Sider

tirsdag 13. september 2011

Onkologisk paliativ behandling - på´an igjen, Javel.

Det er nøvendig for meg å legge litt om på tematikken min her på bloggen , for en stund fremover.

Jeg ble akutt-innlagt på onk.pal.avd. mand 5.sept 2011.
Med ekstremt høyt kalsiuminnhold i blodet.
Og flekker på lever. Anslag: 1/3 av leveren funka normalt.
Tirsd 6. var det rett på FØRSTE KUR.
Jeg veid 51 og var aldeles BLÅSST.
Helvetes-uka ser nå ut til å ligge bak.

Men værst for meg har jo vært den faktisk fysiske tilstanden FØR cellegift.

MORAL nr 1: Hold dere spenstig og kjappe folkens, i fall dere skal på kur!!
Bare så det er sagt.

Åja, jeg må regne med slit - for jeg har mye å trene opp i kroppens muskulatur - som jeg faktisk har nevnt
på ved en rekke anledninger.  Så her går det i maur-skritt- fart.

Men alle Medikamentene!!??  Hva de gjør med deg?

Skal komme tilbake til dette, i litt mer avgrensede innlegg - og forhåpentlig til å begripe slik
at det kan gi "håp i hangande snøre" for andre - og motivasjon til dialog om hvor viktig
HELSA EGENTLIG ER.


søndag 4. september 2011

Vekttap og elende.

Jeg skriver ikke så mye her på bloggen om dagen jeg.

Nå har riktignok helings-prosessen etter Atlasprofilaxen 31. mai gått sin gang og ser ut til å være
i mål, ihvertfall vurdert ut i fra de H......smerter jeg har slit med gjennom sommeren.

Men så; plutselig dro jeg på meg et vekttap på 8 kg! Idealvekta mi var super på 59/60 kg. Nå 52.Pjes.
Det vekt-tapet dro med seg svette-rier, litt febrile trekk, høy puls, komplett fri for matlyst, og om jeg puttet
noe inn- så var smak-sansen helt kræsja.
Jeg? Ubrukelig til alt.

Dro til doktoren fikk tatt en solid mengde med blodprøver. Avventer nå resltat av dem og vil be om diverse
gastroskopi, ct og evt andre undersøkelser i forlengese av de svarene.

Jeg rå-bomma ; når jeg tok den Atlas-justeringen så var jeg overbevist om at jeg hadde tilstrekkelig å gå på.
Men njet - er er 0 å gå på. Helt utflata.

Likevel er det godt å kjenne at Atlas-justeringen har en god virkning: hodet er fortsatt på "rett plass, bena er fortsatt like lange, hoftene er fortsatt jevne og skuldrene er nå faktisk helt fine. Og jeg tror at jeg nå har forhindret "arven" fra min mor og mormor; nemlig at ryggsøylen svinger seg så voldsomt i min alderdom at den ene skuldra siger ned mot hofta. Det har lidd voldsomt , begge to, av det.

Nå har jeg bare en liten stivhet i kroppen som jeg gleder meg til å myke opp ved trening. Må bare gjenvinne ennergien først og få på noe kilo-vekst først.

Nå spiser jeg kun etter lyst. Alt av Lure Tiltak mht kost er satt til side, også alt av tilskudd.
Selv B17  og bruk av Alkaisk sølvann er satt vekk.
Jeg må bare opp i vekt og gjenvinne energi. Til å komme meg opp av runddansen jeg nå bedriver; Boblebad, senga, gyngstolen, sofaen.....

Og midlertidig har jeg satt alt av artige gjøremål på vent. Det er det tristeste.

Men jeg er heldig ; jeg har en elskelig mann som både handler og lager mat , så jeg får nå inn litt mer normal mat for hver dag. Utruelig takknemlig er jeg.

mandag 15. august 2011

Artig og innholdsrik supermatblogg

Jeg tillater meg å tipse deg om en informativ og nyttig blogg med mye interessant og smakfullt innhold.


http://supermatforbarn.blogg.no

Jeg har tillatt meg å kopiere et informativt innlegg fra bloggen



Lag din egen mandelmelk ABC




Mange har spurt etter hvor jeg kjøper mandelmelk eller hvordan jeg lager det. Så her kommer et eget innlegg på hvordan man lager sin egen mandelmelk. Man kan også lage melk av andre nøtter/frø/korn, som for eksempel hamp(grusomt dyrt), sesamfrø, hasselnøtter, havre. Jeg lager oftest ren mandelmelk, men skal det være luksus liker jeg en blanding av mandler og hasselnøtter. Det gir en fyldig og deilig smak som jeg og mine liker veldig godt.
Å lage egen nøttemelk er ingen stor sak, men noen få viktige moment er der. 
1. Nøtter eller frø som skal lages melk av må alltid bløtlegges. Bløtlegginstiden varierer alt etter hvilken type nøtter/frø man skal lage melk av, men en grei regel er at man bløtlegger over natten. Dette for å bryte ned enzymsperrene og nøytralisere fytinsyre som finnes i nøtter og frø. Dersom ikke dette gjøres vil enzyminhibitatorene og fytinsyren svekke din kropps evne til å ta opp viktige mineraler som kalsium, magnesium, jern og zink fra nøttene og fra anne mat man skulle finne på å spise samtidig, og det vil vi jo ikke. 
2. En god blender vil gjøre at nøtter og frø knuses til minst mulige partikler og du får mer melk ut av dem.
3. Jeg synes nøttemelk holder seg best i 2 dager og smaker aller best dag 1. Noen steder ser jeg at det sies at nøttemelk fint holder seg i 4-5 dager, men det er ikke min erfaring.
4. Renslighet under prosessen er viktig og at melken oppbevares i rene beholdere. Jeg bruker oftest norgesglass, da de også er lette å rengjøre/hive i oppvaskmaskinen.
Å lage nøttemelk er morsomt og noe barna elsker å være med på. Spesielt å klemme melken ut av nøttemelksposen er noe mine små krangler om.
I raw food-verdenen skal man bruke rå mandler, noe som er både dyrt og vanskelig å få tak i. Av praktiske og økonomiske hensyn velger jeg å kjøpe de man får i dagligvarebutikken. Hver førjul har alle kjeder store kasser med mandler i løsvekt. Men det er ingen grunn til at man ikke får kjøpe hele kassen. Så det gjør jeg selv om butikkpersonalet ser rart på meg, og så drar jeg hjem og fryser ned mandlene i brødposer. Da har jeg mandler helt til neste jul.

