Jeg har kreft. Kreft kan man dø av , eller kreft dør man som regel av.
Men Legemiddelindustrien - har de til hensikt å "knekke koden" for hva som skaper kreft?
Deres hovedanliggende er å "holde kreft igjen" , dempe symptomer. Godt? Javisst.
Veldig godt, - om det bare ikke hadde skapt alle de bivirkninger som gjør at folk dør "i pinsel og plage" av bivirkningene medisinene gir.
Første cellegift kur , til å begynne med ok. Det kjennes greit. Og jeg tenker: Dette skal
jeg klare.
Kvalme? Ikke noe problem -
det finnes det piller, værsågod.
Hodepine og temperatur-svingninger? -
en ny pille.
Blodprøvene viste stadig ok resultater, dvs de var helt på grensen slik at jeg slapp blodoverføring pga. blodplater, svake hvite blodelegemer m.m. Heldig var jeg, i forhold til det ihvertfall.
Senere: Det man kan identfisere som senskader av cellegift, og neppe kan være noe annet:
Immunfarsvar ; dvs at jeg sveipet opp enhver bakterie eller hvert virus jeg var borti og ble helt "slakt" og gikk til legen som via reseptblokkene rekvirerte :
div antivirale kurer eller antibiotikakurer.
Kribling i kroppen , kontinuerlig og økende smertefullt, - legene (jeg har vært hos mange), men alle hadde den felles reaksjonen:
tilbud om beroligende, smertestillende eller noe å sove på.
Ekstrem tørr og tynn hud, sprekkdannelser og etterhvert kontinuerlig sår-plager. -
respet på kortison-salver av ymse slag, som aldri viste effekt.
Kontinuerlig hormonbehandling -
for å holde kreften i sjakk:
Ovenfor nevnte plager bare økte, som årene gikk.
Og kreften? spredde seg langsomt samtidig som bivirkningene forsterket seg :
Høyt blodtrykk -
da sier legenE ; det er naturlig, du må jo være til tider ganske nervøs.
Etter flere år med høyt blodtrykk ( gj.snitt 170 over 115) -
da får du få blodtrykksdempende og etter div utredninger; beta-blokkere.
Tiltagende Angina-plager;
nitroglycerin. Den virket alltid umiddelbart.
Allergi-plager av en type "ekstrem-allergi på hendene"; etter flere år å ha kommentert det overfor onkologen sier han, stresset og oppkavet som han var:
"kan du ikke få noen til å hjelpe deg med det da?"
Så en "kanossagang" via indre-medisnere -
som tilbød andre medikamenter som skulle dempe plagene/symptomene på bivirkningene. Men aller mest mente de at jeg kunne ha nytte av "noe å sove på" så det ihvertfall ikke svekket nattesøvnen for mye.
Men hver gang jeg takket nei til medisiner: smertestillende, beroligende eller noe til å sove på, så var legen ferdig. Jeg gikk hjem "med uforrettet sak" og måtte leve med mine plager fortsatt.
Til sist ble jeg rekvirert til en kvinnelig hudspesialist;
hun rekvirerte umiddelbart den sterkeste kortisonsalva Dermovat som hadde effekt på de ekstreme plagene jeg i 6 år gikk med på hendene.
KONKLUSJON:
Legene, skolemedisinen, jevnt over
har virkelig ingenting annet å stille opp med mot bivirkningsplager, enn nye medikamenter. "Du kan jo prøve denne da".
Dr. John R. Virapen beskriver meget begripelig hvorfor det er slik.
Jeg kan velge: skal jeg dø av bivirkninger eller skal jeg dø av kreft?
Nei for tenk; jeg vil leve lengst mulig med minst mulig ubehag.
Og det må jeg visst ta hånd om og sørge for selv.
