Hvitt mel og sukker - nesten som "Russisk rullett" for oss Cancerianere

 Hvorfor er sukker og hvitt mel så galt?

Sitat fra Serven-Schreiber s 105:

«Mat som øker glukosenivået i blodet raskt, for eksempel sukker eller hvitt mel, omtales som mat med høy «glykemisk indeks». Når vi spiser slike matvarer, utskiller kroppen øyeblikkelig en dose insulin for å hjelpe glukosen i å trenge inn i cellene. Sammen med insulinet utskilles også et annet molekyl som kalles IGF(insulin-growth factor) som skal stimulere cellevekst. Sukker gir altså næring til vevet og bidrar til at det vokser raskt. Insulin og IGF har også en annen virkning, de bidrar til betennelsesfaktorer som også stimulerer cellevekst og fungerer som gjødsel for tumorer.»

Folkelig talt: Insulinet og IGF-molekylet omdanner hvitt mel og sukker til glykose , som gjør ekstreme skader i kroppens celler.

I tillegg har vi fått en enorm endring i mat som er tilført «industriell glucose» allerede før vi spiser den.

F.eks. Fruktosesirup fra mais, en blanding av fruktose og kunstig fremstilt glucose.I følge Wikipedia går også Sukrin inn i kategorien "industirelt fremstilt glucose". 

Dvs at når konsentratet fjernes fra sin opprinnelige sammenheng (det er fruktose i alle frukt) og blandes med glukose, kan ikke kroppens egenproduserte insulin greie å styre det uten at det skjer skader. Det blir en overbelastning og fruktosen blir giftig.

De praktiske rådene fra David Serven-Schreiber er som følger:

Velg Matvarer etter deres glykemiske indeks:

Høy glykemisk indeks:                         Lav glykemisk indeks:

(bør unngås)                                        (kan brukes mye)

Hvitt el. Brunt sukker,                                                 Naturlige søtningsmidler,

honning,sirup, lønnesirup,                                         agavenektar (ekstrakt fra

glukose og fruktose                                                    kaktussevje),stevia (fra en

                                                                                       plante fra Stillehavet), xylitol

                                                                                       (ekstrakt fra barken til bkjørketreet),

                                                                                       mørk sjokolade (minst 70 % kakao)

Hvitt mel, hvitt brød, hvit ris,                                    Helkorn, brød bakt med flere korn-

overkokt hvit pasta, muffins, bagels,                       typer, brød bakt på surdeig. Ris: brun

croissanter, riskaker ris,                                             basmatiris el thairis. Pasta: kokt

                                                                                       al dente (helst helkornpasta),

                                                                                       quinoa, havre, hirse, bokhvete.

Poteter, særlig potetmos (bortsett fra                       Linser, erter, bønner, søtpoteter, yam.

den skjeldne typen Nicola)

Cornflakes, Rice krispies og de fleste                      Havregryn, musli, Ali-Bran,

andre hvite el søte frokostblandinger                       Special K.

Syltetøy og gele, frukt kokt i sukker,                       Frukt i sin naturlige form, særlig

frukt i sirup                                                                   blåbær,kirsebær, bringebær. Disse

                                                                                        regulerer sukkeret i blodet (bruk

                                                                                        agave som søtningsmiddel).

Søte drikker, industrifremstilte                                 Vann med sitron, timian eller salvie.

fruktsafter, leskedrikker

                                                                                        Grønn te (uten sukker, el med agave)

                                                                                        Denne teen bidrar aktivt i kampen mot  

                                                                                        kreft. 

                                                                                        Ingefær trukket i kokt vann,gjerne med

                                                                                        sitron-dråper oppi. (Go blod-renser)

Alkohol (unntatt til måltidet)                                    Et glass rødvin pr dg til måltidet.

                                                                                       Hvitløk,løk,sjalottløk; når dette

                                                                                       blandes i annen mat, bidrar det til å

                                                                                       holde insulinnivået nede.

Naturens søtningsmidler

Naturens søtningsmiddel

David Serven-Schreiber viser til forskerne ved University of Sydney,

men jeg gjengir kun hovedtrekk med egne ord:

1. Agavenektar : ekstrakt fra katussevje. 3 ganger søtere enn hvitt sukker. Likevel er den fire til fem ganger lavere GI enn honning.
2. Akasiehonning: lav glykemisk indeks(GI) dvs ca 30 mot annen honning som har GI på mellom 60 og 80.
3. Kokos-sukker: GI på ca 35, ligner vanlig sukker i utseende.

Men obs: om alle disse tre søtningsmidler har lav glykemisk indeks, så er de samtidig høykalorimat. Overforbruk vil føre til både vektøktning og høyere triglyseridnivå i blodet.

4)Xylitol- ekstrakt fra barken til bjørketreet(«Bjørke-søt»),har sterk søtningseffekt, men bare en tredjedel av kaloriene til andre typer sukker. Det får verken blodsukkeret eller insulinnivået til å øke, og det er det eneste sukkeret som man har sett kan redusere faren for hull i tennene.

6. Sukrin: Erythritol, null GI, 100% naturlig, finnes bl.a. I frukt, står det på pakken. Tannvennlig og trygt for diabetikere. Sjekk: sukrin.no

I Wikipedia sies som følger: Erytritol markedsføres i Norge under navnet Sukrin. Det brukes som bordsøtningsmiddel og i næringsmiddelindustrien. Kategori:Sukkeralkoholer ...som videre beskrives som følger: «Sukkeralkoholer, også kjent som polyoler, er en molekylgruppe som ligner sukkerarter, men hvor dobbeltbindingen mellom oksygenatom og karbonatom er byttet ut med en hydroksylgruppe. Sukkeralkoholene betraktes som søtningstoffer, og mange av dem har egne E-nummer. De fleste sukkeralkoholer finnes i naturlig tilstand, men konsentrasjonen av disse er som regel så lave at det som regel ikke er lønnsomt å utvinne disse. I stedet framstilles sukkeralkoholene fra naturlige sukkerarter gjennom reduksjon med hydrogen under høyt trykk, med nikkel som katalysator.

Disse søtningsmidlene absorberes langsomt og ufullstendig, noe som fører til at vann holdes igjen i tarmen. Konsumering av større mengder sukkeralkoholer kan derfor ha lakserende virkning.»

Min konklusjon: Heretter blir Sukrin liggende; jeg vil foretrekke bjørkesøt/Xylitol,kokos-sukker og Agavenektar. Sukrin er jo i realiteten bare som «E-stoffer» å regne, og smakløst er det også. Jeg føler meg lurt av alle anbefalinger om bruk av Sukrin fremfor f.eks. Fruktose (som er hva Fedon Lindberg anbefalte).

Jaja, vi får bare prøve oss – og lære oss. Lykke til du og.