Pensjonsreform for Uføre...

Interessant å se hva som foregår omkring Pensjonsreformen også her hjemme. (Ikke bare i Frankrike o.a. land).
Alle kan være enig om at dette er komplisert. For oss alle.
Her bare noen "viktige stikkord" slik det kan sees for meg som bruker/ufør.

1. Ønsket om å komme i arbeid har vært konstant fra første sykedag.(som var februar 2001; nå skriver vi des. 2010)
2. Helbreden og arbeidsførheten ble mer og mer redusert omvendt proposjonalt med medisinsk behandling. Samtidig som jeg medførte store utgifter i helsevesen og trygdevesen - ble jeg dårligere.
3. Nåværende månedlig stønad/inntekt er beregnet/opptjent etter full opptjeningstid bl.a. ved 20 år som mellomleder/leder i kommunalt sosialt- og barnevern. (inkl opplæringsansvar for de nye særlovene fra 1993) Jeg har formell fagkompetanse på plass, samt div tilleggskompetanse på høgskolenivå mht økonomi,administrasjon,ledelse. I tillegg kvalifikasjon som faglig veileder.
4. I løpet av siste 2 år, intenst siste 12 mnd, er jeg tilbake og klar for faktisk noe sysselsetting utenfor heimen. Alt sammen finansiert av egne midler. Store øk. kostnader, men likevel ikke i nærheten av hva "de offentlige behandlingskostnadene i sykeårene" har vært.
5. Søknad om arbeid? Kvinne, 56 år, 10 år ute av arbeidslivet og dog fortsatt diagnose kreft - hvem tør tilby en arbeidsavtale? Som tidl. leder m/ansettelsesansvar ville jeg vegret meg. Ikke for at jeg ikke ville imøtekomme arb.søkeren, men pga begrensningene og mulige belastninger m "usikker arbeidskraft i sårt tiltrengte stillingshjemler". 

Erfaring: Jeg har ved to forskjellige henvendelser presentert meg ved lokalt trygdekontor/lokalt NAV o med min bakgrunn og hensikt. Min tanke var: uansett burde jeg kunne klare å ta fatt på noen saksbunker, avhjulpet arbeidspresset. Reslutat: Verken saksbehandler på min fødselsdato eller noen leder eller mellomleder var ledig for dialog, verken på dagen eller på flere måneder. Har senere ringt i håp om å komme i dialog med en "egna leder" - men "desverre ikke tilgjengelig". 

Oppsummering: Jeg oppfatter at Velferdskassa må redusere de løpende utgiftene. Det er forståelig.

Nå har jeg med egne øyne sett, og egen kropp opplevd, de ekstreme behandlingskostnadene som samfunnet dekker - uten noen kritisk vurdering av de helsemessige konsekvenser for den enkelte pasient.

Fra Statens side forsøkes slike kostnader redusert med innstramming på det enkelte sykehusbudsjett.Også dette uten konsekvensutredning.

Det neste er å se på løpende utbetalinger til livsvarige uføre; enkelt å vurdere reduksjon på månedlig utbetaling . Dvs  redusere inntekta til den enkelte mottaker. Det gjenstår å se hvilke konsekvensutredning som faktisk vil bli gjort.

Min konklusjon pr dagsdato: Selve fenomenet å redusere inntekta til uføre medfører nødvendigvis ikke enklere sysselsetting av denne gruppen.  Da nivået på den enkeltes uførepensjonen faktisk er beregnet ut i fra individuell opptjening etter reelle arbeidsår og pensjonsinnbetaling, blir en slik reduksjon å anse som offentlig godkjent robberi av de uføre.

Min Påstand: En reell endring i Velferdstatens overforbruk både kan og må begynne i en annen ende; nemlig å konsekvensmåle utgifter og praksis omkring legemiddelbruk. 

Kjemiske medikamenter = kjemisk invasjon i menneskekroppen.

