 2011

Tilbake til Stri-skjorta og havre-lefsa

En herlig påske-høytid og ferie er over for denne gang. 
Det er supert med påske i slutten av april. 

Hverdagen er tilbake.
Ordtaket snakker om "stri-skjorta og havre-lefsa"
For meg må jeg tilbake til flaska, nemlig olje-flaska .-)

Påsken innebar "flaske-pause" for meg.
Det gjelder linfrø-olje-flaska og hamp-olje-flaska.

Omega 3; 3 ss av hver fl pr dg gjør susen. 

På ´an igjen!

Å være «så skjør».


Tirsdag kveld i påskeuken 2011:

Joda, jeg husker det fra min oppvekst i «norsk bondesamfunn»: de voksne snakka om «våronna – det er å gå seg til hvert år det». Det var særlig bonde-kjerringane som måtte «gå seg til». De måtte gjenoppdage all muskelatur som hadde vært i vinterdvale. For mannfolka var det annerledes, de hadde holdt muskelmassen ved like gjennom vinterens skogsarbeid.

Ei lita økt med hage-riva forleden dag; og jeg følte meg «rund-piska» etterpå.
I dag var det kvist-haugen på hytta; åja, jeg klarte nå ikke på langt nær hele haugen, men brukte ei lita økt på drøye timen.
Sakte og jevnt forflytta jeg meg og kvistene, overbelasta meg ikke på noen måte. Jeg har da lært!.-)
Jeg avslutta meget,meget tidligere enn hva arbeidslysten tilsa. Og gikk inn for å tilrede for en forhåndslaga middag.
Men hvem var det som reiste seg alldeles mørbanka fra middagsbordet?
Nei, det var ikke Gubben som hadde holdt på hele dagen med motorsag og tømmer-stokker.
Det var meg. Åhhh, stønn altså. At det går an?

Et ordtak går som følger:
«Godt for alt som er unnagjort, sa gubben; han hadde dengt kjerringa til helga».

Det er heldigvis ikke Gubben min som er sitert, men du verden hvordan jeg kan leve meg inn i den omtalte
kjerringa sin situasjon.


Jeg har jo oppnådd en utrolig rehabilitering på tross av min lange og omfattende sykehistorie. det muliggjør erfaringer jeg gjorde denne i påskeuken.
Og det aller beste er faktisk erfaringen med at «det gikk seg til igjen» også etter den dagen.  .-) Heldige meg.

lørdag 16. april 2011

Den gode påske-følelsen....

Hvordan var den?
Da jeg var barn, da jeg var ung, da jeg var frisk...

Ute i naturen, været, samværet, maten og kultur-ritualene ?....

Jeg vil nyte det, alt sammen. Fortsatt.

Men det beste nå, er at "den gode påskefølelsen" bare kommer, og at jeg bare kan gi den plass.

Kanskje er det ok at det nå blir nytelse i litt mindre "doser" av gangen?

Jeg må bare minne meg selv på dette nå,
slik at jeg ikke "suser meg aldeles bort" i alle de fysiske gjøremål jeg igjen har muligheten til å få kroppen med på.
Alle gjøremålene (de såkalte Marta-funksjonene) som så inderlig lett kverker
den gode påske-følelsen min.


Jeg vil ha den.

Og jeg ønsker at du også kan ta den.


GOD PÅSKE.

onsdag 13. april 2011

Riva lokker

Årets hvitveis dukker opp, litt spredt foreløpig.
Her er maaaaassse løv.
Riva lokker og lurer.......

trur jeg la meg trekke ut til den, istedet for å bli ved

boka til David D Burns i dag.

Så heldig jeg er som kan ta tak i riva og rake litt!!

Ups - solfaktor 30 da, i varsomhet mot ozon-laget.

Nå er livet!


 Morgenandakten i NRK-p1 handlet i dag om: Å leve i nuet.

http://www.nrk.no/programmer/radio/andakten/1.7583324

Andakten var ved Nils Terje Andersen

En fattig trubadur, Cornelis Vreswijk, var musikk-innslaget.

Og jeg tenker: Hva har jeg (som cancerianer) til felles med ethvert menneske?

Jo, hvem kan med 100 % visshet si at det er jeg selv som låser meg inn  min egen dør i kveld?

Felles har vi : Nuet.


lørdag 9. april 2011

Nøkkelhull; Matpolitiske virkemidler på avveie i forhold til folkehelse og samfunnsøkonomi?


DAGLIGVAREKJEDENES PRISKRIG på sunn mat er et symptom på myndighetens manglende handlekraft i koblingen mellom kosthold og folkehelse.
Nærmere 80 prosent av dødsfall og sykdomsbyrden i Europa skyldes ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karlidelser, kreft, overvekt og diabetes – alle sykdommer som påvirkes av, og relateres til, kosthold, ifølge Verdens helseorganisasjon
I en stortingsmelding fra 2003 ble de store målene for helsepolitikken sammenfattet slik: «Forebygge mer for å reparere mindre.» Knapt i noe politikkområde hersker det større tverrpolitisk enighet enn i spørsmål om folkehelse og kosthold. Den politiske tregheten er enda større.
Teksten ovenfor er utdrag fra følgende link i Aftenposten 10.mars 2011. http://www.aftenposten.no/meninger/signert/article4055765.ece


Norske helsemyndigheters hovedmål innen ernæring er å få folk til å spise mer frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket av sukker, salt og fett, særlig mettet fett og transfett.

Nøkkelhull-merkingen; til hvilken hjelp er det egentlig?


