Ny MR-maskin , men hvilken forbedring?

 MR-kontroll –  til mer skade enn gavn?

Var til MR igår; noe de sa skulle ta «en halv time som vanlig» ...ble til at det var forsvunnet en hel time enda jeg ble sluppet ut.

Og maskinen var ny.

Enda en gang en ny maskin; 

hvorpå jeg håpet på mindre støy, kjappere teknisk fotografering, musikk på øret, bedre luft.

Men nei, istedet ble det «som før»;  

Hodet skulle legges oppi ei form, dvs at min hals var for kort til å få "musikk-klokker" på, hm; ikke enkelt å forlenge halsen  for anledningen nei.

Så da ble det sov-i-ro i ørene istedet + noen puter, som før.

Likevel var støyen mer voldsom enn før, enda mer tidkrevende fotografering, enda tørrere luft og enda mer risting i selve bordet jeg ligger på. Og en ting til: enda mer stråling!!

Den gjør at jeg kjenner ordentlig oppvarming i området der jeg blir fotografert.

Jeg kjenner stråling/strømninger nedover beina og ut i armene og opp i hodet – etterhvert som fotograferingen pågår.

Blir nummen i både hender og føtter og ør i hodet.

Varmen blir påtagende. Heldigvis hadde jeg fått avvist et teppe som ble lagt over meg før jeg ble rulla inn.

Jeg puster gjennom munnen, men blir umiddelbart ubehagelig tørr i munnen. Puster gjennom nesa, og da blir jeg jammen tørr bak i ganen og kanalen opp til nesa! Det har jeg ikke kjent makan til før. Godt det finnes sanger-tips om å små-tygge på tunge-spissen for å øke spytt-segresjonen for fukting.

Man har jo ingen reell tidsfølelse når man er inni maskinen, men da jeg slapp ut så var klokka rusla en time frem fra da jeg ble lagt inn. I sannhet en "drøy halvtime", vil jeg si.

Denne gangen var det ingen radiograf som "forsnakket seg" , ei heller noen som forklarte hvorfor de også denne gang kjørte meg frem og tilbake og holdt på så lenge.

Men etter forlengst å mista oversikt over hvor mange ganger jeg har vært inni der,så har jeg "kjentmannsprøven" og fant greit veien til garderoben og kom meg i klærne.

Og så fikk jeg tusla meg ut av det der «forferdelsens hus» og satt meg i bilen.

Jeg hadde «sikra meg» med nytrukket grønn te(med vann fra kafeen i 1.etg), 70% sjokolade og en skive rest av nista, til å «forfriske meg på» på hjemveien.

Dro på kor-øvelsen, men også det med diverse utfordringer pga den påfallende lemsterhet jeg kjente i kroppen. T.o.m. å synge var stritt.

Påfølgende natt:

det murrer i hele kroppen, bein og armer er «fulle av mark og småstein som smerter»

Jeg får ikke sove. Og kjenner at MR-maskinen har invadert meg på ubestemt tid. Den dritt-sekken(MR-maskinen ny og fin), tenker jeg, og tar meg et realt, natlig boblebad med Olivia badesalt, kjøpt på apoteket . (Det er salt fra Dødehavet med Olivenolje i)

Og det GJØR SUSEN.

Ha, ha; MR-dritten har tapt.

Jeg legger meg og sover godt resten av natta.

Herlig frelst av boblebadet.

I dag: Livet er igjen toppers – det går videre og kroppen er helt med. Slik jeg syns er - ja, det er toppers.

Men MR-kontroller? Hva er vitsen? Gjør den meg mere syk?

Nei, hvorfor skal jeg holde på med det spetakkelet der så ofte som de der inne ønsker det ? 3-4 ganger i året har de ment som «forsvarlig».

Nei, jommen er det slutt på det nå gitt. Ihvertfall ikke så ofte, nei. 

Nå får jeg bare  bestemme meg for det, på en bestemt måte ; minimum av slike kontroller her etter. 

Jeg må ha det klart for meg til jeg skal snakke med onkologen neste gang.