Oppskrift mandelmelk
2 dl mandler (bløtlegges over natten)
5-6 dl vann
2 dadler (små ferske som kjøpes billig i innvandrerbutikken) eller 2 ss yaconsirup evt annen søtning (kan sløyfes)
et dryss kardemomme eller kanel (kan sløyfes)
et dryss godt salt uten antiklumpemiddel.

Blend mandlene og resten av ingrediensene først på lav hastighet og så skru opp styrken på blenderen etterhvert. Blend ett par minutter, slik at mandlene blir så finmalt som mulig. 

Hell innholdet i en nøttemelkspose og vri rundt i toppen av posen for å hindre innholdet å renne ut. Klem forsiktig ut så mye nøttemelk som mulig. 

Hell nøttemelken over i en beholder/flaske/norgesglass og oppbevar i kjøleskapet.

Pulpen(grumset som er igjen) kan brukes til å lage forskjellige dehydrerte godsaker eller har du høner, så liker de veldig godt restene :) 

Mandelmelk bruker vi som melk, i smoothies, milkshakes, pannekaker, vafler, i kaffe, kakao, eliksirer  osvosv...

Nøttemelkspose kjøpes for eksempel hos Sanabona . Det her sikkert ingen sak å lage egne poser av nylonstoff, men jeg er håpløs ved symaskinen, så jeg kjøper nye hos Sanabona etterhvert som jeg sliter dem ut.

onsdag 10. august 2011

Diakonhjemmet først ut!


”Engasjert for mennesket” er Diakonhjemmet sitt slagord. Sykehuset har nå etablert et tilbud om veiledning i alternativ behandling.
Les hele saken på alternativ.no
www.alternativ.no
Som det første i landet har Diakonhjemmet Sykehus i Oslo opprettet et tilbud om veiledning til pasienter, som vurderer å bruke alternativ behandling
for 16 minutter siden ·  ·  · 

Det fine er at det her faktisk er utrolig bra oversikt over mange muligheter.
Noen mangler fortsatt, men vi må tro det kommer.

Ernæringsfysolog og Homeopat i Vestfold - tips





Fra: Gunnhild Wik Mikkelsen <gunnhild@helseklinikken.no>
Dato: 10. august 2011 01.42.31 GMT+02.00
Til: Skjulte@sv10.e.nsc.no, mottakere@sv10.e.nsc.no, <>
Emne: Ernæringsfysiolog og Homeopat melder:




Kjære "gamle" og nye pasienter!

Nå som sommerferien nærmer seg slutten, samtidig som jeg koser meg hjemme på Solsikkegården, Stokke,
sender jeg dere to supergode tilbud som jeg håper dere finner interessante!

1. Det er kun 10 dager igjen av flytterabatten på hele 50%.
Les mer om hvordan du kan gjøre bruk av rabatten selvom du ikke kan ha time før etter fristen 20. august :-)


2. GRATIS matlagingskurs for unge tenåringer 19. og 20 august. Sted: Bokmoa skole i Stokke.
Vi har noen plasser igjen og håper du gir tipset videre om du ikke trenger det selv :-)
Les mer om kurset, tid, sted og innhold, i vedlagte dokument.


Beste hilsen


Gunnhild Wik Mikkelsen

GRATIS matlagingskurs

Ren mat til unge tenåringer


Matlagingskurs for deg som er 12 +. Ta gjerne med en voksen.

Vi har lyst til å lære deg å lage mat som både smaker godt og gjør godt for kroppen din. Så du får overskudd og energi til å drive med de tingene du liker best.

På kurset lærer du hvordan du bør tenke når du velger mat. Etterpå får du prøve å lage maten selv. Til slutt smaker vi på alle godsakene og du får med deg et oppskriftshefte hjem.


Kurset går over to dager á 4 timer.
Dag 1 – frokost- og lunsjalternativer.
Dag 2 – Middag og kosemat/kaker.

Kurset holdes på Bokemoa skole, Stokke
Fredag 19. August kl 14-18 og
Lørdag 20. August kl 10-14

Kurset er gratis – du betaler kun kroner 300 for kursmateriell
(matvarer og oppskriftshefte)

Det vil bli tatt bilder under kurset, både av maten og deltagerne. Disse skal brukes i ernæringsboken jeg er i ferd med å lage. Det vil ikke bli brukt navn i forbindelse med bildene.
Dersom du ikke ønsker å bli tatt bilde av, ber vi om at du gir oss beskjed, da vi ellers går ut ifra at synes det er greit å være med på eventuelle bilder.

Påmelding pr mail post@helseklinikken.no
Eller telefon 33319799 (ring lenge om du ønsker å utløse svareren)

Velkommen!!

Beste hilsen Gunnhild Wik Mikkelsen


søndag 7. august 2011

Sykdomsbeskrivelse og positive valg.

Innleggene mine hittil i august (2011) handler  om en down-periode som jeg så absolutt helst skulle vært foruten.
 Og enda verre; jeg har nok forårsaket den selv i "mine Alternativ-forsøk".

Jeg har tenkt tilbake , og tenkt på akkupunktur-behandlingen jeg tok den 7.juli - etter at jeg tok atlas-justeringen tirsdag 31.mai. Tror kanskje akkupunkturen "utløste skredet" som toppet seg 22.juli.

Nå (7.august) kjenner jeg påtagelige forbedringer både mht bevegelighet uten smerter og mht puls.


Det er snakk om kontinuerlige beslutninger om å velge.
På puls-kokka teller jeg og måler med hele og halve minutter
I strikk og med pilates-ball teller jeg strekk/styrke-øvelser kombinert med god pust med hhv 5 og 10,
slik kommunikasjonen med "min indre styrke" tilsier.

Det er noe gjennomgående godt å  oppleve at jeg foretar valg og utfører øvelser.
Jeg kjenner (hører) skjellettet knitrer og knatrer seg mer og mer på plass. Alt kjenns enda litt bedre.

