Sider

mandag 1. november 2010

Tannhelsen før og nå;

Tannlegen er vel den eneste jeg har opplevd med "oppriktig interesse for syre/base-situasjonen i kroppen".

Når jeg nå kom til års-kontrollen titter han på bildene, snur seg, titter å sier: hva i all verden driver du med?

Jeg hører til "amalgam-generasjonen"; så alle spor av tidligere tiders "berverks-industri" er den samme.
Jeg er fri for hull nå, slik jeg har klart å være det i voksen alder.

Derimot gjelder det benstrukturen og tannfestet. Kort fortalt:

  1. gropene ved tannfestene har stabilisert seg og er ikke å anse som verken faretruende eller urnomale sett i forhold til alder.
  2. Ingen blødningsproblemer
  3. tannfestene og hele tannkjøtt-strukturen har en "riktig farge" og vitner om alminnelig friskhet.
Tja, det er meget annereldes enn den faretruende situasjonen for få år siden da tannlegen uttrykte sterkt bekymring for alvorlig skader etter skjelettmedisinen Bondronat, som medførte stor tannløsningsfare. 

Plutselig er hele "tannhistorien" endret til å anse som "alminnelig vedlikeholdsaffære" etter alderen og dømme. 

Og det er det.

Det er en herlig situasjon for en som vokste opp med total tannlegeskrekk og som har vært preget av det hele livet.
Nå er tannlegebesøk bare en fornøyelse. Plutselig.