Sider

fredag 18. februar 2011

Å spise PÅ seg kreft og å spise AV seg kreft...

Det er heftig tema om dagen , til og med norske myndigheter har "strammet opp" i sine generelle råd.
De våger imidlertid ikke å gå til "klingen av problemet". Til det er Matvare-næringen for dominerende.

Overfor en kropp som fortsatt er uten symptomer på kreft, skal man da også være forsiktig med å
løfte pekefinger og å moralisere over hva man bør, ikke bør, spise.

Men norske myndigheter kunne med stor fordel gått inn å styrt matvareindustrien på noen punkt:
1) strengere og klarere retningslinjer om lovlige tilsetningsstoffer i maten
2) strengere og klarere retningslinjer mht ødeleggende bearbeiding av mat (ikke bare hygiene)
Og så var det spørsmålet om hvorfor det er så aldeles umulig å stimulere til økologisk landbruk, al over, da.

Hadde jeg visst det om mat i 1993, som jeg vet nå, så ville jeg utvilsomt valgt å
kutte ut sukker, hvetemel, mais, svinekjøtt, meierivarer umiddelbart etter at jeg fikk vite at jeg hadde kreft første gang.
Og jeg ville spist mer av hvitløk, løkprodukter, gurkemeie, pepper, linfrø og linfrøolje, olivenolje fra første stund.

Men nå når jeg lever MED kreft så er det klart at man ikke kan spise "av seg" kreft igjen.
Men man KAN spise slik at man ikke fórer tumoren.
Man KAN spise slik at terrenget for kreften blir utarmet.

Og jeg har utvilsomt erfart gjennom en litt langvarig "jule-nytelses-periode" at det
faktisk ikke er verdt det - det å la seg friste til "søppel-inntak". Det er som "å gjødsle" for tumoren.