Jeg er selvfølgelig glad for medisinsk hjelp som har gjort det mulig å leve frem til i dag. Men det er utrolig deilig nå å ha sett "nye muligheter" som gjør konvensjonelle medisiner overflødige.

På hylla ligger nå , for kuriositetens skyld, en stabel som følger:

Zanidip 10 mg

Simvastatin 20 mg

Nitromex 0,5 mg

Paralgin Forte (NB har inntatt kun en enste tabl av slik art i hele sykehistorien)

Afipran 20 mg (stikkpiller)

Medrol 16 mg

Dermovat 0,05% krem (mot ekstrem hudallergi på hendene gjennom mange år)

Følgende hormonpreparat:

Aromasin 25 mg (tidligere også brukt: Zoladex, Nolvadex, Aredia og Arimidex.)

Og selvfølgelig ligger Bondronat på hylla – det ble lagt der etter at

tannlegen identifiserte begynnende tannløsingsfare ,  i 2007.

Aromasin, som den siste, ble lagt på hylla 1.des.2009. Dvs jeg har vært uten alle disse i mer enn ett år pr dags dato.

Har dessuten fått rekvirert Faslodeks, som jeg har liggende i kjøleskapet. 

I overenstemmelse m legene på Radiumh og med min fastlege Leif Harald Brevig her på Nøtterøy, lar jeg denne medisinen fortsatt bli liggende inn til videre.

Jeg velger å fortsette bruk av B17 og ph-balansert kosthold.

Jeg kan henvise til  mine innlegg perioden juni - sept 2010 mht bivirkninger jeg nå er kvitt.

Det har vært en omfattende "avgiftnings- og ren-gjøringsjobb" for igjen å bringe kroppen i balanse. Krevende og møysommelig gjennom 12 mnd.

Det er grunn til å sannsynliggjøre at det skjer vel så mange dødsfall pga bivirkninger av medisiner enn det dør av selve kreft-sykdommen.

Men bevare meg vel hvor godt og riktig det nå kjennes!

Hvetekimolje - til hjelp mot arr/hudskader.

Det var hos Kyrre Fagerås på Slemmestad, se www.blibra.no at jeg ble oppmerksom på
Hvetekimolje som et "lite orakel".

Operasjons-arr skaper brudd i energibaner i kroppen.
I mitt tilfelle var det oppstått  "klumpete søm" og jeg hadde til tider plagsomme stramme-smerter
ved noen bevegelser.

Etter ett år med nokså kontinuerlig smøring hver kveld;   er arr-skader jevnet seg så godt som helt ut og jeg har ikke noe ubehag eller stramming-smerter ved bevegelser.

Hvilke type hvetekim-olje hjalp Kyrre meg  å finne frem til. Den typen som passer for meg løser opp "kort-slutninger", men andre typer kan skape nye "kort-slutninger".
Forstå den som kan - jeg har bare erfart at det har gitt meg god hjelp å bruke den hvetekimolje som funka
for meg.

Legemiddelverket gav nytt vedtak...

Medio nov 2010 mottok jeg fornyet vedtak med tillatelse til import av B17 til eget forbruk, for enda ett
kalenderår.

Vedtaket har to primære vilkår;
Det ene at en lege påtar seg det fulle "doseringsansvar" og det andre at Legemiddelverket fraskriver
seg ethvert ansvar for mulige komplikasjoner ved bruk av dette legemiddelet.

Jeg er fornøyd og har stadig bedrende helsesituasjon.

Og for å sitere min "doseringsansvarlige lege" Roald Strand, som sa: "og så er det jo både fantastisk og
helt utrolig at en kropp med så mye medisinske ødeleggelser har restituert seg så mye som det du kan
vise til".

Jahh - det føles som et under.

Oksidativt stress.