Det beskrives godt i vedlagte kronikk fra Aftenposten pr 12.mars 2011.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4057727.ece


Men hva i all verden er vitsen med slik merking når det ikke er noen kritisk vurdering av hvilke sammensetning og innhold som faktisk finnes i produktene med slike merker?


Med undring kan man f.eks. spørre som følger:

Hvorfor tillates det f.eks. å blandes svin i alle slags kjøttprodukter som fårepølser, elg-karbonader, etc?
Hvorfor tillates "glucose" tilsatt i de fleste produkter uten en kritisk vurdering av hvilke type glucose det faktisk er?
Og "smaks-tilsetninger" - hva er det egentlig for smakstilsetning og hvilke årsak er det egentlig til at slikt må benyttes?
Hvor mange ganger er de faktiske ingrendienser vært oppvarmet og ødelagt gjennom produksjons-prosessen - hvem våger å be om relle opplysninger om dette?
Hvor mye pvc finnes faktisk i diverse emballasje, f.eks. som belegg inni hermetikk-bokser?
Hvordan kan gen-modifiserte tilsetnings-stoffer tillates omsatt i norske butikker, fordi det er importerte råvarer (spesielt amerikanske) opprinnelig?

Hvordan kan nøkkel-hull-merket brukes på andre matvarer enn de som kan garanteres å være økologiske?
Hvorfor merkes eksempelvis Prior sine varer med nøkkelhull, mens Solvinge ikke har slik merking; ingrediens-besksrivelsene er helt like. Hvem kontrollerer slikt?

Hvordan kan vi f.eks. være sikker på at "økologisk spelt" faktisk er økologisk, når vi vet at det meste spelt-mel som omsettes i Norge er importert?  Det er jo faktisk forskjell på å dyrke og å produsere (male).
Hvem har en reell oversikt over dette?

Kan vi være generelt trygge for at det som merkes som ØKOLOGISK faktisk ER økologisk? Eller må vi som forbrukere begynne å kryss-forhøre hver produsent ?

Hvordan kan norske "mat-myndigheter" tillate tilsetting av hormoner i kraftfor i den hensikt å korte ned fórings-tiden, når det nå er kjent at dette både svekker næringssammensetningen i kjøtt- og melkeprodukter og gjenspeiler "rest-skader av hormoner" i disse?
Man vet at mais i hønsefór er viktig for å få bedre gul-farge på egge-plommene, men når man samtidig vet at mais i denne sammenhengen gir en forsterket, og menneskeskadelig, glukoce i egget så er det underlig at vårt mattilsyn kan tillate dette.
Hvorfor tillates industriprodusert kraftfòr når man vet at de fjerner naturlige Omega-3 stoffene i hhv kjøtt, melk og egg?

Hvorfor opprettholdes forbud mot salg av upasturisert melk, når man vet med sikkerhet at
pasturiserings-prosessen knekker alle hovednærings-stoffer i melken/meieriproduktene?

Hvorfor tillates tilsetting av saltvann i kjøtt, for å øke vekta på utsalgsporsjonene ?

Er det "Mat-industrien" (ernærings-ekspertene, produsentene, kjedene) som styrer politikerne, eller er det politikerne som  styrer "Mat-industrien".
Hvem har definert den egentlige hensikten med kost-rådene som gis?
Hvem legger premissene i de råd som når oss forbrukere?

Jeg bare spør.




fredag 8. april 2011

Ingen liker å bli lurt....

Humanetisk Forbund har en kampanje "Ingen liker å bli lurt", som omhandler advarsler mot alle som vil lure oss for penger og som driver med "humbug" (mitt uttrykk)
Tv-legen Jørgen Skavlan går i bresjen for HEF sin kampanje med følgende innlegg:

Her måtte jeg klippe vekk innlegget til Skavlan. Jeg klarte rett å slett ikke å hindre at han "startet sin tale" umiddelbart når man åpnet bloggen min.


 Du finner det ved å søke under


Ingen liker å bli lurt.no



Fra:  | Opprettet: 28. feb. 2011
- Nordmenn er Europas mest naive befolkning, sier lege Jørgen Skavlan. Han ble kåret til Årets almennlege 2010.

Denne filmen er del av kampanjen Ingen liker å bli lurt! og er produsert på vegne av Human-Etisk Forbund.




Min vurdering av dette er:
Jo, Skavlan har både kompetanse og kunnskap. Om Medisin. Han avdekker sine holdninger og verdier. Det er han helt fri til.

Som "overlever" og som "selvbehandlende cancerianer på det 19. året, er det bare slik at jeg fortsatt har et meget godt og levende liv. Riktignok mer på tross av Norsk Helsevesen, enn på grunn av det.
Skavlan, og HEF, har nok heller liten innsikt i alt som "ligger bak" eller som representerer den energien som ligger i det Å Tro på at noe nytter. 
I Medisinsk vitenskap er  f.eks. Placebo en heller mistenkelig, men påtvunget faktor for å få  vitenskaps-resultatene "godkjent".  Og det er hva de derfor kan om slikt.

Til Skavlan: En advarsel mot "luringer som ikke er til gavn" er ok.  Men du fremmer noen spørsmål i "snutten" ovenfor - det finnes faktisk svar på alle dine spørsmål. Kløktige og erfarte svar.  Men du må søke dine svar. Det betinger nok en ørliten åpenhet i grunnholdningen, men det lar seg fikse om du glipper litt på skylappene du omtaler.  På en annen side kan jo også du fritt velge å la være å finne noen av de gode "svar" som faktisk finnes.