Og MR-maskinen; hva var det som var "så meget bedre" med denne nye utgaven? For hvem var den bedre?

Kreft og fedme - felles årsak?

Dr. David Servan-Schreiber tar for seg en omfattende redegjørelse om dette spørsmålet i boka "Kreft og "terrenget" ditt".

To trekk, som begge gjelder kreft og som gjelder fedme handler om to fenomen:

1)utskillelse av insulin

og

2) sammensetningen av fettet vi spiser.

Lavglykemisk indeks/lavkarbo-mat gjør to ting:

1)reduserer cellevekst i eksisterende tumorer

2)reduserer fettvev i muskler

Dr .Serven-Schreiber forteller om flere ulike forsøk gjort ang. Dette. F.eks. Reduserte Amerikanerne fettforbruket med hele 11% i perioden 1976- 2000. Men likevel økte fedmen, og skadene ved fedmen, blant Amerikanerne.

Dvs «det amerikanske paradoks».

Mengden fettvev hos amerikanske barn under ett år økte også, til det dobbelte, i perioden 1970 – 1990; Serven-Schreiber viser til Gerard Ailhaud sin kommentar til dette: «For barn mellom 6 og 11 mnd kan du ikke legge skylden på McDonald´s, småspising, fjernsynstitting og manglende fysisk aktivitet!» sitat slutt.

Dermed ble MELKENS INNHOLD satt i fokus.

Hva er det som er endret? Før 1950 ble alle dyr fóret med frodig gress – følgelig ble alle melkeprodukter, egg og kjøttprodukter rike på Omega-3-fettsyrer.

Etterspørselen etter slik mat ble stor og dyrene ble tatt inn ,satt under intens avl og gitt mais, soya og hvete som de viktigste bestanddeler i fóret. Disse næringskildene innholder lite Omega- 3, men mye Omega -6.

Omega-3 og Omega-6-

fettsyrene er viktige for mennesker fordi menneskekroppen ikke produserer disse selv.

Vi trenger begge deler, men manglende likevekt av disse øker betennelser, koagulasjon, fett- og kreftceller.

Særtrekk ved Omega-6: holder på fettcellene, og gjør dem rigide. De sørger for koagulasjon og betennelse når det skjer skade utenfra, og stimulerer produksjonen av fettceller helt fra vi blir født.

Særtrekk ved Omega -3: bidrar i utviklingen av nervesystemet, til fleksibilitet i celle-membranen og sørger for å redusere betennelse. De bidrar også til å begrense produksjonen av fettceller.

Oppsummering:

Kroppens helse er direkte forbundet med forholdet mellom omega-3 og omega-6, at vi selv foretar et balansert inntak.

Det at dyrene de siste 50 år har blitt fóret «industrielt» , samt at de også er behandlet med hormoner som østradiol og zeranol for kjappere bli fete og slakteklare, ødelegger melk og mat vi tidligere kunne dra full ernæringsmessig nytte av.

Et av de få bestanddeler i det vi spiser fra dyreriket som kanskje har en kreftbekjempende virkning, er fettstoffet CLA(conjugated linoleic acid).

CLA finnes hovedsakelig i ost, men bare dersom den er laget på melk fra dyr som har beitet på gress.

Hm, ja- da er det ikke vanskelig å foretrekke ØKOLOGISK MAT

heretter.

Og det er altså denne balansen i kostholdet som har endret seg mest de siste 50 årene. (fritt sitert etter Servan-Schreiber s. 113)

Jeg - en bondedatter.

Jeg - en bondedatter.

Født i 1954 – i Lågendalen. Det året mine foreldre overtok mors hjemgård.

Der var ku,gris og høner. På jordene ble det avlet høy(timotei),korn og poteter.

Her var rotgrønnsaker, løk,kål og urter til eget forbruk. Her fantes en relativt stor og innholdsrik frukthage. Før krigen var her også lin-produksjon og fremstilling av lin-tøy-stoffer, et omfang som på den tid var å anse som brukelig størrelse. Min oldemor var meget driftig i lin-håndtering, som var å definere som «hennes spesiale», mens oldefar drev som sko- og seletøy-maker og smed som «hans spesiale». Slektshistorien forteller om «bredd-fulle fat av næringsrik og variert mat».

