Hva er det som foregår? - kroppen min?
Høyre ribbens-bue...og galle-smerten. Eller er det noe med leveren eller nyrene kanskje?
Jeg gikk til fastlegen, fikk tatt blodprøver og rekvirert CT.
I går var jeg på CT.
Det å oppsøke lege for å få kartlaget hva "som er årsak til plagen" gjør at jeg selvfølgelig
begir meg ut i "usikkerhetens vandring".
Jeg gjør nemlig ikke slike henvendelser uten at jeg vet at svaret kan bli noe jeg ikke ønsker, mere kreft-sykdom i kroppen.
Samtidig gjør jeg det, henvender meg til lege, like mye , ja kanskje enda mer, for å få bekreftet at det finnes
"enkle forklaringer" på ubehaget.
Jeg har faktisk flere forklaringer, som jeg selv syns kan være logiske:
1) Jeg tar fortsatt B17, men nå kun 250 mg pr dg, som altså er naturens cellegift og som fungerer slik at den går inn i allerede eksisterende krefts-svulster (som jeg har i skjelletet) og "sprenger" dem. De går på en måte i oppløsning. Og da undrer jeg på hvor det blir av avfallet. Det er et mål å få dette ut av kroppen, men hvor raskt og greit kan jeg få det til?
2) Jeg bedriver fortsatt noe av mine avgift/utrensings-prosedyrer; kan det representere ekstra utfordring for galle,nyrer og lever......de er vel hovedorgan med "rense-oppgaver", er de ikke?
3) Det som var voldsom smerte er i ferd med å svinne; kan det være en slags "rehabiliterings-påkjenning" som nå går seg til?
4) Atlas-justeringen; den kom til å måtte representere "stadige treff" med "gamle lidelser" av kortere eller lengre varighet - var beskjeden jeg fikk da jeg tok det. Javisst, ja - jeg kjenner jo at det stadig er utfordrende å "huske på" at jeg nå kan gå oppreist uten smerte og slippe å halte fordi hofta ikke smerter...akkurat som om lut-ryggen og haltingen har blitt en vane som jeg må venne meg av med? Smerter bak i ryggen, mellom skulderbladene letner umiddelbart når jeg "husker på det" og retter meg opp. Hm.
Merkelig greier - det der med å skulle "hele en gammel kropp". Om jeg ikke har mål om å "bli ung å spenstig" så er det supert å få dagene til å fungere sånn tålig uten å måtte hele tiden bli heftet av udefinerbare smerter.
Nå får jeg vente å se. Skal til fastlegen i morgen å få avklart hvordan CT-resultat og blodprøver bør eller kan tolkes. Det er jo ikke helt sikkert vi ser det på samme måte heller. Uansett veldig ok å drøfte det med han da. Og superkjekt å kunne ha med Min Kjære til den konsultasjonen også.
Og så har hun på en måte rett, datteren min på 18, når hun sier:
"Ha - å bli helt frisk,mamma, det kan jo ikke du drømme om.....da har du jo ingenting å jobbe med da...."
(hihi: hun er et snev av bekymret nå hun er på trappene til å flytte ut av redet.....om at jeg ikke har noe å finne på da)
2) Jeg bedriver fortsatt noe av mine avgift/utrensings-prosedyrer; kan det representere ekstra utfordring for galle,nyrer og lever......de er vel hovedorgan med "rense-oppgaver", er de ikke?
3) Det som var voldsom smerte er i ferd med å svinne; kan det være en slags "rehabiliterings-påkjenning" som nå går seg til?
4) Atlas-justeringen; den kom til å måtte representere "stadige treff" med "gamle lidelser" av kortere eller lengre varighet - var beskjeden jeg fikk da jeg tok det. Javisst, ja - jeg kjenner jo at det stadig er utfordrende å "huske på" at jeg nå kan gå oppreist uten smerte og slippe å halte fordi hofta ikke smerter...akkurat som om lut-ryggen og haltingen har blitt en vane som jeg må venne meg av med? Smerter bak i ryggen, mellom skulderbladene letner umiddelbart når jeg "husker på det" og retter meg opp. Hm.
Merkelig greier - det der med å skulle "hele en gammel kropp". Om jeg ikke har mål om å "bli ung å spenstig" så er det supert å få dagene til å fungere sånn tålig uten å måtte hele tiden bli heftet av udefinerbare smerter.
Nå får jeg vente å se. Skal til fastlegen i morgen å få avklart hvordan CT-resultat og blodprøver bør eller kan tolkes. Det er jo ikke helt sikkert vi ser det på samme måte heller. Uansett veldig ok å drøfte det med han da. Og superkjekt å kunne ha med Min Kjære til den konsultasjonen også.
Og så har hun på en måte rett, datteren min på 18, når hun sier:
"Ha - å bli helt frisk,mamma, det kan jo ikke du drømme om.....da har du jo ingenting å jobbe med da...."
(hihi: hun er et snev av bekymret nå hun er på trappene til å flytte ut av redet.....om at jeg ikke har noe å finne på da)