Hvorfor jeg beretter om alt dette?

En enkelt årsak:
Det er de dagene som jeg sliter mest som er viktigst for å få til dager som er handlingsfulle og frihetspregede. 
Slitsom sykdom er ikke viktig å beskrive - den kjenner vi alle, vi cancerianere.
Men når slitet så allikevel er der - så kan det vendes til noe positivt, like gjerne. 
Tenker jeg.

Viljen er viktig , men ikke nok i seg selv.
Viljen til en aktiv positiv prosess er nødvendig. Selv om den er både langsom og krevende.

Pulsklokke og ergometer-sykkel; Jeg tar styring over pulsen.

Jeg lar kroppen langsomt våkne ved å ta 5 og/eller 10 strekk, med gode inn/ut-pust, i strikken (som jeg har hengende i taket).

Inntar posisjonen på ergometersykkelen og monterer puls-klokka.

Faktisk var start-pulsen idag på 98 (tross strikk-øvelsene).
Et betydelig fremskriftt fra ca 110 for ca 5 dager siden.

Så ett minutt m motstands-tråkk - pulsen øker til 105- 110
Et halvt minutt bakover-tråkk (det jeg kaller å "tråkke pulsen ned") tilbake til ca 100.
Så ett minutt m motstand - puls til 115 - og så ned igjen til 105 ca.

Øker motstandstråkk til 2 min: puls til 125 - 128
Så 30 sek med "nedtråkk" - til 118-120

Slik fortsetter jeg til jeg i siste motstandsrunde når puls på 145 (faktisk alleredere nå etter 5 dg) .
På 145 målte jeg i dag å bruke 80 energi/kapasitet (målt etter min egen vekt og lengde)
Når jeg i dag kom såpass høyt tenderte jeg såvidt følelsen av ubehag, og da gjelder det å tråkke seg ned umiddelbart. For så å avslutte langsomt.
Det gjelder egentlig å stoppe hakket før ubehaget kjenns.

Og så gjelder det å ikke bråstoppe, men tråkke pulsen langsomt ned.


ET HOVEDMÅL I SLIK PULS-STYRING ER :
1) Pulsen skal øke jevnt og ikke for hurtig, ved motstand
2) Pulsen skal synke jevnt og raskest mulig umiddelbart når motstanden reduseres.


Når statusen er relativt flat og pulsen kronisk blafrende, så må man huske på minst to ting:
1) Jeg må selv foreta mine målretta grep
2) Jeg må bevilge meg tid/rom som trengs fordi intet kan foreseres.

Kjedelig?
Ja, egentlig grusomt kjedelig fenomen dette, men det er meget, meget kjedeligere "å være flat".

Inspirasjonsfaktorer?
Hehe- jepp...når man slik "går inn i sin egen puls" blir man virkelig oppmerksom på de små nyanser og det blir fantastisk morsomt å følge "min egen konkurranse".

Jubel?
Jepp- hver dags nye frem-skritt kvalifiserer for en indre jubel - den gir en dæsch legedom i seg selv :-)


torsdag 4. august 2011

Når pulsen styrer meg.

Snakker om de små betyninger.

Jeg sitter her ved Mac-en, med puls-klokka montert, godt plassert i kontorstolen og med mulig blikksleng
utover landskapet.

Pulsen var over 100 da jeg monterte klokka....uff, uten at jeg hadde gjort noen videre nevneverdige gjøremål, hadde bare forflytta meg litt, tråkka riktignok litt på en stepp-apparatet først.


Så sitter jeg her ...og puster. Langsomt. dypt. Og kjenner godt etter hvordan jeg kan gjøre en form for indre puste-bevegelser i overkroppen. Så lange og langsomme åndedrag jeg får til.

Det gjør utrolig godt.
Og pulsen nærmer seg ned på 90. Men spretter opp så snart jeg forsøker å tenke hva jeg skal skrive.

På en intensiv 10-min konsentrert pusteøvelse;  hørte  klikket som varslet puls under 90 kun 3 ganger. Og da kjente jeg en så akutt gledesfølelse at den umiddelbart spratt opp til over 90 igjen :-((
Dvs pulsen blafrer og slår meg ned i stolen el. sofaen når den blafrer for høyt.
Elendig saker dette.

Men dette har jeg da erfart før?

Jan 2009: da var jo statusen : kronisk hvilepuls på ca 100, i tillegg hadde jeg angina-plager og gikk på beta-blokker.  Jeg KLARTE jo dengang å vikle meg langsomt ut av det !
NÅ derimot; har jeg jo "bare" høy puls fordi jeg puster og beveger meg med varierte og stadig litt merkelige smerter i overkroppen.
Da er jo høy puls heller et sunnhetstegn må vite.

Jada, det er tungt fordi jeg ta hensyn til det i forhold til alle gjøremålene mine. Gjøremålene må begrenses både i omfang og hyppighet. Dvs en liten fysisk handling og så hvile.

Men jeg vet jo hvordan jeg nå bare må lage meg et daglig treningsprogram - og bruke pulsklokka, stepp-apparatet og ergometersykkelen helt målretta og bevisst.

For jeg skal ta tilbake hvilepuls på ca 80 og aktivitetspuls på 90-95 og treningspuls på 100-125; og mer når jeg trener kondisjon.

Og visst skal jeg tilbake til statusen jeg sist målte i jan/feb 2011: Jeg jogga 5 km på 20 min!!!

Og muskelkraften? JO den skal jeg like så nidtidig og målretta plukke til meg igjen...etterhvert som pulsen tillater det.  Yes!.

Og en gang til: hvorfor all denne galskapen nå?
 Jeg har to hovedhendelser som "min forklaring":
1) 1 dose hormonbehandling, etter "krav" fra onkologen, ga meg et skikkelig svimeslag i mars/april,
     som jeg forsøkte å balansere ut så kjapt jeg kunne. Men en del hofte-smerter bl.a., ble hengende ved.
2) Jeg valgte atlasprofilax-justering og oppnådde umiddelbart postiv virkning mht hofteplager ,benlengde og nakkeplager.....men har altså nå fått en skikkelig re-konstruksjons-prosess igang i hele overkroppen.
og den har tappa meg kjappere og grundigere, enn hva jeg har klart å registrere.