Så kom 10-året da teknologien gjorde sitt inntog i landbruket.

I 1954 var allerede den første traktoren på plass, likeså det første treskeverket til kornet samt «Sleperen» dvs stråkutteren som ble koblet på traktoren. Den skilte halm og korn . Det var lettvint; «en mann» ( som oftest mor) sto bakpå å knytta igjen og vippet av, striesekkene med korn etterhvert som de var fulle. Halmen føyk rett ut bak. Jeg husker alle de «lettelsens sukk» over hvor fort gjort det nå var blitt med treskinga.

Like «fornøyelig lettvint» var det å kunne henge på en liten belte-gående «sak» bak på traktoren, slik at en og en potet-rand ble pløyd opp samtidig som potetene ble spredd ut og omkring. Lettvint å bare kunne gå å plukke dem opp uten hakke. 

Levende dyr og levende mat.

Etterhvert som laet (låven der høyet ble oppbevart gjennom vinteren) ble tomt – husker jeg forventingene til «vår-slippet». Har man opplevde et riktig vårslipp av kuer ,kviger og kalver, så har det siden aldri vært mulig å gå mot vår uten å identifisere ekte vårfornemmelser, og da hos alt levende vesen. Kveget lærte meg det da jeg var barn.

Fortsatt var slakt av dyr en manuell og møysommelig prosedyre. En lokal slakter kom til gårds for å hjelpe til at alt gikk riktig for seg, både humant overfor dyra og hygienisk overfor matproduksjonen. Blodtapping, vask, henging, partering og nedsalting; alt i riktig rekkefølge og til riktig tid.

Oppbevaring var et sentralt kapittel i gårdsdriften:

rengjøring og vedlikehold av kjeller-rom, strie-sekker, salt-holker m.v. var et «være eller ikke være» om man skulle holde det fritt for mus og alt annet «utøy». Koking av glass til bruk for all hermetisering av diverse frukt og grønnsaker , var et omfattende sesong-arbeid.

Melkerom i tilknytning til fjøset, med innlagt vann, var nesten som en en sensasjon å regne, like etter krigen. (Så var da vårt bruk ett av de to første i Lågendalen, med elektrisk varmtvannsbereder innstallert. Dette fordi min bestefar satt i E-verk-styret og var nysgjerrig på hvordan slik ny-vinning kunne være til nytte. Den andre ble innstallert hos et annet E-verk-styre-medlem.) På den måten kunne melka avkjøles med kaldt vann rennende over dunken, umiddelbart etter melking. Og kjørlene kunne like umiddelbart rengjøres i kokt vann.

De fatale endringene:

Produksjonsøkning ble et spørsmål, rasjonaliseringsmulighetene gav rom for mere. Større produksjon. Mer avkastning. Mindre svinn. Og da kjøleskap og fryseboks etterhvert ble «allemannseie», så ble alt omkring oppbevaring av mat, meget forenklet og det frigjorde betydelig med tid.

Myndighetene lokket og stimulerte til endringer:

1. All melk skulle pasturiseres og selges i forseglede flasker. Etterhvert ble det forbudt å selge melk/fløte mm, direkte fra bruket.
2. Egg skulle gjennomlyses for kontroll (og bedre holdbarhet), og bare unntak tillot direktesalg i relativt små mengder.
3. Fullgjørdsel-fabrikken til Hydro kom i full virksomhet, og bruk av natur-gjødsel ble betegnet som miljø-synd pga lukt. Det ble et problem hvor man så skulle gjøre av dyre-ekskrimenter osv. Nabo-klager på lukt ble legitimt og måtte følges.Kunstgjødsel var offesielt betegnet som «fullgodt», faktisk som bedre, enn natur-gjødsel for jorda.
4. Dyrefóret ble industrielt produsert som «kraftfór», bestående av mais, soya og ulike tilsetninger f.eks. av hormoner som skulle fremme produksjonsøkning. Dvs raskere dyr til slakt og mer melk pr ku.
5. Omlegging av driften, til frilandsgartneri ble subsidiert. Forutsetningene om bruk av sprøytemidler for bedre kvalitet og holdbarhet på produktene, var udiskutable. Hva dette gjorde med jord-kvaliteten, var å anse som utidig spørsmål.