Oksidativt stress ;
utdrag  fra journalist Kristin Straumsheim Grønli på forskning.no
Sitat:

"Når kroppen forbrenner oksygen, produserer den frie oksygenradikaler som biprodukter - såkalte frie radikaler. Blir det for mye av disse stoffene, kan de skade celler, proteiner og arvestoff. Dette kaller  vi oksidativt stress.

Antioksidantene er kroppens eget forsvar mot radikalene, og utgjøres blant annet av kroppens enzymsystemer. Kroppen produserer selv antioksidanter, og man vet ikke ennå om det hjelper på helsa å tilføre antioksidanter via kostholdet.

Forskere tror imidlertid at det kan være sunt å spise matvarer med mye antioksidanter. I dyreforsøk er det for eksempel vist at antioksidantrike matvarer kan ha gunstige effekter på sykdommer relatert til oksidativt stress."

Fra artikkelen til journalist Kristin Straumsheim Grønli på 
forskning.no datert 1.juli 2004.

Egne kommentarer må da bli:

Kroppens enzymsystemer styrker altså kroppens egne antioksidanter. 
Og styrker dermed immunforsvaret. 
Hvis dette ikke funker som det skal, så forbrenner vi oksygen istedet 
for å styrke oksygentilførselen rundt i hele kroppen. 

Som Canserianer blir det derfor for meg avgjørende å fremme 
den frie oksygentransporten i kroppen. 
Det blir avgjørende  å lære meg hvordan jeg gjør dette for/i min kropp. 

Derfor har jeg så stor hjelp av å stadig lære nytt om 
ernæring, fysisk og psykisk trening.


At jeg først nå har funnet artikkelen jeg refererte til over, gjør at 
jeg undres veldig over hvorfor "ingen" 
(les: leger/sykepleiere-  behandlingspersonell) aldri har nevnt 
noe av dette for meg når jeg har stilt spørsmål om det.
Pr i dag er jo faktisk "Oksidativt stress" for gammelt nytt å regne.

Gjennom det siste kalenderåret har jeg likevel "famlet og lett - 
og funnet" frem til en rekke egen-tiltakjeg kan gjøre 
for å hindre Oksidativt stress.

Og på det året har jeg oppnådd utrolige resultat og 
har nå det jeg vil kalle "en god helse".

Kake-Mons og diett?

Går det an for de av oss som er særs glad i kaker å leve på diett?

Ja, det går godt an, men du må lære deg å "fikse og trikse" litt med oppskrifter.

Noen praktiske tips:

1. Jeg tør påstå at de fleste kakeoppskrifter er overdimensjonert med sukker. Bytt ut sukkeret med andre søtningsstoffer; min erfaring er at det holder med en samlet halvering i søtnings-mengde.
2. Andre søtninger; avhengig litt av type bagst , men jeg tenker ca halv mengde med sukring + bittelitt økologisk rørsukker (hvis den skal serveres gjester) og en knivsodd stevia (og/eller Agar-agar). Istedet for øk.rørsukker bruker jeg ofte heller en liten dæsj med "Bjørkesøt" fra Life/Helios.
3. Egg- jeg bruker så lite egg til vanlig at jeg etterhvert har tillatt meg å følge oppskrifter mht egg. Det er mulig å bruke egg-erstatnings-pulver, men bagsten blir gjennomgående tyngre da.
4. Unngå hvitt mel - heter det i mange dietter; Jeg bruker finmalt spelt gjerne iblanda sammalt spelt med ca halv mengde. 
5. Vanilje, anis, koriander og muskattnøtt , og selvfølgelig kardemomme, ingefær og kanel  er smakstilsetninger jeg anvender mye.  F.eks. er det spennende å lage spelt-vafler med "variasjoner av nevnte tema".  Kanskje har du noe annet smakfult krydder i skapet også?
6. Krem og fløte lar seg greit bytte ut med de forskjellige soya-fløte-varianter som finnes; Menkomel/wipping er anvendelig til mye.
7. Snøfrisk-ost er velegna til kakefyll/krem når du har tilsatt f.eks. ren vanilje el økologisk vaniljesukker. Eksempelvis som krem på gulrotkake.
8. Sjokolade: Jeg bruker "70%mørk sjokolade", som finnes i alle butikker. Ok til å raspe dryss over "wipping-krem" og grei å varme opp. Rå-sjokolade er selvfølgelig "sunnere", men ofte mer arbeid å få tak i. (Må bestilles via internett).
9. NB - døyv aldri en søt-trang uten å tenke salt. Jeg bruker nesten alltid en drøy knivsodd med havsalt i alle såkalt søte kaker.  Det er fordi den søt-trangen vi har nok har direkte sammenheng med syrenivået i blodet. Det betyr at man da trenger havsalt som beste "rensemiddel"/stabiliseringshjelp.  (psst; som man snakker om å runde av smaken med litt sukker i middags-sauser, kan man trygt tenke avrunding av smaken med litt havsalt i søt-mat.)
10. Smør og olje til baking: Cocos-fett/olje er velegna til kakebagst. Dvs Delfia-fett (og delfia-kake) er slettes ikke så galt likevel! (bare bytt ut sukkermål m "halv søtning" (se over). )  Usalta Meierismør er det beste smør du kan bruke (unngå margarin o.l.)  Bruk usalta fordi vi ikke har holdepunkt for at de bruker rent havsalt i salting av smør. Raps-olje til baking er det beste alternativ av andre oljer, til denne bruken.

SÅ ER DET BARE Å TA FRAM KAKEOPPSKRIFTENE DU ELSKER; Bruk hodet og prøv deg frem slik at det blir morsomt etterhvert.

OBS; Jeg forsøkte å gjøre kransekake med å bytte ut vanlig melis MED sukrin-melis. Jeg gjør det aldri igjen. Så kransekake blir heretter enten med vanlig melis (kanskje litt mindre mengde) - eller så blir det IKKE kransekake.  Så noen ganger må man også vurdere /konkludere slik. 

Appetitten - et mål i seg selv!

Budskapet: "legg om kosten så får du bedre helse" har noe for seg. Det bringer bud om noe lurt, noe godt til deg og meg.

Det finns mange filosofi-retninger, som kanskje også synes noe motstridende, og som  fort kan  dytte oss inn i ubehaget med å måtte "velge en tro". Hvem skal jeg tro på.

Og sist, men ikke minst; de fleste av oss ER jo fornuftige og  vet jo vel å prioritere "sunn kost" så mye vi kan få det til.  Og å gjøre endringer skaper usikkerhet og følelse av krav om å mestre noe i tillegg til det jeg allerede har å streve med.

Men har du en bitteliten spire av lyst til å "bedrive miljøarbeid i egen kropp" så har du en nysgjerrighet som et meget bra utgangspunkt.

Her er noen tips til sjekk-punkt i diett-jungelen:

1) Hva bør jeg unngå? - tenk; er det noe jeg kan redusere med fordel?
2) Hva bør jeg ha mer av? - tenk; er det noe jeg kan fokusere opp ?
3)Søt-behovet mitt? - tenk; hva skjer om jeg "hiver innpå " litt rent havsalt og drikker vann istedet?
4)Hva med det som det anbefales å spise mye av - som jeg egentlig ikke er vant med? - tenk; om jeg spiser litt så er det et godt skritt for eget miljø i min kropp, litt og litt om gangen.

Og så et par sannheter:
5) Det er de små, riktige valgene som gjelder - som gir resultat over tid.
6) Appetitten og matlysten  - du kommer ingen vei uten å pleie den.

Og kommer du så langt at du begynner å titte på de ulike diett-forslag så skal du ikke la
deg forbause over å finne noen fellestrekk i alle diett-teorier. 


Lykke til med jakten på de fellestrekkene som gavner deg.