Men nå har jeg lagt veien. Og den saken er grei.

Og så er MORALEN: PASS GODT PÅ KONDISJONEN OG MUSKELKRAFTEN. Du trenger den mer enn du aner når du møter på "det minste" av fyskisk krøll.



onsdag 3. august 2011

Fremskritt ER fremskritt

Det fantastiske med fortsatt å ha en levende kropp er at her finnes muligheter.


Aktivitet er en utfordring når utmattelsen er dominerende, men du verden hvor deilig det er å se at
"de små aktiviteter" gjør sin positive virkning.

Varsomme, men dog frydefulle, svømmetak i vannet. Ikke så mange av gangen, men likevel herlig.Litt fler for hver gang. Fantastisk opplevelse.
Gå-tur; ikke så lang og intens som for bare noen uker siden, men umåtelig effektivt likevel.
De små strekkene, når jeg passerer strikken jeg har festet i taket i 2.etg - de bygger.

Virker?
Ja, sist natt klarte jeg t.o.m. å snu meg rundt i senga, ligge på magen....å sovne!
I tillegg kjennes det godt i kroppen etterpå .  Det er av de små ting som gir store gleder.

Men så er det også viktig å pleie den psykiske siden; å dele tårer når følelsen av å ikke kunne delta i
felles gjøremål i det omfang jeg selv ønsker f.eks. Det er en utrolig gave og leve med medmennesker som både tar det og takler det.

Jeg er heldig.

Og så fikk jeg igår anskaffet meg en ny flaske m linfrøolje - etter at ferietiden nok har representert noe slurv mht inntak av omega-3.  En periode m 3 ss pr dg vil gjøre godt en tid fremover nå.

Jeg holder ph-en sånn tålig bra, og syns jeg egentlig kommer greit ut av det med matvalg, selv midt i beste grill-sesong .-)
Må vi ha kjøtt på grillen så blir det fugl el lam, men aller helst velger jeg fisk og grillspyd bestånde av grønnsaker.

Men når vi har vært ute på ferie-utflukter har jeg hatt medbragt en liten "reisepose" med følgende innhold:
Gurkemeie, pepper, kanel og natron. En liten dæsj i et glass vann  har vært til god nøytraliserings-hjelp for is og jordbær og annet man av høflighetsgrunner bare tillater seg å nyte litt av.

søndag 31. juli 2011

Har ikke glemt....

bort bloggen min nei.

Det er bare det at jeg driver på å lever alt jeg kan.


Først hadde vi to båt-ulykker her nede, der vår båt ligger - og der vi drar når vi drar utpå; 5 menneskeliv
gikk tapt.
Så kom Terroren; 2 av våre unge her i nærmiljøet tapte livet og folkemunne tilsier at ei på 17, godt kjent av oss, ligger skadd.
Og som det ikke skulle være nok; et bo-kollektiv 300 m borti veien her brant natt til lørdag, en person omkom.

At dette har et sammentreff med healings-prosessen min etter "hode-justeringen" (atlas-profilaxen) jeg frivillig gjorde i mai - har gjort meg mer utmattet enn jeg har kjent på lang, lang tid.

Det har vært så tungt at ja, tro det eller ei; selv et svømmetak ble for tungt...visst du at du må gi vannet motstand når du skyfler det unna? Det var det jeg ble overveldet av å kjenne at jeg ikke orket....

Men heldigvis; jeg har hatt betydelig bedre badeopplevelser hver dag etter den der.
Men da ble jeg mentalt skikkelig trøkka i bånn - jeg som i mitt lange liv har elsket vann og vann-aktiviteter. Det er utvilsomt den beste form for fysisk aktivitet jeg bedriver.

Derfor er målet nå å utnytte vannet så langt jeg klarer ...og været tillater. Sommerværet nå om dagen
er en avgjørende gude-gave.

Og så tenker jeg litt på hvilke råd jeg skal/bør gi mht atlasprofilax-justering.
Angrer jeg? Skjellett-justeringen for meg viser seg å bli så omfattende at ja, til tider blir det litt voldsomt.
Men så ser jeg "lys i tunnellen" og tror at det likevel var kjempelurt. Jeg skal igjennom denne prosessen, og jeg skjønner at den kanskje kan bli ulidelig lang.

Men råd til andre?
Du må ville våge å hilse på all verdens "gamle vondter". Har du mye skjevheter i skjellettet så må du regne med at det skal justere seg, og det kjennes.
Min 18-årige datter derimot - har ikke pådratt seg så mye plager, så hun ser ut til å ha høstet bare fordeler ved å ha utført det i tide.

For egen del tas det daglige små og målrettede skritt, både mht muskelstyrke og mental styrke.
Og det går faktisk fremover, om jeg bare bruker lupe .-)) Hm, føler tempoet lik lusa på Tjærekosten, nemlig.
2011 er blitt en spesiell sommer. Med mange smertefulle , men dog levende, spor for meg.


onsdag 27. juli 2011

Viktig, viktigere, Viktigst.

JOda, helse er viktig.
Min helse - enda viktigere , - for meg.

Viktigst?
Når mennesker, og de fleste bare unge, blir fratatt livet brått og brutalt;
Da er det viktigst å styrke vår verden med
mere kjærlighet
mere raushet
mere inkludering
mere demokrati
mere omsorg
og
mere sunn, åndelig balanse

for å styrke verdien av det enkelte menneskes liv, på hele jorden.

fredag 15. juli 2011

Reisen - veien til selvhelbredelse.

