Sider

lørdag 30. april 2011

Elsk meg for den jeg er....

Tusen takk  til Tove Elstad for at du delte dette med oss på Facebook:

Elsk meg for den jeg er, Jeg kan ikke være noen annen.
Elsk meg tross mine feil, de er samlet gjennom livet.
Forstå måten jeg tenker på, det er som har gjort at jeg har overlevd.
Du kan ikke forandre meg, lære av mine feil eller tenke for meg.
Men du kan være der for meg å elske meg akkurat slik jeg er ♥ 



Hm:


Jeg leser dette som en enkel bønn, som vi nok kan trenge enten vi er cancerianer eller ikke .-)


Jeg kan jo også lese den som om det er mine kjære sin enkle bønn .-)

onsdag 27. april 2011

Ja, hva er egentlig problemet?

Jeg hadde innlegg "Ingen liker å bli lurt" med ref til Human Etisk forbund sin kampanje, som de kjører med lege Jørgen Skavlan i spissen.

På Facebook fant jeg vedlagte kommentar, som jeg syns er meget velformulert til poenget:
Forfatteren er Camilla Levin-Erichsen:



Hva er problemet?

av Camilla Levin-Erichsen den 24. april 2011 kl. 01:23
Jeg har fulgt Human-Etisk Forbunds kampanje “Ingen liker å bli lurt” med stor interesse over lengre tid, ettersom jeg kjenner flere mennesker med ulike synspunkter som har latt seg involvere. Etter å ha lest med på facebook fra sidelinjen en stund, sitter jeg med spørsmålet:

Hva er problemet?

Her er Human-Etisk Forbunds egen begrunnelse for kampanjen:

"Stadig flere i Norge tror på ånder, spøkelser og at det er mulig å snakke med døde mennesker. Årlig arrangeres det rundt 50 alternativmesser landet rundt, med ca. 100.000 besøkende. Arrangørene beskriver selv utviklingen som "eksplosiv".

I det siste har det dukket opp en rekke tv-programmer som forteller oss at det overnaturlige eksisterer, og at det finnes mennesker med "synske evner".

Markedet for alternativ medisin er også i vekst. Tall fra Statistisk sentralbyrå tyder på at alternativmarkedet har vokst med godt over 50 prosent siden slutten på 90-tallet. En undersøkelse fra 2007 viste at 38,2 prosent av befolkningen hadde prøvd alternativ behandling det siste året. Det er mer enn 1,5 millioner nordmenn.

Statistisk sentralbyrå finner også at det er de med dårligst helse som bruker mest penger på alternative tjenester. Samtidig vet vi at det er en sammenheng mellom dårlig helse og dårlig økonomi.

Alt dette bekymrer oss. Vi vil hjelpe folk til å tenke kritisk, slik at de ikke blir lurt."

Og fremdeles er spørsmålet:
Hva er Human-Etisk Forbunds problem?

Jeg ser nærmere på hver enkelt “problemstilling”:

“Stadig flere i Norge tror på ånder, spøkelser og at det er mulig å snakke med døde mennesker. Årlig arrangeres det rundt 50 alternativmesser landet rundt, med ca. 100.000 besøkende. Arrangørene beskriver selv utviklingen som "eksplosiv".

Uttrykket “stadig flere” er artig unøyaktig.
I forhold til hva? Hvordan det var for femti år siden? 1000 år siden?
Hvem er dette et problem for? Hvis det ikke er et problem for de som selv tror, vil jeg gjerne vite hvorfor Human-Etisk Forbund opplever denne økende tendensen som problematisk og ser seg kallet til å stanse denne tendensen. Har Human-Etisk Forbund mandat til å hindre selvstendige mennesker i å tenke selv? Mener Forbundet seg ansvarlig for hvilke interesser, hvilken tro og hvilke messer Norges befolkning skal oppta seg med?
Er det Forbundets oppgave å oppdra mennesker til den "kritiske" tankegangen de selv synes er "best"?
Hvordan ligger det an med interiørmessene, bilmessene eller designmessene?
Tenk om noen har blitt lurt til å bruke mer penger på oppussingi jakten på status eller har blitt overbevist om at lykken er en ny bil?

“I det siste har det dukket opp en rekke tv-programmer som forteller oss at det overnaturlige eksisterer, og at det finnes mennesker med "synske evner".”

