Snakker om de små betyninger.
Jeg sitter her ved Mac-en, med puls-klokka montert, godt plassert i kontorstolen og med mulig blikksleng
utover landskapet.
Pulsen var over 100 da jeg monterte klokka....uff, uten at jeg hadde gjort noen videre nevneverdige gjøremål, hadde bare forflytta meg litt, tråkka riktignok litt på en stepp-apparatet først.
Så sitter jeg her ...og puster. Langsomt. dypt. Og kjenner godt etter hvordan jeg kan gjøre en form for indre puste-bevegelser i overkroppen. Så lange og langsomme åndedrag jeg får til.
Det gjør utrolig godt.
Og pulsen nærmer seg ned på 90. Men spretter opp så snart jeg forsøker å tenke hva jeg skal skrive.
På en intensiv 10-min konsentrert pusteøvelse; hørte klikket som varslet puls under 90 kun 3 ganger. Og da kjente jeg en så akutt gledesfølelse at den umiddelbart spratt opp til over 90 igjen :-((
Dvs pulsen blafrer og slår meg ned i stolen el. sofaen når den blafrer for høyt.
Elendig saker dette.
Men dette har jeg da erfart før?
Jan 2009: da var jo statusen : kronisk hvilepuls på ca 100, i tillegg hadde jeg angina-plager og gikk på beta-blokker. Jeg KLARTE jo dengang å vikle meg langsomt ut av det !
NÅ derimot; har jeg jo "bare" høy puls fordi jeg puster og beveger meg med varierte og stadig litt merkelige smerter i overkroppen.
Da er jo høy puls heller et sunnhetstegn må vite.
Jada, det er tungt fordi jeg må ta hensyn til det i forhold til alle gjøremålene mine. Gjøremålene må begrenses både i omfang og hyppighet. Dvs en liten fysisk handling og så hvile.
Men jeg vet jo hvordan jeg nå bare må lage meg et daglig treningsprogram - og bruke pulsklokka, stepp-apparatet og ergometersykkelen helt målretta og bevisst.
For jeg skal ta tilbake hvilepuls på ca 80 og aktivitetspuls på 90-95 og treningspuls på 100-125; og mer når jeg trener kondisjon.
Og visst skal jeg tilbake til statusen jeg sist målte i jan/feb 2011: Jeg jogga 5 km på 20 min!!!
Og muskelkraften? JO den skal jeg like så nidtidig og målretta plukke til meg igjen...etterhvert som pulsen tillater det. Yes!.
Og en gang til: hvorfor all denne galskapen nå?
Jeg har to hovedhendelser som "min forklaring":
1) 1 dose hormonbehandling, etter "krav" fra onkologen, ga meg et skikkelig svimeslag i mars/april,
som jeg forsøkte å balansere ut så kjapt jeg kunne. Men en del hofte-smerter bl.a., ble hengende ved.
2) Jeg valgte atlasprofilax-justering og oppnådde umiddelbart postiv virkning mht hofteplager ,benlengde og nakkeplager.....men har altså nå fått en skikkelig re-konstruksjons-prosess igang i hele overkroppen.
og den har tappa meg kjappere og grundigere, enn hva jeg har klart å registrere.
Men nå har jeg lagt veien. Og den saken er grei.
Og så er MORALEN: PASS GODT PÅ KONDISJONEN OG MUSKELKRAFTEN. Du trenger den mer enn du aner når du møter på "det minste" av fyskisk krøll.
Jeg sitter her ved Mac-en, med puls-klokka montert, godt plassert i kontorstolen og med mulig blikksleng
utover landskapet.
Pulsen var over 100 da jeg monterte klokka....uff, uten at jeg hadde gjort noen videre nevneverdige gjøremål, hadde bare forflytta meg litt, tråkka riktignok litt på en stepp-apparatet først.
Så sitter jeg her ...og puster. Langsomt. dypt. Og kjenner godt etter hvordan jeg kan gjøre en form for indre puste-bevegelser i overkroppen. Så lange og langsomme åndedrag jeg får til.
Det gjør utrolig godt.
Og pulsen nærmer seg ned på 90. Men spretter opp så snart jeg forsøker å tenke hva jeg skal skrive.
På en intensiv 10-min konsentrert pusteøvelse; hørte klikket som varslet puls under 90 kun 3 ganger. Og da kjente jeg en så akutt gledesfølelse at den umiddelbart spratt opp til over 90 igjen :-((
Dvs pulsen blafrer og slår meg ned i stolen el. sofaen når den blafrer for høyt.
Elendig saker dette.
Men dette har jeg da erfart før?
Jan 2009: da var jo statusen : kronisk hvilepuls på ca 100, i tillegg hadde jeg angina-plager og gikk på beta-blokker. Jeg KLARTE jo dengang å vikle meg langsomt ut av det !
NÅ derimot; har jeg jo "bare" høy puls fordi jeg puster og beveger meg med varierte og stadig litt merkelige smerter i overkroppen.
Da er jo høy puls heller et sunnhetstegn må vite.
Jada, det er tungt fordi jeg må ta hensyn til det i forhold til alle gjøremålene mine. Gjøremålene må begrenses både i omfang og hyppighet. Dvs en liten fysisk handling og så hvile.
Men jeg vet jo hvordan jeg nå bare må lage meg et daglig treningsprogram - og bruke pulsklokka, stepp-apparatet og ergometersykkelen helt målretta og bevisst.
For jeg skal ta tilbake hvilepuls på ca 80 og aktivitetspuls på 90-95 og treningspuls på 100-125; og mer når jeg trener kondisjon.
Og visst skal jeg tilbake til statusen jeg sist målte i jan/feb 2011: Jeg jogga 5 km på 20 min!!!
Og muskelkraften? JO den skal jeg like så nidtidig og målretta plukke til meg igjen...etterhvert som pulsen tillater det. Yes!.
Og en gang til: hvorfor all denne galskapen nå?
Jeg har to hovedhendelser som "min forklaring":
1) 1 dose hormonbehandling, etter "krav" fra onkologen, ga meg et skikkelig svimeslag i mars/april,
som jeg forsøkte å balansere ut så kjapt jeg kunne. Men en del hofte-smerter bl.a., ble hengende ved.
2) Jeg valgte atlasprofilax-justering og oppnådde umiddelbart postiv virkning mht hofteplager ,benlengde og nakkeplager.....men har altså nå fått en skikkelig re-konstruksjons-prosess igang i hele overkroppen.
og den har tappa meg kjappere og grundigere, enn hva jeg har klart å registrere.
Men nå har jeg lagt veien. Og den saken er grei.
Og så er MORALEN: PASS GODT PÅ KONDISJONEN OG MUSKELKRAFTEN. Du trenger den mer enn du aner når du møter på "det minste" av fyskisk krøll.