 
Reisen: veien til selvhelbredelse
Brandon Bays
Bokmål / Innbundet / 2007
Levering 2-6 dager
ISBN 9788204120472 (8204120478)
339,-



«Reisen» av Brandon Bay
I dag, 15.jul 2011: har lest de første kapitler i boka; skjønner at FØLELSENE nå må ha fokus.
Jeg «må sette meg selv mer til side». Ja, og nå kan jeg jo faktisk få det til.!! Min hverdag skal kunne ha rom for det nå. Jeg er takknemlig.
Jeg er etterhvert «god mht kost» og jeg er relativt «god mht trening». Ja, til og med er jeg rimelig «god mht mental bearbeiding for å takle».
Men ER jeg nå så god på....følelser.
Mine følelser.
Hendelser i livet som har skapt utilsiktede følelser hos meg, som måtte «hermetiseres» for å kunne finne veien videre.
Følelser som idag kanskje ikke behøver å angå andre for å påføre/tilbakeføre evt skyld.
Nei, få kontakt med følelser som jeg skulle ha erkjent som viktigere enn hva jeg var istand til da de oppsto.
Kanskje handler det ikke om så enormt store krav til «offentlig og godkjent bearbeiding» av dem heller, men helst om en EGEN ERKJENNELSE AV SMERTEN de gav da de oppsto.
For det er vel egentlig slik at INGEN SMERTE ER TIL FOR Å KVELES. Enhver smerte er til å for å gi en erkjennelse.
Javel, det med smerten får bli min egen hypotese. Jeg har foreløpig ikke lest det slik noe sted før.

Men jeg syns faktisk ikke det er noen dum hypotese. I mitt lange cancerianer-liv har jeg ansett smerte som et nyttig verktøy for meg. Det har vist meg hvor jeg skal balansere både hva gjelder kost,trening og sosiale gesjefter.
Men jeg har altså aldri fokusert «gamle følelses-smerter».
Så dermed vil jeg forsøke å kunne begynne min egen «Reise»....og det er ikke noe vanskelig å la seg engasjere av dette , etterhvert som jeg leser boka.

Psst; jeg er nesten misunnelig på forfatteren, og mange med henne, som kunne dra igang en slik "Reise" så snart svulsten var oppdaget. Annerledes med meg, og mange med meg, som har hatt/har mange svulster som både har blitt skjært i, skjært vekk, kjemisk herpet eller strålt....hvor mye lar cellene som er igjen faktisk la seg påvirke/nedbryte???
Det gjenstår å se, og jeg skjønner at det nok handler om mer enn 6 uker for slike som meg .-)

tirsdag 12. juli 2011

Småbarnsmor og kreft.



Et vanvittig tema – strider mot alt som kjenns vel.
Jeg føler likevel tiden er moden for å berette litt om hvordan det var.
Jeg var av de første som Radiumhospitalet lot forsøke å ta «fosterbevarende brystkreftoperasjon». I 1993. Tidligere var praksis «automatisk abort hvis de fant svulsten ondarta». I mitt/vårt tilfelle altså noe helt nytt.
Jeg/vi ble gjort oppmerksom på at barnet meget sannsynlig ville bli «tidlig morløst» og at vi derfor hadde «åpent tilbud om abort uansett når i svangerskapet vi måtte ønske det».
Dessuten måtte, og det var udiskutabelt måtte, barnet bli født 4-5 uker før terminen, slik at jeg kunne igangsette cellegiftbehandling og hormonbehandlingen den 2.torsdagen etter fødsel. Av forebyggende hensyn, som det het.

Både før denne samtalen på Radiumhospitalet og uendelig mange ganger senere gjennom svangerskapet hadde jeg min unike ut-av-kroppen-opplevelse:
Jeg forsvant ut i et stort lys og tittet ned i en kjempestor hånd; der oppi lå jeg i stabilt sideleie og tittet på mitt lille vidunderlige barn som lå tett inn til magen min. Vi var begge sterke og hadde det bare godt.
For meg er dette Guds hånd. Andre vil sikkert kunne kalle det noe annet.
Opplevelsen ga meg en genuin indre ro, gjennom hele svangerskapet og har også gjort det opp igjennom årene som er gått. Jeg kan ikke huske hvor mange ganger jeg hadde denne opplevelsen, det var mange. Og det var både i våken og i sovende tilstand. Og det har gjentatt seg også etter fødselen, men jeg kan ikke nå si når det var jeg opplevde den sist.
Bekkenløsning gjorde svangeskapet komplisert, bl.a. ble det mange ukers opphold på Rikshospitalets kvinneklinkk pga fare for for tidlig fødsel allerede i uke 27.(jeg hadde glemt å fortelle barnet om vår kalender...hun var på tur ut 5.september .)  )
Gjennom svangerskapet var jeg pasient på Radiumshospitalet, Rikshospitalet og Barselavd på Vestfold Sentralsykehus samtidig . Alle syns det var vrient å forholde seg til meg fordi kombinasjonen kreft og fødsel var skremmende for dem alle.
Men det kunne ikke «true» meg – jeg hadde min indre ro og visste at jeg skulle føde fredag 5.november. Det hadde jeg regnet meg frem til på kalenderen ut ifra hva onkologen hadde sagt. Det ville gi meg lengst tid fra fødsel til første «injeksjon».
Gynokologene vurderte hele tiden når de skulle sette meg opp til keiser-snitt. Jeg forsøkte å overbevise dem om at det trengte dem ikke gjøre – jeg sa bare: «jeg har avtalt med barnet at det skal komme fredag 5.nov., slapp av».
Jo,jo – du ser for deg blikkene....fulle av skepsis.
Til sist fikk jeg vite at det var satt opp tid på operasjons-salen mandag 8.nov. Ok, sa jeg. Greit nok. Men der kan du dobbelt-booke – jeg føder fredag 5.
Barnet kom fredag 5. nov kl 06.50. Helt for «egen maskin» uten så mye som et eneste ekstra lindringstiltak på noen måte.
Hva legene sa da? De smilte, ei av dem tørket tårer og uttrykte at hun var målløs, en annen sa; jaja- jeg feilvurderte deg , men det var før jeg kjente deg det.
Barnet var ei frisk og kvikk tulle.

Men jeg fikk selvfølgelig ikke lov å forsøke å amme henne.
Jeg skulle jo på cellegift.
Utrolig mentalt smertefullt.
Faktisk større påkjenning enn hva cellegifta etterhvert skulle påføre meg. Selvom den ble mer og mer stri hvor hver dose jeg fikk. Jeg var avhengig av min kjære mor til å ta hånd om barnet, når mannen min var på jobb – minst et par dager omkring hver dose. Gjennom hele barnets første halvår.

