OM sukkertrang og omprogrammering av hjernen.

Via Flyvende Tallerken på Faceboook,  fant jeg linken om sukker og endring ved hjelp av hjernen.

Her fremgår at vi kan "skylde på" hjernen når vi stadig putter i oss sukkerholdige ting vi helst
ikke skal ha.

Jeg klipper følgende fra linken.

Martin Ingvar er en av Sveriges mest kjente nevrologer. Foto: Karolinska Institutet

Ingvar forklarer at hjernens belønningssystem i prinsippet fungerer likt for alle, men noen har et mer følsomt system enn andre. Det er en av årsakene til at noen mennesker har mer vanskelig for å holde fingrene fra godteriskålen, eller fortere blir avhengige av alkohol.

- At vi griper etter en muffins eller en hvetebolle selv om fornuften vet at det er feil, skyldes ubevisste valg som er kodet inn hjernens eldgamle belønningssystem.

For mennesker i dag er det å holde en normalvekt en kamp mellom bevisst fornuft og hjernens ubevisste, sukkersøkende impulshandlinger, forklarer Ingvar.

- Hvordan kan man få kontroll på slike impulser?

- Det handler mye om mental trening. Menneskets enestående evne til å lære på nytt, gjør det mulig å skaffe seg nye preferanser i matveien.

Gjentar du mange nok ganger for deg selv at du lar søtsaker i fred og spiser nøtter i stedet, vil budskapet gradvis gå inn.


Klikk her så ser du linken i sin helhet:

Sukkersug? Skyld på hjernen - VG Nett om Vektklubb.no

www.vg.no

Å gå ned i vekt handler ikke om å spise mindre fett. Det handler om å kjenne hjernens belønningssystem.

Tarmgass, dårlig appetitt m.m. - Anis

Urtekildens planteleksikon har utrolig mye nyttig å komme med.

Spesielt oppdaget jeg at Anis, fennikel og karve kan være til nytte:

Anis i mat og medisin Av anisplanten er det primært frøene (eller fruktene, sett med en botanikers øyne) og den eteriske oljen som utvinnes fra dem som benyttes, både som medisin og krydder. I matlagingen blir anis brukt for å sette smak på f.eks. konfekt, brød, kaker og kremer, men er også smaksingrediens i mange alkoholholdige drikker som Ouzo, Pernod, Pastis og Arrak. Dessuten kan blomstene og bladene benyttes i fruktsalater og andre salater, eller som garnityr.

Anis, fennikel og karve har lignende egenskaper

I skjermplantefamilien har vi to andre planter med lignende egenskaper som anis, nemlig fennikel (Foeniculum vulgare) ogkarve (Carum carvi). Alle tre er kjente og kjære krydder og medisinplanter som stort sett brukes mot de samme plagene, men som også kan utfylle hverandre. Alle tre har et rikt innhold av eteriske oljer av ulik sammensetning. Disse er krampeløsende og desinfiserende, og kan lindre plager knyttet til luft i magen og tarmsystemet, og dempe kolikksmerter hos småbarn. Dessuten virker frøene av disse plantene slimløsende, noe som forklarer anvendelsen av dem ved plager knyttet til luftveiene. De bidrar til å øke flimmerhårenes aktivitet i luftveiene, og dermed også deres slimutdrivende evne. Som middel ved oppblåsthet i fordøyelsessystemet er karve best, med henholdsvis fennikel og anis på andre- og tredjeplass. Som slimløsende hostemiddel er anis best av de tre, med fennikel på en god andreplass og karve sist. Disse tre plantene virker også gunstig på kjertelsekresjonen, og har (sammen, eller hver for seg) bl.a. vært brukt til å stimulere melkeproduksjonen hos ammende kvinner.

Gå inn på vedlagte link så blir du klokere:

Urtekildens Planteleksikon, faktasider om medisinplanter (alfabetisk liste med norske navn)

www.rolv.no

Nye sider blir jevnlig lagt til i Urtekildens Planteleksikon, så kom gjerne tilbake seinere hvis du ikke finner den arten du søker opplysninger om. Vær oppmerksom på at Urtekilden bare selger et fåtall av de urtene som er beskrevet. Oversikt over hvilke urter vi har på lager fi