Er det et problem at det er på tv? Er det et problem at noen forteller hva de tror på? Er problemet at det eksisterer mennesker med synske evner? Det er vanskelig å begripe problemstillingen.
Gjennom årtusener har mennesket forholdt seg til åndelighet og “det overnaturlige” (som riktignok beskrives som overnaturlig bare for dem som ikke opplever det som helt normalt). Mennesker tror på dette om det lages tv-programmer eller ei. Hvis Human-Etikere har problemer med at det vises på tv, kan de forsøke det gamle trikset med av-knappen. Human-Etisk Forbund vet at denne overbevisningen finnes hos mennesker uansett. Hvis Forbundet mener at problemet er den underliggende årsaken til at det faktisk lages tv-produksjoner om disse emnene - nemlig at utrolig mange mennesker synes dette er interresant - vel, så er de kanskje litt for sent ute med å advare. Publikummet eksisterer allerede. Tilbud og etterspørsel. Hvis Human-Etisk Forbund vil latterliggjøre den økende gruppen som er interessert i åndelighet og alternativt tankesett, må de selvsagt gjerne det. Skap tabuer. Gjør individer redde for å snakke om sine opplevelser og overbevisninger - og interessen for tv-programmene, bøkene, bladene og alt det andre vil eksplodere. Dårlig strategi hvis man ønsker å hindre interessen for alternative levemåter eller tankesett.

Markedet for alternativ medisin er også i vekst. Tall fra Statistisk sentralbyrå tyder på at alternativmarkedet har vokst med godt over 50 prosent siden slutten på 90-tallet. En undersøkelse fra 2007 viste at 38,2 prosent av befolkningen hadde prøvd alternativ behandling det siste året. Det er mer enn 1,5 millioner nordmenn.”

Er det et problem at nordmenn har ulike behandlingsformer å velge mellom og dermed kunne få belyst og behandlet sin sykdom på flere måter?
Har Human-Etisk Forbund fordommer mot valgene til 1.5 millioner nordmenn?
Er problemet at en annen tilnærmingsmåte enn den tradisjonelle, syntetiske medisineringen ikke kan dokumenteres virkningsfull, eller at den åpenbart oppleves verdifull for 1/3 av Norges befolkning?
Vi skal ta med i betraktningen at selv medisin med “dokumentert virkning” rett som det er, er feilslått, mislykket – og endog kan ha store bivirkninger og skadelige konsekvenser.
Ikke så rent få pasienter dør selvsagt også av sykdom og skader selv om de behandles av "vanlige" leger, og mange opplever å måtte leve med kroniske sykdommer som vestlig medisin ikke har muligheter til å behandle. Uten noengang å ha oppsøkt alternativ behandling.
Er det virkelig et problem for Human-Etisk forbund at syke mennesker som ikke opplever god behandling og virkningsfull medisinering hos sin fastlege også tar kontakt med en behandler med en annen tilnærming?
Er begrenset valgfrihet i helsespørsmål en fanesak for Human-Etisk Forbund?

“Statistisk sentralbyrå finner også at det er de med dårligst helse som bruker mest penger på alternative tjenester. Samtidig vet vi at det er en sammenheng mellom dårlig helse og dårlig økonomi.”

Overrasker det Human-Etisk Forbund at den andelen av befolkningen med dårligst helse er sammenfallende med dem som oppsøker flere typer behandlingstilbud for å bli friske?
Det ville tross alt vært merkelig dersom den delen av befolkningen som hadde best helse også var dem som oftest oppsøkte behandling for å bli friske.
Et usedvanlig lite oppsiktsvekkende sammenfall.
Er det meningen her å insinuere at det er alternative behandlere som skal holdes ansvarlig for den sykes dårlige økonomi? Dårlige helse? Eller vil forbundet her rette søkelyset mot syke og fattige menneskers manglende kritiske evner? Igjen må man spørre seg hvilket problem som fremlegges.
Sammenhengen mellom dårlig helse og dårlig økonomi er vi alle klar over. DET er et samfunnsproblem som bør vektes sterkt av vår regjering, men er ikke et brukbart argument i “kampen mot det alternative”.

Human-Etisk Forbunds avslutning på sin bekymringsliste er kanskje den mest tankevekkende:

“Alt dette bekymrer oss. Vi vil hjelpe folk til å tenke kritisk, slik at de ikke blir lurt.”

