Kreft - et symptom eller en kronisk diagnose?

Kreft – frisk eller kronisk diagnose?

Diagnose-sjokket utløser drama i et menneskes liv.

Alt blir ukjent og snudd på hodet.

Ønsket om å «komme tilbake» til «det friske livet» representerer både en sorg/angst og et håp på samme tid.

Det er aldri vanskelig å fokusere «det friske livet» som det beste for meg.

Dilemmaet ligger imidlertid i skolemedisinens grunnlag for å definere forskjellen på «å være frisk» eller «å ha kreft».

Nemlig; er alle prøver «fine» så er du «meget sannsynlig frisk». Som de sier.Følgelig fortsetter de med å si: «og du kan bare fortsette å leve livet som før».

Eller : prøvene/bildene viser at «her er noen endringer....» følgelig babubabu; vi må fortsette behandlingen. Samtidig sier de «du må fortsette å leve som før så lenge du klarer det».

En annen kronisk diagnose det kan være interessant å sammenligne med er Diabetes, type 1. Dvs «all insulinproduksjon i bukspyttkjertelen har opphørt».

Sykdommens karkater er slik at du dør dersom du velger å overse sykdommen. Følgelig: du må lære deg å «håndere den». Du må lære hvilke kosthold, hvilke aktiviteter og hvilke medisinering som fungerer best i din hverdag.

Ved årlig måling av Hba1c får du «karakter» for din innsats, du får vite om du i snitt har «god kontroll eller ikke».

Jeg vil hevde at kreft-sykdom representerer den samme type helse-gåte. Og det er denne gåten som gjør at jeg vil hevde at diagnosen er å karakterisere som livsvarig, som kronisk. En svulst er kun et symptom på en prosess som foregår i kroppen, slik jeg ser det.

Det psykiske og mentale trykket letter noe når jeg kaller meg Cancerianer. Jeg gir meg selv en tilhørighet, med flere andre, hvor alle har gåte-fulle utfordringer å leve med.Diabetikerne har sine. Vi cancerianere har våre.

Hjelp fra helsevesenet blir kun «en liten bit» av livet mitt som cancerianer. Derfor har jeg et ensomt, eget ansvar for mitt eget liv, min egen hverdag.

Jeg øker min egen-styrke ved å kunne definere meg som:

selvbehandlende cancerianer.

Kjapp-kjeks

Her fikk jeg en oppskrift fra Flyvende Tallerken, via Facebook.

Den er både kjapp å lage og goooo.

Velbekomme.

Super-raske Ingefær-kjeks

av Flyvende Tallerken den 18. mai 2011 kl. 23:09

Super-raske Ingefær-kjeks

3,5 dl mandelmel

¼ ts salt

½ ts bakepulver

2 ts malt ingefær

1 ts kanel

5 ss rapsolje

3 ss yaconsirup

evt. 2 ss vann

Bland ingrediensene i en bolle. Deigen blir litt bløt. Settes med teskje på bakepapir.  Trykk dem lett med en gaffel. Stekes ves 175 grader i 8-10 minutter. Dra papiret over på rist og avkjøl kjeksen før servering, så blir de sprødere.

Variasjon: Kjeksen smaker også godt med andre krydder, evt med sitronskall eller med kakao og vanilje.

Line Bygland

 ·  · Del

Go morgen - "vel blåst".

Det er GOD MORGEN og jeg vil meddele et godt budskap. Hadde jeg tenkt.

Denne morgenen er tankene jordnære, uten store visjoner eller dype refleksjoner.

Vel blåst, rett og slett.

Likevel er det et godt budskap at gårsdagen var en gledens dag,  det var 17.mai. 

Alle hjerter gledet seg. Dagen strålte på alle måter.

Og jeg - ja, jeg hadde det bare godt fordi jeg hadde ingen smerter og kunne titte på tog, synge og gå, akkurat som alle andre!! 

Sant å si så har "våronna mi" i hagen medført en del smerter i form av støle muskler og muskelfester over hele ryggen den siste tiden før  17.mai. 

De første dagene i mai har jeg faktisk vært rimelig avhengig av "smerte-lindring".

Hvordan?

1) 30 min i Sauna på 50grader

2) påfølgende dusj før boble/massasjebad i ca 30 min og til sist

3) påføring av hvetekimolje på de "svimeslåtte områdene" før

4) en god, lang natts hvile og søvn på tempur-madrassen.

Hvis noen spurte meg om hva "BLÅ RESEPT" burde brukes til, så er mitt svar de 4 foregående punkt.

Jeg har gjennom alle mine sykeår så godt som helt unngått alt av kjemiske virkemidler for å lindre

smerter eller styrke søvn og hvile.

Erverv/innkjøp av "De fire punkt" har betalt seg for lenge siden.

Og det har gitt meg "rein lindring", hver gang.

Og jeg tør ikke tenke på hva det ville kostet, i kroner på off. helse-budskjett, og bivirkninger i egen kropp, om jeg skulle kompensert med medikamenter i samme omfang som jeg har hatt nytte av

de nevnte 4 punkt.  Huff, da vil jeg kunne gremmes.....

Opriktig talt.

Og det skal man jo alltid være.
Klarer du virkelig.... har jeg mottatt en del spørsmål om.