Bondens dilemma:

Når jeg høsten 2010 samtaler med mine foreldre, to gamle bønder, om hvordan dette var, så fremkommer mye sårhet.

Om ungdomsentusiasmen, om å kunne være «jordens barn», bygge jorden.  Det handlet om lange dager. Døgnet rundt, uka rundt, året rundt.

Om pågangsmotet til å legge om driften, rive driftbygninger, bygge nye, vedlikeholde maskinparken, og fremfor alt produsere mat som livgivende og næringsrikt.

Det handler i stor grad om alle betenkningene oppover i tiden. Alle spørsmålene som ble stilt til kontroll-instansene, men som ble imøtegått med at «de hadde oversikten , ikke bekymre deg du».

Om hvordan man blir underlagt offesielle bestemmelser om hva som er «godkjent» og «riktig».

Om bondens egen følelse omkring temaet; gift er gift og kan aldri bli noe annet.

Og «tukling med naturen kan aldri bli til noens gavn over tid.»

Resultat:

Så sitter vi da, med ferdigprodusert og/eller «halvfabrikata» som er:

1. stinne av E-stoffer, for holdbarhetens, og utseendes, skyld
2. stinne av smakstilsetninger, fordi de naturlige smak-og næringsstoffene er blitt borte under fabrikasjonen.
3. Fettstoffer og antioksidanter som er blitt fjernet, eller mildest talt blitt bragt i stor ubalanse
4. tilført raffinert sukker og salter for å kunstig øke volum/vekt på produktet.

Det er mitt liv jeg lever.

Nå som cancerianer.

Er en del av «den uforklarlige epidemien».

På daglig jakt etter ekte «anti-cancer-mat» dvs økologisk mat.

Fordi

jeg vil kjenne at jeg lever et levende liv, på livgivende mat.

Nøtterøy, 1.februar 2011

Ingebjørg Thorsen

selvbehandlende cancerianer.

GRØNN TE HINDRER ANGIOGENESE.

Angiogenese

er medisinsk uttrykk for : nydanning av blodårer, viktig både for normal sårtilheling og ved utvikling av kreft. Skal en kreftsvulst vokse ut over ca. 1 millimeter størrelse, må kreftcellene lykkes i å sende kjemiske signaler slik at det vokser inn små blodårer til svulsten, for å gi tilgang på oksygen og næringsstoffer.

Dette var et et lite utdrag kopiert fra Store Medisinske Leksikon på nettet.

For oss, selvbehandlede cancerianere, er det et hovedmål å hindre nydanning av blodårer, altså å hindre angiogenese.

Grønn te hindrer invasjon i vev og angiogenese: D. Servan-Schreiber forklarer det med at den vokser i særlig fuktige områder og inneholder flere polyfenoler som kalles catechiner. En av disse, EGCG (epigallocatechin gallate) er blant næringsstoffene som bidrar best til å redusere at kreftceller danner nye blodårer. EGCG-molekylet ødelegges under gjæringsprosessen i produksjon av svart te, men finnes i store mengder i te som ikke er gjæret – altså i grønn te.

EGCG-molekylet :

-sprer seg gjennom de tynneste blodårer

-gir næring til hver eneste cellevekst

-legger seg på cellens overflate og blokkerer bryterne(«mottakerne») som skal gi startsignal for nye celler (også kreftceller) begynner invasjon av nabovev

-blokkerer startsignalet for produksjon av nye blodårer

-hindrer betenneslesfaktorer i å etablere nye tumorer

-eliminerer giftstoffer i kroppen (fordi den aktiverer enzymer i leveren som fjerner toksiner fra 
  kroppen)

Og : virkningen blir enda bedre dersom det kombineres med andre molekyler fra asiatiske matvarer , f.eks. soya.
Grønn te fra Japan inneholder mer EGCG enn grønn te fra Kina.