Hva gir dette forbundet autoritet til å offentlig proklamere bekymring for voksne, tenkende, følende, selvstendige mennesker med egne hjerner, egen fornuft, egne penger og personlig valgfrihet? I beste fall er det arrogant, i verste, formyndersk. Å anta at voksne mennesker ikke evner å vurdere selv, å påta seg rollen som en som har ansvar for å hjelpe folk til å tenke kritisk, for ellers vil de kanskje komme til å kunne bli lurt? Hva slags holdning er dette?

Humant og etisk?

Ønsker nordmenn seg ymse forbund som skal bekymre seg over individets personlige valg, og som påberoper seg et ansvar for å lede mennesker inn i tankebaner de selv forfekter?

Ønsket om å hjelpe er tilsynelatende meget prisverdig - men selv de mest hjelpsomme vet at det er lite hensiktsmessig å hjelpe de som kan hjelpe seg selv.

Damer som kan gå selv motsetter seg speidergutter som ønsker å dra dem over gata.
Det er meget veloppdragent å spørre om noen trenger ens hjelp (hvis man da ikke kan stole på at den trengende kan ta ansvar for selv å be om det ), men tvangshjelp besvares ikke med takknemmelighet.
Tvert i mot.
Var jeg en slik uerfaren speidergutt, ville jeg regnet med en veske i hodet.

Takk som byr, kjære human-etikere, men frie mennesker søker frihet til å tenke selv og ta egne avgjørelser uten forbundets godkjennelse.

Ingen liker å bli lurt?
Noen av oss tar selv ansvaret for ikke å la oss lure, i stedet for å beskylde andre for å lure oss.

tirsdag 26. april 2011

Og små-gotteriene....

er de såååå deilige da syns du?



http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4101851.ece  





I nevnte  artikkel i Aftenposten får du vite litt om hva du har tatt inn, dersom du
har fulgt påske-egg-tradisjonen.

Åja, velbekomme.

For egen del er det herlig å ha fått ta dette AV "kose-reportoaret" for lengst :-))))

Tilbake til Stri-skjorta og havre-lefsa

En herlig påske-høytid og ferie er over for denne gang. 
Det er supert med påske i slutten av april. 

Hverdagen er tilbake.
Ordtaket snakker om "stri-skjorta og havre-lefsa"
For meg må jeg tilbake til flaska, nemlig olje-flaska .-)

Påsken innebar "flaske-pause" for meg.
Det gjelder linfrø-olje-flaska og hamp-olje-flaska.

Omega 3; 3 ss av hver fl pr dg gjør susen. 

På ´an igjen!

Å være «så skjør».


Tirsdag kveld i påskeuken 2011:

Joda, jeg husker det fra min oppvekst i «norsk bondesamfunn»: de voksne snakka om «våronna – det er å gå seg til hvert år det». Det var særlig bonde-kjerringane som måtte «gå seg til». De måtte gjenoppdage all muskelatur som hadde vært i vinterdvale. For mannfolka var det annerledes, de hadde holdt muskelmassen ved like gjennom vinterens skogsarbeid.

Ei lita økt med hage-riva forleden dag; og jeg følte meg «rund-piska» etterpå.
I dag var det kvist-haugen på hytta; åja, jeg klarte nå ikke på langt nær hele haugen, men brukte ei lita økt på drøye timen.
Sakte og jevnt forflytta jeg meg og kvistene, overbelasta meg ikke på noen måte. Jeg har da lært!.-)
Jeg avslutta meget,meget tidligere enn hva arbeidslysten tilsa. Og gikk inn for å tilrede for en forhåndslaga middag.
Men hvem var det som reiste seg alldeles mørbanka fra middagsbordet?
Nei, det var ikke Gubben som hadde holdt på hele dagen med motorsag og tømmer-stokker.
Det var meg. Åhhh, stønn altså. At det går an?

Et ordtak går som følger:
«Godt for alt som er unnagjort, sa gubben; han hadde dengt kjerringa til helga».

Det er heldigvis ikke Gubben min som er sitert, men du verden hvordan jeg kan leve meg inn i den omtalte
kjerringa sin situasjon.


