er tipset du får på bensinstasjonen.
Men det betyr ikke at vi sjåfører blåser i kondensproblemet.
Vi gjør hva vi kan for å unngå kondens i drivstoff-tanken.
Og vi finner ihvertfall ikke på å fylle vann på tanken med påfølgende dose kondensfjerner , og håper at det skal bære vel avsted?
Kanskje en fantasifull ide nå i disse oljepris-tider, men.
Tvertimot er det svært viktig å fylle riktig drivstoff på en motor, riktig oljeblanding etc.
Alle skjønner det.
Og de som vet eksakte råd for oljeblandinger og slikt er de vi kaller "motormenn", mekanikerne.
Men får du diabetes type 1 i Norge, sier helsepersonellet;
det er bare å fortsette å spise hva du vil bare du lærer deg å sette riktig dose med insulin.
Og får du kreft i Norge, sier helsepersonellet:
det er mange som mener mye om kosthold, men egentlig er det bare å fortsette å spise som du gjør .
Det er viktig å ikke stresse fordi det er så mye motstridende påstander om kosthold.
Det er medisin vi kan noe om, så vi gir deg den behandlingen vi mener er best for å fjerne, svekke eller hindre kreft-svuslten .
OBS;OBS: altså 100% innsats for å fjerne symptomet, men hva med prosessen som foregår i kroppen?
Takk for hjelpen, altså.
Det de i det minste kunne svart, og som kunne være til litt støtte på veien er:
Ja, jeg vet at kosthold og livsstil har stor betydning. Men det finnes ikke eksakte oppskrifter og hver
kropp er forskjellig. Til deg om kreft-pasient ville jeg gi deg det rådet å søke kunnskap og å prøve deg frem, slik at du selv finner din vei.
På den måten kunne legen våge å overlate det hele og fulle ansvaret til pasienten selv.
Ja, og til og med å oppmuntre pasienten til å tro på sin egen vurdering, og å styrke evnen til å prøve seg frem i egen kropp.
Men da må Norske Helsevesen, Norsk Ernæringsråd og Norsk Mattilsyn erkjenne at kosthold har avgjørende betydning for om folket skal måtte slite med kreft eller ikke. Altså må de først erkjenne at kreft er noe langt mer enn et svulst-symptom, og at det er en prosess som skjer over tid, avhengig av hvilke "drivstoff" som tilføres.
Om norske helsemyndigheter i sin helhet hadde erkjent og fattet denne virkeligheten, hadde mye av det som selges i norske dagligvarebutikker blitt forbudt å omsette.
I Norge er det lettere å få en motormann til å si: "skulle bare mangle at som vi er strenge med drivstoff-kvaliteten til en motor, skulle vi jo selvfølgelig være mye strengere for drivstoff-kvaliteten til menneskekroppen. Den er jo enda mer avansert den, egentlig."
Men det betyr ikke at vi sjåfører blåser i kondensproblemet.
Vi gjør hva vi kan for å unngå kondens i drivstoff-tanken.
Og vi finner ihvertfall ikke på å fylle vann på tanken med påfølgende dose kondensfjerner , og håper at det skal bære vel avsted?
Kanskje en fantasifull ide nå i disse oljepris-tider, men.
Tvertimot er det svært viktig å fylle riktig drivstoff på en motor, riktig oljeblanding etc.
Alle skjønner det.
Og de som vet eksakte råd for oljeblandinger og slikt er de vi kaller "motormenn", mekanikerne.
Men får du diabetes type 1 i Norge, sier helsepersonellet;
det er bare å fortsette å spise hva du vil bare du lærer deg å sette riktig dose med insulin.
Og får du kreft i Norge, sier helsepersonellet:
det er mange som mener mye om kosthold, men egentlig er det bare å fortsette å spise som du gjør .
Det er viktig å ikke stresse fordi det er så mye motstridende påstander om kosthold.
Det er medisin vi kan noe om, så vi gir deg den behandlingen vi mener er best for å fjerne, svekke eller hindre kreft-svuslten .
OBS;OBS: altså 100% innsats for å fjerne symptomet, men hva med prosessen som foregår i kroppen?
Takk for hjelpen, altså.
Det de i det minste kunne svart, og som kunne være til litt støtte på veien er:
Ja, jeg vet at kosthold og livsstil har stor betydning. Men det finnes ikke eksakte oppskrifter og hver
kropp er forskjellig. Til deg om kreft-pasient ville jeg gi deg det rådet å søke kunnskap og å prøve deg frem, slik at du selv finner din vei.
På den måten kunne legen våge å overlate det hele og fulle ansvaret til pasienten selv.
Ja, og til og med å oppmuntre pasienten til å tro på sin egen vurdering, og å styrke evnen til å prøve seg frem i egen kropp.
Men da må Norske Helsevesen, Norsk Ernæringsråd og Norsk Mattilsyn erkjenne at kosthold har avgjørende betydning for om folket skal måtte slite med kreft eller ikke. Altså må de først erkjenne at kreft er noe langt mer enn et svulst-symptom, og at det er en prosess som skjer over tid, avhengig av hvilke "drivstoff" som tilføres.
Om norske helsemyndigheter i sin helhet hadde erkjent og fattet denne virkeligheten, hadde mye av det som selges i norske dagligvarebutikker blitt forbudt å omsette.
I Norge er det lettere å få en motormann til å si: "skulle bare mangle at som vi er strenge med drivstoff-kvaliteten til en motor, skulle vi jo selvfølgelig være mye strengere for drivstoff-kvaliteten til menneskekroppen. Den er jo enda mer avansert den, egentlig."