For meg var det likevel : «den vei jeg måtte gå».
Jeg hadde livet og enda større – jeg opplevde barnet. Hver dag og hvert minutt. Andres spådommer, behandlinger, og alle slags hjelpeløse episoder – de var som snøfnugg å regne. De dunstet bort så snart de kom i nærheten av vårt pulserende liv.
Slik har den indre livsgløden gjort seg gjeldende og vunnet hver gang vi har rushet ned i en «jammerdal» - livsgløden har båret oss opp, steg for steg. Hver gang.

Åpenhet om følelser og åpenhet om realiteter har gått hånd i hånd i vår lille familie. 
Dermed har vi fått en gjensidig støtte til å «ta en dag av gangen slik som vi gjør i vår familie»...slik dattern min sa det. Hun var 10 år og utskrevet etter å ha fått konstatert diagnosen Diabetes type 1, insulinavhengig.
På sengekanten , endelig hjemme, spurte hun: Mamma, må jeg leve med dette hele livet tror du? Jeg svarte som sant var: Ja, jeg tror nok det. Hun så på meg, gav meg en klem og snudde seg mot veggen i det hun altså sa: «Ja, ja – da får vi ta en dag av gangen da, slik vi gjør det i vår familie» - og så sov hun.
Nå er hun snart 18 og har verdens herligste sjel og er klar for å flytte ut av heimen og til internatskole for å ta 3.videregående der.

Å være småbarnmor og ha kreft behøver ikke frata deg livskvaliteten eller livsgleden. Hvis din indre livsglød og livsvilje får råde.

mandag 11. juli 2011

Frysetøy med Agar-agar

I dag har jeg rensa ei kasse med jordbær og rørt med Agar-agar som tykningsmiddel.

Jeg brukte 1,5 - 2 ss agar-agar på ca 3 kg bær
Jeg kutta ut vanlig frysepulver fordi det inneholder jo noe gelatin bl.a.  som jo igjen er basert på
svineprodukt.

I stedet for sukker benyttet jeg sukrin og cocos-sukker, samt litt Bjørkesøt.

Mengde m søtning; tilsammen ca 250- 300 gr på ca  3 kg bær
Mange syns nok kanskje det er bedre med mer søtningstilsetting, mens vi syns den naturlig søtningen er
best.

Ja, jordbær? skal man spise det egentlig da?
Nei, jeg , som bruker B17 og som bør stadig holde best mulig ph, burde ikke spise bær generelt og
ikke jordbær spesielt.

Samtidig er jordbær de beste bær som finns. Og ikke minst er det godt med en burk frysetøy fra
fryseren når høsten er her og vi går vinteren i  møte.
Det er jo velsmakende både på brødskiva og til dessert-variasjoner.

For familien forøvrig er det utenkelig å ikke ha frysetøy av jordbær i fryseren.

Syltetøyet var finfint både i smak og konsistens før jeg putta det i fryseboksen.
Så får vi se til høsten hvordan konsistensen er når det tines til bruk.
Det kan være det er noe tykk , kanskje gele-aktig i konsistensen da .
Men time will show. :-))

Men sunt vil det ihvertfall være :-)

Sunn sjokolade.

Jeg tror ikke jeg tidligere har hatt med linken til Økosjokolade. no her.

Men her følger oppskrifter til sunn sjokolade - deilig sjokolade.


http://www.okosjokolade.no/oppskrifter.html

Økosjokolade - www.okosjokolade.no




Her har du forskjellige tips om du vil lage din egen sjokolade. Sunt og godt.
Men obs - den bør oppbevares kjølig  for å holde lengst.

Lykke til.

fredag 8. juli 2011

Elisabeths brød-tips.

    • Sender deg en oppskrift jeg har utarbeidet fra "Ingers Rugbrød-oppskriften". 

      De smaker fantastisk godt og er megagrove:-)))

      1,3 kg finmalt sammalt spelt (kjøper i sekk fra en fyr i Stokke)
      0,2 kg havregryn
      0,2 kg sammalt rug
      9 dl havrekli evt speltkli
      1 dl linfrø
      1 dl sesamfrø
      1,5 ss havsalt
      1,5 ss fiberhusk
      1,5 ss natron
      kokt hel hirse av 1 dl hirse og 2 dl vann ( må kokes opp først og skylles grundig, se pakke)

      2 liter vann

      Alt blandes - has i 4 godt smurte former og lar hvile i 1-2 timer. Stekes ved 200 grader i 60 min, gjerne med varmluft. Tas ut av formene og etterstekes i ytterligere 10 min.

torsdag 7. juli 2011

Heller Laser på ryggen enn på veien .-)

Åhh, det var skikkelig "godt-vondt" hos fysioterapeuten i dag!

Geir satte ...ørten nåler på alle ømme punkt...og etter en stund flat ut på magen, mer og mer i døsende ørske, kom Trine med laseren. Og den gjorde skikkelig jobb.

Det er utrolig forløsende og befriende følelse; litt ør, slapp og go fortsatte jeg dagen.

Alldeles fri for alle "maler-muskler" og hva det kan være alt som strammer øverst mellom skulderblad og skulder-region.  Det var deilig gitt.

ca 2 timer senere var jeg på veien.....kjørte, lot tankene fare.....ups; der sto Laseren; men bak denne var
det svartkledde folk m gule vester :-((
Og vi har passert 1.juli 2011 må vite og da er alt av satser økt. Økt betydelig :=

Jeg ble raskt 4.200 NoK letter og belastet med hele 3- TRE - prikkerrrr...

Hm, jeg var ikke helt hjemme igjen før jeg igjen hilste på "strammingene" i skulder-regionen.

Psykisk? Har det noe å bety tro???

søndag 3. juli 2011

Fra Kreft til Kraft

Jeg var så heldig å få tilsendt ett eks av boka, fra en av mine blogg-lesere.
For meg har den hatt så "oppklarende og bekreftende funksjon" at jeg mer enn gjerne vil gjøre mine
lesere oppmerksom på den.

Jeg har limt foto av boka fra bloggen til Dagfrid Kolås, en av forfatterne.


Det er mye i denne boken som gjør at man vanskelig legger den i fra seg før man er igjennom. For meg som mangeårig cancerianer, er det gjenkjenbart det meste som gjelder dilemmaet omkring symptom,sykdom,følelser,traumer og valg. Om sykdomsbringende faser og helende faser. Det er så deilig å få bekreftet at jeg ikke er "den eneste" som har undret, vurdert og valgt - helt på egne premisser og på tvers av den oppleste,vedtatte skolemedisin.