Neida -
>jeg makter ikke kombinasjonen cottage cheese og linfrøolje - grusom smak uten andre tilsettinger.
  for jeg hiver innpå 3 ss ren linfrøolje nesten hver dag.
>jeg er ikke konsekvent i en type diett
   for jeg setter sammen kost av Middelhavsmat, indisk/asiatisk mat, økologisk mat, raw-food og
   ph- balansert næring.
>jeg kan ikke være stri-konsekvent på bekostning av hyggelig sosiale måltider,
  for er jeg gjest, eller har jeg gjester forsøker jeg å tilpasse så godt som mulig uten stor stå-hei.
>jeg følger ikke perfekt de rette oppskrifter (jeg har lest mange kokebøker m stor interesse og følger
  ingen av dem prikkfritt),
  for jeg plukker frem aktuelle ingredienser og "mekker mat" ut i fra lyst, nysgjerrighet og forsøks-trang,
  dvs her serveres aldri to like retter.
>jeg er ikke helt uten smerter hver eneste dag,
  for jeg må forsøke å forstå hva hver eneste smerte er et kjennetegn for, hva de kommer av.
>jeg er ikke like sprudlende glad og optimistisk hver dag,
  for det finnes ikke solskinn uten skygger .-)

Neida-
> jeg er på ingen måte noen "perfekt cancerianer" for jeg lever et levende liv,
    for det ville jeg være livredd om det var alldeles prikkfritt i forhold til alle lure "må-er" og/eller
    "burd-er".
> jeg setter ikke høye mål å strekke meg etter som kan knekke tålmodet,
    for jeg har til tider mer enn nok med å "leve et kvarter av gangen" med alt hva det innebærer akkurat
    da.
> jeg kjemper ikke imot kreften som en slags indre motstand eller frykt,
   for jeg lever med  den og kjenner at jeg lever NÅ, og vil fortsette med det så lenge som rå.

Det er jo egentlig veldig fint at motstand og reaksjoner arter seg svært ulikt fra menneske til menneske.
Det betyr at "MIN VEI" likevel er grei nok, for meg.

Kunsten å finne egne krefter .-)

Flott at slikt som dette nå etterhvert kommer over norske skjermer, vil jeg si.


Schrödingers katt 05.05.11

Tankens kraft er sterkere enn vi tror. Ved hjelp av teknikker som meditasjon og visualisering, er det mulig å tenke seg frisk fra sjukdom? Programleder Hanne Kari Fossum viser vei til våre skjulte krefter. (Vi beklager at dette programmet mangler tekst, og jobber med å rette feilen)

Programmet er kun tilgjengelig i Norge.

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/734678/ 

Når skal vi lære?

PÅ egne, og på helsemyndighetenes vegne, blir jeg skamfull ved å ha oversett gammel kunnskap som nå foreligger på nett, takket være Hans Petter Jacobsens hederlige innsats.

Morsomt og lærerikt å kunne titte i vedlagte linker fra Hans Petter.

Lucas Helsekost: Innledning: "Helse Helhet og Miljø med økologisk vegetarmat, riktig ernæring og mosjon. Om Fredrik Lütkens arbeide i Bios, Bios stiftelse, Bios venn..."

Hva er helsekost - slik det ble beskrevet i 1950-åra;

http://lucashelsekost.blogspot.com/p/bios.html

Og om følgende kunnskap hadde fått slå rot, da den jo faktisk fantes:

http://lucashelsekost.blogspot.com/2011/05/riktig-kosthold-antas-forebygge-kreft.html

Tenkte jeg det ikke?

Jovisst.
Jeg tenkte. Og jeg har tenkt og tenkt, i krok og sving.

Helt fra 1975, da jeg første gang var på Radiumhospitalt sammen med min venninne for å besøke hennes mor. Da tenkte jeg: lurer på når jeg blir pasient her.
Hver gang, når i årenes løp har passert det sykehuset - så har  tanken gjentatt seg; når blir jeg pasient der tro?

I 1993 - ble jeg det. Pasient på Radiumhospitalet.
Og senere har jeg "selvfølgelig funnet" alle bivirkninger av all behandling jeg har "blitt utsatt " for, som jeg har håpet skulle hjelpe. Dvs - behandlingen jeg har mottatt håp om at "problemet mitt"/kreften kunne fjernes. Håp om at prolbemet bare skulle opphøre.

I alle de år har jeg OGSÅ tenkt: Jeg skal bli 84 år, basta.

OG SÅ skjedde det noe; første gang jeg fortalte onkologen nettopp det(at jeg skulle bli 84 og ikke ville dø av bi-virkninger i mellomtida), svarte han med
det sjel-utløsende lege-utsagnet: 
"Ja, med den grunnholdning du har så klarer du nok det du!"


Takk, Ole Chr. Andersen, onkologen på SiV - fra det tidspunkt har det "skjedd ting".

Jeg har søkt, tenkt, lest og lett.

Og jeg har nå et liv jeg neppe kunne drømme om, men som jeg langsomt har ftatt mer og mer del i ved egne "tros-handlinger".  Alle disse handlingene handler i sum om å
tro på at det er mulig for meg selv å gjøre livet mitt ganske så godt å leve. Det har gitt bl.a. grunnlag for innholdet i denne bloggen min .-)

OG legevitenskapen våkner, den våkner meget langsomt , men i Schrödingers katt på NRK1, den 28.4.2011 ble følgende presentert:


http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/732681/


Ta en titt på det programmet, og følg neste program i dag, 5.5.2011.  .-)


Go fornøyelse.


Og igjen: tusen takk til en av leserne mine som gav meg tipset :-)