Rådet som Servan-Schreiber gir, med støtte i ulike studier på pasienter i Japan, er at

vi bør innta minst tre- fem kopper grønn te hver dag.
La grønn te trekke i 5-8 min, helst 10 min. Den bør drikkes innen en time, fordi polyfenolene forsvinner etter to timer. Dvs ferdigtrukket grønn te bør ikke oppbevares.

Og psst; den kan altså meget vel kombineres med maten vi spiser.(spesielt asiatisk mat med mye cumin/gurkemeie/pepper/ingefær). Men det skal jeg skrive mer om i en annen bolk.

Skål!

Hvitt mel og sukker - nesten som "Russisk rullett" for oss Cancerianere

 Hvorfor er sukker og hvitt mel så galt?

Sitat fra Serven-Schreiber s 105:

«Mat som øker glukosenivået i blodet raskt, for eksempel sukker eller hvitt mel, omtales som mat med høy «glykemisk indeks». Når vi spiser slike matvarer, utskiller kroppen øyeblikkelig en dose insulin for å hjelpe glukosen i å trenge inn i cellene. Sammen med insulinet utskilles også et annet molekyl som kalles IGF(insulin-growth factor) som skal stimulere cellevekst. Sukker gir altså næring til vevet og bidrar til at det vokser raskt. Insulin og IGF har også en annen virkning, de bidrar til betennelsesfaktorer som også stimulerer cellevekst og fungerer som gjødsel for tumorer.»

Folkelig talt: Insulinet og IGF-molekylet omdanner hvitt mel og sukker til glykose , som gjør ekstreme skader i kroppens celler.

I tillegg har vi fått en enorm endring i mat som er tilført «industriell glucose» allerede før vi spiser den.

F.eks. Fruktosesirup fra mais, en blanding av fruktose og kunstig fremstilt glucose.I følge Wikipedia går også Sukrin inn i kategorien "industirelt fremstilt glucose". 

Dvs at når konsentratet fjernes fra sin opprinnelige sammenheng (det er fruktose i alle frukt) og blandes med glukose, kan ikke kroppens egenproduserte insulin greie å styre det uten at det skjer skader. Det blir en overbelastning og fruktosen blir giftig.

De praktiske rådene fra David Serven-Schreiber er som følger:

Velg Matvarer etter deres glykemiske indeks:

Høy glykemisk indeks:                         Lav glykemisk indeks:

(bør unngås)                                        (kan brukes mye)

Hvitt el. Brunt sukker,                                                 Naturlige søtningsmidler,

honning,sirup, lønnesirup,                                         agavenektar (ekstrakt fra

glukose og fruktose                                                    kaktussevje),stevia (fra en

                                                                                       plante fra Stillehavet), xylitol

                                                                                       (ekstrakt fra barken til bkjørketreet),

                                                                                       mørk sjokolade (minst 70 % kakao)

Hvitt mel, hvitt brød, hvit ris,                                    Helkorn, brød bakt med flere korn-

overkokt hvit pasta, muffins, bagels,                       typer, brød bakt på surdeig. Ris: brun

croissanter, riskaker ris,                                             basmatiris el thairis. Pasta: kokt

                                                                                       al dente (helst helkornpasta),

                                                                                       quinoa, havre, hirse, bokhvete.

Poteter, særlig potetmos (bortsett fra                       Linser, erter, bønner, søtpoteter, yam.

den skjeldne typen Nicola)

Cornflakes, Rice krispies og de fleste                      Havregryn, musli, Ali-Bran,

andre hvite el søte frokostblandinger                       Special K.

Syltetøy og gele, frukt kokt i sukker,                       Frukt i sin naturlige form, særlig

frukt i sirup                                                                   blåbær,kirsebær, bringebær. Disse

                                                                                        regulerer sukkeret i blodet (bruk

                                                                                        agave som søtningsmiddel).