Min forskjell, fra de fleste presenterte historiene i boka, er at jeg har gjennomgått alle typer "ordinær behandling" (så som Kirurgi, cellegift, stråling, og hormonbehandling).
Men med den grunnoppfatningen som jeg her leser at Metamedisin står for, har jeg selv erfart faktisk å "reise meg" etter alle de fatale ødeleggelser denne behandlingen har påført meg.

Derfor er det med stor frimodighet jeg herved våger å gi tips om denne boka. Lettlest og lett forståelig som den er. 
Den styrker selv-verdigheten betydelig.


Sommer og CT-resultat

Det er deilig med sommer, om ikke himmelen er kronisk blå og vinden kun svalende.


Prøve-resultatene ble mottatt, men "nett-dekningen" på hytta tillot ikke å bruke tid på bloggen.


Røntkenlegen skrev som følger:


Svar fra Unilabs Røntgen,Tønsberg, us.dato 23.06.2011.
2CT øvre abdomen med iv.kontrast:
Aksial volumopptak fra lungebasis til øvre bekken. Aksiale og coronale reformateringer.
I lever ses flere uskarpt avgrensede litt lavtette lesjoner. Den største som måler nesten 3 cm ligger oppad baktil medialt i høyre leverlapp. Lesjonene er metastasesuspekte.
Ingen anmerknin vedrørende milt,pancreas, galleblære, galleveier, binyrer eller nyrer.
Normalkalibret arteriosclerotisk bukaorta. Ingen patologiske forstørrede lumfeknuter paraaoralt eller i mesenteriet. Basalt i begge lungefelt ses enkelte stripeformede fibrøstpregede drag. I skjelettet ses lytiske og dels sclerotiske lesjoner i virvelcorpus og i begge os ilium forenlig med metastaser.

R: Flere metastasesupsekte leverlesjoner. Skjelettmetastaser.

Min egenvurdering , sammen med blodprøveresultatene (som denne gang var meget bedre enn hva de "engang var") gjør at jeg fester meg med begrepet lesjoner. 
For det første er det et "begrep som brukes når de er usikre på hva de ser" som enkelt leger har fortalt meg.
For det andre tenker jeg at selv en anminnelig blod-utredelse kan være resultat av "trenings-ulykken" jeg hadde på pilates-ballen. Og dette stemmer med at hva jeg kjente som smerter er nå så godt som helt borte.
For det tredje; om det så skulle være "en svulst" så er det grunn til å undres; når har den oppstått - er den på "oppadgående" eller på "nedadgående"??? Jeg har aldri tatt CT av lever før, og det er lenge siden det ble foretatt ultralyd. Beliggenheten for denne "3-cm-lesjonen" tilsier at den godt kan ha blitt "oversett" av ultralyden.

Min oppsummering pr dags dato:
Almentilstanden er ok. Smertene er åpenbart på retur, nesten helt borte. Jeg har kroppsfølelse som tilsier at her finnes ingen sykliggjørende prosess i kroppen. 
Jeg kan "strekke meg til" å erkjenne en tilstand som at "leveren sliter litt" kanskje, men da må det evt sees i sammenheng med at jeg har "drevet en litt for hard avgiftnings-prosess" for eksempel.
Jeg avventer selvfølgelig eventuelle henvendelser fra Radiumshospitalet ang dette. (de får resultatene oversendt fra fastlegen).

Etter min egen opplevelse er jeg fortsatt i en aktiv helings-prosess.
I disse dager mottok jeg, meget til riktig tid, bok om metamedisin: Fra Kreft til Kraft. 
Og syns åpenbart at jeg der kjenner meg igjen i det meste.
Jeg fortsetter å gå mine egne psykiske sjokk-hendelser etter i sømmene.
Jeg fortsetter å være meget bevisst hva jeg spiser og følger med på ph-verdien i blodet.
Jeg fortsetter med mine 250 mg B17 pr dag og noen dråper sølv-vann.
Jeg forsøker en noe redusert dosering med 4-psalter,natron og leire.
Men holder oppe andre tilskudd som gurkemeie, pepper,linfrø, linfrøolje o.a.

Og fremfor alt: jeg fortsetter å verdsette alt som gjør livet godt å leve :-)







mandag 27. juni 2011

Usikkerhet og undring - om hverandre.

Hva er det som foregår? - kroppen min?

Høyre ribbens-bue...og galle-smerten. Eller er det noe med leveren eller nyrene kanskje?
Jeg gikk til fastlegen, fikk tatt blodprøver og rekvirert CT. 

I går var jeg på CT.

Det å oppsøke lege for å få kartlaget hva "som er årsak til plagen" gjør at jeg selvfølgelig 
begir meg ut i "usikkerhetens vandring". 
Jeg gjør nemlig ikke slike henvendelser uten at jeg vet at svaret  kan bli noe jeg ikke ønsker, mere kreft-sykdom i kroppen.

Samtidig gjør jeg det, henvender meg til lege, like mye , ja kanskje enda mer, for å få bekreftet at det finnes
"enkle forklaringer" på ubehaget.


Jeg har faktisk flere forklaringer, som jeg selv syns kan være logiske:
1) Jeg tar fortsatt B17, men nå kun 250 mg pr dg, som altså er naturens cellegift og som fungerer slik at den går inn i allerede eksisterende krefts-svulster (som jeg har i skjelletet) og "sprenger" dem. De går på en måte i oppløsning. Og da undrer jeg på hvor det blir av avfallet. Det er et mål å få dette ut av kroppen, men hvor raskt og greit kan jeg få det til?
2) Jeg bedriver fortsatt noe av mine avgift/utrensings-prosedyrer; kan det representere ekstra utfordring for galle,nyrer og lever......de er vel hovedorgan med "rense-oppgaver", er de ikke?
3) Det som var voldsom smerte er i ferd med å svinne;  kan det være en slags "rehabiliterings-påkjenning" som nå går seg til?
4) Atlas-justeringen; den kom til å måtte representere "stadige treff" med "gamle lidelser" av kortere eller lengre varighet - var beskjeden jeg fikk da jeg tok det. Javisst, ja - jeg kjenner jo at det stadig er utfordrende å "huske på" at jeg nå kan gå oppreist uten smerte og slippe å halte fordi hofta ikke smerter...akkurat som om lut-ryggen og haltingen har blitt en vane som jeg må venne meg av med? Smerter bak i ryggen, mellom skulderbladene letner umiddelbart når jeg "husker på det" og retter meg opp. Hm.

