De siste dagene har vært preget av den tunge kroppsfølelsen, den som er resultat av god mat og såkalt late dager, men som ikke slår ut på vekta. Likeledes den underliggende trangen til å sovne så snart jeg lente meg litt bakover i en stol el. sofa. Følelsene som handler om en sammenblanding av stølhet og smerter har skapt en viss treghet i de hjemlige fysiske bevegelser.
Det var forresten denne beskrivelsen som gjorde meg nysgjerrig og drev meg til å ta blodanalysen i går.
Resultatene jeg fikk der stemmer godt med det ovenfor beskrevne.
Men jeg tar grep. Og YESS - i dag klarte jeg igjen å jogge 5 km (dvs ei halv mil det) på 20 min igjen!
Jeg forsøkte forleden dag - da klarte jeg drøyt 4,5 km på 30 min .
Litt små-trening hver dag har i dag ført til det resultat jeg syns det er storveis å kunne skryte av. Hæli!
Det stemmer at jeg måtte streve litt for å få det til i dag. Men det gikk.
Kroppsfølelsen? Baaaare godt.
Sinnsstemningen og selvfølelsen? Det er deilig å kjenne at jeg rår over min egen kropp og tilværelse. :-)
PRESENTASJON-jeg er 54-modell,kvinne,sosionom og har bak meg 18 år med kreft - og er fortsatt livsglad og optimist. Det begynte m brystkreft-operasjon som gravid, i 1993, og fortsatte m spredning til skjellett, som medførte 100% uførtrygd fra 2001. Jeg har en lang historie, men har aldri vært i så fin form som det siste halv-annet-året; pr mai 2011. Men det har imidlertid IKKE gjort seg selv. Mitt motiv er å spre entusiasme til andre med kreft, stå på, det nytter.