Søte drikker, industrifremstilte                                 Vann med sitron, timian eller salvie.

fruktsafter, leskedrikker

                                                                                        Grønn te (uten sukker, el med agave)

                                                                                        Denne teen bidrar aktivt i kampen mot  

                                                                                        kreft. 

                                                                                        Ingefær trukket i kokt vann,gjerne med

                                                                                        sitron-dråper oppi. (Go blod-renser)

Alkohol (unntatt til måltidet)                                    Et glass rødvin pr dg til måltidet.

                                                                                       Hvitløk,løk,sjalottløk; når dette

                                                                                       blandes i annen mat, bidrar det til å

                                                                                       holde insulinnivået nede.

Naturens søtningsmidler

Naturens søtningsmiddel

David Serven-Schreiber viser til forskerne ved University of Sydney,

men jeg gjengir kun hovedtrekk med egne ord:

1. Agavenektar : ekstrakt fra katussevje. 3 ganger søtere enn hvitt sukker. Likevel er den fire til fem ganger lavere GI enn honning.
2. Akasiehonning: lav glykemisk indeks(GI) dvs ca 30 mot annen honning som har GI på mellom 60 og 80.
3. Kokos-sukker: GI på ca 35, ligner vanlig sukker i utseende.

Men obs: om alle disse tre søtningsmidler har lav glykemisk indeks, så er de samtidig høykalorimat. Overforbruk vil føre til både vektøktning og høyere triglyseridnivå i blodet.

4)Xylitol- ekstrakt fra barken til bjørketreet(«Bjørke-søt»),har sterk søtningseffekt, men bare en tredjedel av kaloriene til andre typer sukker. Det får verken blodsukkeret eller insulinnivået til å øke, og det er det eneste sukkeret som man har sett kan redusere faren for hull i tennene.

6. Sukrin: Erythritol, null GI, 100% naturlig, finnes bl.a. I frukt, står det på pakken. Tannvennlig og trygt for diabetikere. Sjekk: sukrin.no

I Wikipedia sies som følger: Erytritol markedsføres i Norge under navnet Sukrin. Det brukes som bordsøtningsmiddel og i næringsmiddelindustrien. Kategori:Sukkeralkoholer ...som videre beskrives som følger: «Sukkeralkoholer, også kjent som polyoler, er en molekylgruppe som ligner sukkerarter, men hvor dobbeltbindingen mellom oksygenatom og karbonatom er byttet ut med en hydroksylgruppe. Sukkeralkoholene betraktes som søtningstoffer, og mange av dem har egne E-nummer. De fleste sukkeralkoholer finnes i naturlig tilstand, men konsentrasjonen av disse er som regel så lave at det som regel ikke er lønnsomt å utvinne disse. I stedet framstilles sukkeralkoholene fra naturlige sukkerarter gjennom reduksjon med hydrogen under høyt trykk, med nikkel som katalysator.

Disse søtningsmidlene absorberes langsomt og ufullstendig, noe som fører til at vann holdes igjen i tarmen. Konsumering av større mengder sukkeralkoholer kan derfor ha lakserende virkning.»

Min konklusjon: Heretter blir Sukrin liggende; jeg vil foretrekke bjørkesøt/Xylitol,kokos-sukker og Agavenektar. Sukrin er jo i realiteten bare som «E-stoffer» å regne, og smakløst er det også. Jeg føler meg lurt av alle anbefalinger om bruk av Sukrin fremfor f.eks. Fruktose (som er hva Fedon Lindberg anbefalte).

Jaja, vi får bare prøve oss – og lære oss. Lykke til du og.

Grønt drikke - grønn juce.

Vi skriver januar og årstiden appelerer ikke like sterkt til salatspising. Det er vanskelig å få i meg tilstrekkelig med rå, grønne grønnsaker. Her er løsningen min på det.

Skylt fersk spinat, broccoli, tomat, eple, rosenkål...

Alt puttes i og kjøres i Juceren...

saften kommer klar til å drikke....

og rett i glasset med det.