Sider

onsdag 23. februar 2011

PLACEBO OG NOCEBO


Placebo og Nocebo.

Magnar Kleiven har behandlet disse temaene med entusiasme, i boken «ikke bland doktor´n borti helsa di»

Utgangspunktet er at tanken kan påvirke kroppen.

FØRST OM PLACEBO:

Kleiven beskriver hvordan «Fenomenet placebo» er brukt i forskning og mye om hvordan fenomenet er håndtert både innenfor legestanden og i samfunnet. Fenomenet kalles «placebo-effekten».
Det som er en smule paradoks er at det ikke anses som god forskning dersom en ikke tar med placebogruppen. Selv om svært mange avviser at troen på virkning er en virkning i seg selv, er det ikke god forskning dersom en ikke åpner for denne virkningen. Altså er det slik at på en side påstås det hårdnakket at troen ikke kan virke, men likevel tar en ikke sjansen på at det ikke virker.

Dette kaller vi helgardering, sier Kleiven.

Kleivens egen beksrivelse er: «Placebo er den fantastiske evne Vårherre har lagt ned i oss mennesker: Dersom vi er syke, men tror vi blir friske, har vi lettere for å  bli friske, enn om vi ikke tror vi blir friske. Så enkelt er det».

Han refererer til automobilproduksenten Henry Ford som sa: «dersom du tror at du greier det, eller tror at du ikke greier det, så har du rett».

Det vises til at ingen i verdenshistorien som noen gang har hatt suksess uten å ha tro på suksessen.
En av de største suksesser et menneske kan ha er å bli frisk av en alvorlig sykdom. Viljen til å bli frisk er viktigere enn alle andre medisiner, for det gjør noe med hele det store maskineriet som skal holde oss ved like. Medisiner er bare smøring på enkelte tannhjul. Smøring hjelper ikke i det hele tatt dersom ikke det er noe som driver tannhjulet. Drivkraften er oss selv. Sier lege Magnar Kleiven.

Placebo er ingen oppfinnelse, men oppdagelse. Første gang i 1811 og ble da definert som «behandling som behaget pasienten».

SÅ OM NOCEBO:

Kleiven beskriver Nocebo som følger:
«Dersom vi er friske, men tror vi blir syke, har vi lettere for å bli syke enn dersom vi ikke tror vi blir syke. Eller for å si det på en annen måte: Kunnskap om sykdom gir sykdom. Kan vi ikke snakke om andre ting enn sykdom, da? Det kan vi, men vi gjør det bare ikke.»

Han sier videre:
Placebo er evnen til å bli frisk dersom vi tror at vi skal bli friske.
Nocebo er motpolen til placebo.
Nocebo og placebo er som mørke og lys, yin og yang, kvinne og mann, bak og fram og opp og ned.


God Helse.


HELSE – hva er god helse og hvem har det?

Sosialmedisiner Per Fugeli bruker ordet Helsisme; om helse som en folkesykdom. Og spør videre; hvordan kan opptatthet av helse være en sykdom? Svaret er:
Fordi opptatthet av helse egentlig er opptatthet av sykdom.

Lege Magnar Kleiven  (i boka: Ikke bland doktor´n borti helsa di) tar utg.pkt i den alminnelige definisjonen av helse: «helse er fravær av sykdom».
Han mener den i vårt land er ekstra logisk «fordi alt som har med helsevesen å gjøre forbindes med mer eller mindre vellykket behandling av sykdom».

Eller «evnen til å mestre dagens krav»(Professor Peter Hjort)

Verdens Helseorganisasjon har følgende def.: «fullkommen fysisk, psykisk og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom».

Kleiven mener VHO-definisjonen er genial fordi
den appellerer til subjektiv opplevelse:
«Velvære. Om det er fysisk,psykiske eller sosialt er noe vi kjenner etter.Vi vurderer det selv.
Om fravær av sykdom kommer i tillegg er det jo fint, men verken nødvendig eller tilstrekkelig for god helse.»

Kleiven hevder videre at «Helse kan ikke måles i lengden på liv, men i bredden på smil. Helse går ikke rundt i hvite frakker, men i olabukser og foldeskjørt.».

Mens sykdom er noe vi får, mener han at helse er noe vi velger eller velger bort.

Resultatet av det er selvfølgelig at vi også må ta ansvar for vår egen helse.

Dermed er det kun ett menneske i verden som kan noe om min helse, og det er meg selv.
Det er bare jeg som kan bestemme når jeg føler meg som et helt menneske,
som kan se når jeg er hel; «hel+se». (sml Kleivens ordspill)

Følgelig er GOD HELSE alt som føles vel i egen tilværelse.
Det betyr at sykdom kan være sykdom, også en alvorlig sådan. Men det fratar meg ikke nødvendigvis mulighetene til å kunne leve et liv med god helse.
Slik jeg opplever det er det igrunn kun en eneste «ting» som svekker min helse.
Det er når kroppen forringes og svekkes av «kjemisk krigføring som kun er sykdomsfokusert».

Jeg skjønner at jeg, som cancerianer, nok kommer til å dø MED kreft.
Men hvis jeg fokuserer å ha god helse, så er det ikke like sikkert at jeg kommer til å dø AV kreft.
Da vil jeg nemlig ha sjansen til å leve et levende liv og kjenne god helse imens.
Og å gjøre mine forholdsregler .
Slik jeg fortsetter jo å kjøre bil, selvom jeg vet at det er en mulighet for å kunne omkomme i trafikkulykke. For jeg velger jo å ta mine forholdsregler.