MR-kontroll – til mer skade enn gavn?
Var til MR igår; noe de sa skulle ta «en halv time som vanlig» ...ble til at det var forsvunnet en hel time enda jeg ble sluppet ut.
Og maskinen var ny.
Enda en gang en ny maskin;
hvorpå jeg håpet på mindre støy, kjappere teknisk fotografering, musikk på øret, bedre luft.
Men nei, istedet ble det «som før»;
Hodet skulle legges oppi ei form, dvs at min hals var for kort til å få "musikk-klokker" på, hm; ikke enkelt å forlenge halsen for anledningen nei.
Så da ble det sov-i-ro i ørene istedet + noen puter, som før.
Likevel var støyen mer voldsom enn før, enda mer tidkrevende fotografering, enda tørrere luft og enda mer risting i selve bordet jeg ligger på. Og en ting til: enda mer stråling!!
Den gjør at jeg kjenner ordentlig oppvarming i området der jeg blir fotografert.
Jeg kjenner stråling/strømninger nedover beina og ut i armene og opp i hodet – etterhvert som fotograferingen pågår.
Blir nummen i både hender og føtter og ør i hodet.
Varmen blir påtagende. Heldigvis hadde jeg fått avvist et teppe som ble lagt over meg før jeg ble rulla inn.
Jeg puster gjennom munnen, men blir umiddelbart ubehagelig tørr i munnen. Puster gjennom nesa, og da blir jeg jammen tørr bak i ganen og kanalen opp til nesa! Det har jeg ikke kjent makan til før. Godt det finnes sanger-tips om å små-tygge på tunge-spissen for å øke spytt-segresjonen for fukting.
Man har jo ingen reell tidsfølelse når man er inni maskinen, men da jeg slapp ut så var klokka rusla en time frem fra da jeg ble lagt inn. I sannhet en "drøy halvtime", vil jeg si.
Denne gangen var det ingen radiograf som "forsnakket seg" , ei heller noen som forklarte hvorfor de også denne gang kjørte meg frem og tilbake og holdt på så lenge.
Men etter forlengst å mista oversikt over hvor mange ganger jeg har vært inni der,så har jeg "kjentmannsprøven" og fant greit veien til garderoben og kom meg i klærne.
Og så fikk jeg tusla meg ut av det der «forferdelsens hus» og satt meg i bilen.
Jeg hadde «sikra meg» med nytrukket grønn te(med vann fra kafeen i 1.etg), 70% sjokolade og en skive rest av nista, til å «forfriske meg på» på hjemveien.
Dro på kor-øvelsen, men også det med diverse utfordringer pga den påfallende lemsterhet jeg kjente i kroppen. T.o.m. å synge var stritt.
Påfølgende natt:
det murrer i hele kroppen, bein og armer er «fulle av mark og småstein som smerter»
Jeg får ikke sove. Og kjenner at MR-maskinen har invadert meg på ubestemt tid. Den dritt-sekken(MR-maskinen ny og fin), tenker jeg, og tar meg et realt, natlig boblebad med Olivia badesalt, kjøpt på apoteket . (Det er salt fra Dødehavet med Olivenolje i)
Og det GJØR SUSEN.
Ha, ha; MR-dritten har tapt.
Jeg legger meg og sover godt resten av natta.
Herlig frelst av boblebadet.
I dag: Livet er igjen toppers – det går videre og kroppen er helt med. Slik jeg syns er - ja, det er toppers.
Men MR-kontroller? Hva er vitsen? Gjør den meg mere syk?
Nei, hvorfor skal jeg holde på med det spetakkelet der så ofte som de der inne ønsker det ? 3-4 ganger i året har de ment som «forsvarlig».
Nei, jommen er det slutt på det nå gitt. Ihvertfall ikke så ofte, nei.
Nå får jeg bare bestemme meg for det, på en bestemt måte ; minimum av slike kontroller her etter.
Jeg må ha det klart for meg til jeg skal snakke med onkologen neste gang.
Og MR-maskinen; hva var det som var "så meget bedre" med denne nye utgaven? For hvem var den bedre?
