Oppmerksomhet om EGEN PUST.

Jeg leser for tiden om hvor viktig OPPMERKSOMHET OM EGEN PUST er for overlevelse. For å redusere egen følelse av hjelpeløshet.

Kort oppskrift:
Sitt godt med støtte i rygg. Føttene i gulvet.
Pust inn - kjenn etter hvordan det føles
Pust ut - og kjenn.
Kjenn på følelsen når du har pustet ut all luft. 
Da er det nemlig livsgnisten som driver deg til neste inn-pust.
Bevisstgjør deg hvordan energi-strømmene drives stadig bedre i kroppen.

Servan-Schreiber gir tips om: gjør den øvelsen f.eks. 10 min
og kanskje etterhvert 2 x 10 min pr dg. -
Etterhvert kan treningsøkten utvides til 20 min , til 30 min - evt flere ganger om dagen. 

Det er en øvelse i å finne ro innover. Og til å la den sunne energien finne sine baner og gjøre sin jobb. Helt selv.

Du er dermed IKKE LENGER HJELPELØS . Du spiller på lag med kroppen. Det er herlig å oppdage.

En klem.

Fikk følgende  go-ord via facebook i dag:

En klem er ikke bare deilig, den er livsviktig. 

En klem kan lindre smerte og dårlig humør.

 Gjøre den lykkelige lykkeligere og den mest trygge, mer trygg. 

Klem føles godt, og overvinner frykt. 

Løsner spenning og gir mosjon. 

Vi skal strekke oss om vi er små og bøye oss om vi er høye. 

En klem skader ikke miljøet. 

Det sparer energi og krever ikke noe utstyr.

 En klem gjør en glad dag gladere og en umulig dag mulig.

.....dermed er det bare å ønske deg en god klemme-dag :-)

Fantastisk ski-tur i dag.

Endelig , snaue 3 uker etter faslodex-injeksjonen, var ski-turen igjen ledig, jevn og god. Uten «kjemiske sperre-følelser» i muskler og skjelett.

De siste 3 dager har jeg våknet uthvilt og opplagt om morgenen, uten hetetokter og smerter som stjal søvnen om natta. Deilig. Den ene injeksjonen med «kjemisk krigføring» føles å ha sluppet taket.

Kroppsfølelsen er igjen god.

Jeg kjenner likevel en ydmyk og avventende holdning til hvordan denne gode balansen kan opprettholdes.

Det gjør seg ikke selv. Her finnes ingen lettvintheter når man begir seg ut på det å være "selvbehandlende Cancerianer". Usikkerheten forblir en evig følgesvenn.

Likefullt handler det om en indre ro, nøktern kunnskaps-tilegnelse så langt jeg har forutsetninger for, og en tro på egne valg av løsninger.

Mitt program er sammensatt og handler om daglig bevissthet og målrettethet.

Det handler altså om naturens cellegift B17, om balansert ph-verdi på 8, om variert og rikt sammensatt kosthold med jevne måltider, om variert trening, pusteøvelser og hvile.

Jeg vet hva jeg driver med og har en ydmykhet i forhold til alle de mulighetene og hjelperne jeg møter i min vei.

Jeg er heldig som kan støtte meg til hjelpere, enten de er kledd i  hvite frakker,sliten dongri,eller går i rosa Cloggs..

Positiv grunnholdning og støttende råd gir en uvurderlig energi og motivasjon.

Stor takknemlighet og velvære preger mine dager.


Ski-turen i dag ble som en "personlig gull-runde" i disse VM-tider. .-)