Merkelig greier - det der med å skulle "hele en gammel kropp". Om jeg ikke har mål om å "bli ung å spenstig" så er det supert å få dagene til å fungere sånn tålig uten å måtte hele tiden bli heftet av udefinerbare smerter.

Nå får jeg vente å se.  Skal til fastlegen i morgen å få avklart hvordan CT-resultat og blodprøver bør eller kan tolkes. Det er jo ikke helt sikkert vi ser det på samme måte heller.  Uansett veldig ok å drøfte det med han da. Og superkjekt å kunne ha med Min Kjære til den konsultasjonen også.

Og så har hun på en måte rett, datteren min på 18, når hun sier:
"Ha - å bli helt frisk,mamma, det kan jo ikke du drømme om.....da har du jo ingenting å jobbe med da...."
(hihi: hun er et snev av bekymret nå hun er på trappene til å flytte ut av redet.....om at jeg ikke har noe å finne på da)

søndag 19. juni 2011

Senskader av cellegift og strålebehandling - vær obs.


Lege Sopfie Fosså har gjort en utrolig innsats for oss cancerianere.
Nå da hun skal gå av med alderspensjon, kan hun vise til en forsker-virksomhet uten sidestykke.

Sjekk denne linken:


www.tv2.no
Risiko for senskader.

Morsomt å kunne fortelle her om min egen far som var av dr Fosså sine
første "testikkel-kreft-pasienter - uten kjemisk behandling". Det var for
drøyt 25 år siden. Han lever i "beste velgående" enda, som 85 åring.

lørdag 18. juni 2011

Ribbens-buen og "omkringliggende herligheter" :-)


Det er virkelig herlig å kunne konstatere at det hele tiden foregår noe som kjennes positivt i kroppen. (Den nærmest materielle allegori jeg kommer på er tilsvarende du føler når julerein-gjøringa er kommet godt i gang og stemningen tar seg godt opp i heimen.)

Massasjen på onsdag var ...åhh; nydelig. Trine har skikkelig gode grep!!
Og atlas-justeringen funker; hofteplagene er jo betydelig svekka; jeg må ikke halte for å skåne den lenger!  Og det er lettere å gå oppreist, rett i ryggen uten smerter.

Å ligge på magen, på massasjebenken, gikk jo også over all forventning, selv om smertene/ømheten i høyre ribbens-bue var der hele tiden. Men den føltes slettes ikke verre der og da eller like etterpå.

Men den dro seg på utover den påfølgende natt. Og stønn: jeg måtte avbryte horisontalen og innta en sittende posisjon for å hale til meg litt søvn resten av natta. Slitsomt? Jepp.

GALLE-BLÆRA GJØR MEG ET PUSS:
Jeg søkte internett, Lommelegen, og fant at det er Gallen som gjør meg et puss. Den ligger tett inn til Leveren.
Og selvf tett til lunger , ribb-bein osv....
Her er maaaange muligheter (til det usagte, men mulige)

Men jeg ringte fastlegen og fikk time samme dag; han ville ta en klinisk sjekk + blodpr.
Jo, utvilsomt var det gallen som var ømhetspunktet.

Jeg har jo kjent mye mør-het mellom skulderbladene.
Ulike type ømhet og smerte-trekk omkring i bryst-regionen.
Dempet det med hhv pusteøvelser og andre øvelser.

Så var det, for ca 3-4 uker siden. At jeg følte at «noe» falt ned og ble klemt mellom Pilates-ballen og høyre ribbens-bue under trening.
Jeg tenker: Gallen falt «ned» og «skvatt tilbake igjen» når jeg reiste meg.
Men bevare meg vel for en smerte der og da.
Det gikk seg til, men en viss ømhet har vedvart.

Smerter mellom skulderbladene, opp i skulder er trekk v galle-plunder. Jfr Lommelegen.
Det må riktignok en ultralyd til for å konstatere Gallens faktiske status.
Skriver Lommelegen.
Ved feil så behandles Gallen med å fjerne den, ved laproskopi.

Jeg gikk til Fastlegen:
han rekv blodprøver som blir sendt til SIV +
CT -rekv sendt til tbg rtg-inst.
Må beregne CT-innkalling i løpet av ei uke.Og som han sa:
«det kan jo være så mye annet også her».
Derfor CT – for den fotograferer også under ribb-beina dvs også lever .-)
Så derfor ikke bare ultra-lyd, som er vanlig.
Så nå kan jeg bare... vente, ja, og undre .-)

Hva med "selvbehandlingen" nå da?
Jeg holder meg relativt rolig....motstår alle gress-klippe-forventninger etc
Men jeg gjør mer: jeg sjekker URTE-LEKSIKONET ;
spesielt om brennesle og bjørk .
Faktisk ganske så smakfull den teen også gitt.
Ja, så kan det være hva det vil; placebo eller ikke; men jeg har ligget langflat og sovet godt begge de to siste nettene!
Kjenner fortsatt ømhet i ribbens-buen, men jeg puster godt under Mainfullness-treningen!! Hahaha!!
Jeg er "frigjort" fra det raseriet jeg kjenner når smertene tar alldeles overhånd.
Sola skinner....så gjenstår det å se hvor langt jeg greier å motstå klippe-redskapene i hagen i dag da, men....

Ja, så fikk jeg tilfeldigvis inn "et par underfundige dikt"

 av ei venninne i går kveld:

Det ene  tar jeg inn her og  det går som følger:


Ich bin,
ich weiss nicht wer.
Ich komme,
ich weiss nicht woher.
Ich gehe,
ich weiss nicht wohin.
Mich wundert dass
ich so fröhlich bin.

Johannes Mario Simmel


GO LØRDAG TIL ALLE LESERE!!