Jeg har jo oppnådd en utrolig rehabilitering på tross av min lange og omfattende sykehistorie. det muliggjør erfaringer jeg gjorde denne i påskeuken.
Og det aller beste er faktisk erfaringen med at «det gikk seg til igjen» også etter den dagen.  .-) Heldige meg.

lørdag 16. april 2011

Den gode påske-følelsen....

Hvordan var den?
Da jeg var barn, da jeg var ung, da jeg var frisk...

Ute i naturen, været, samværet, maten og kultur-ritualene ?....

Jeg vil nyte det, alt sammen. Fortsatt.

Men det beste nå, er at "den gode påskefølelsen" bare kommer, og at jeg bare kan gi den plass.

Kanskje er det ok at det nå blir nytelse i litt mindre "doser" av gangen?

Jeg må bare minne meg selv på dette nå,
slik at jeg ikke "suser meg aldeles bort" i alle de fysiske gjøremål jeg igjen har muligheten til å få kroppen med på.
Alle gjøremålene (de såkalte Marta-funksjonene) som så inderlig lett kverker
den gode påske-følelsen min.


Jeg vil ha den.

Og jeg ønsker at du også kan ta den.


GOD PÅSKE.

onsdag 13. april 2011

Riva lokker

Årets hvitveis dukker opp, litt spredt foreløpig.
Her er maaaaassse løv.
Riva lokker og lurer.......

trur jeg la meg trekke ut til den, istedet for å bli ved

boka til David D Burns i dag.

Så heldig jeg er som kan ta tak i riva og rake litt!!

Ups - solfaktor 30 da, i varsomhet mot ozon-laget.

Nå er livet!


 Morgenandakten i NRK-p1 handlet i dag om: Å leve i nuet.

http://www.nrk.no/programmer/radio/andakten/1.7583324

Andakten var ved Nils Terje Andersen

En fattig trubadur, Cornelis Vreswijk, var musikk-innslaget.

Og jeg tenker: Hva har jeg (som cancerianer) til felles med ethvert menneske?

Jo, hvem kan med 100 % visshet si at det er jeg selv som låser meg inn  min egen dør i kveld?

Felles har vi : Nuet.


lørdag 9. april 2011

Nøkkelhull; Matpolitiske virkemidler på avveie i forhold til folkehelse og samfunnsøkonomi?


DAGLIGVAREKJEDENES PRISKRIG på sunn mat er et symptom på myndighetens manglende handlekraft i koblingen mellom kosthold og folkehelse.
Nærmere 80 prosent av dødsfall og sykdomsbyrden i Europa skyldes ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karlidelser, kreft, overvekt og diabetes – alle sykdommer som påvirkes av, og relateres til, kosthold, ifølge Verdens helseorganisasjon
I en stortingsmelding fra 2003 ble de store målene for helsepolitikken sammenfattet slik: «Forebygge mer for å reparere mindre.» Knapt i noe politikkområde hersker det større tverrpolitisk enighet enn i spørsmål om folkehelse og kosthold. Den politiske tregheten er enda større.
Teksten ovenfor er utdrag fra følgende link i Aftenposten 10.mars 2011. http://www.aftenposten.no/meninger/signert/article4055765.ece


Norske helsemyndigheters hovedmål innen ernæring er å få folk til å spise mer frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket av sukker, salt og fett, særlig mettet fett og transfett.

Nøkkelhull-merkingen; til hvilken hjelp er det egentlig?


Det beskrives godt i vedlagte kronikk fra Aftenposten pr 12.mars 2011.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4057727.ece


Men hva i all verden er vitsen med slik merking når det ikke er noen kritisk vurdering av hvilke sammensetning og innhold som faktisk finnes i produktene med slike merker?


Med undring kan man f.eks. spørre som følger:

Hvorfor tillates det f.eks. å blandes svin i alle slags kjøttprodukter som fårepølser, elg-karbonader, etc?
Hvorfor tillates "glucose" tilsatt i de fleste produkter uten en kritisk vurdering av hvilke type glucose det faktisk er?
Og "smaks-tilsetninger" - hva er det egentlig for smakstilsetning og hvilke årsak er det egentlig til at slikt må benyttes?
Hvor mange ganger er de faktiske ingrendienser vært oppvarmet og ødelagt gjennom produksjons-prosessen - hvem våger å be om relle opplysninger om dette?
Hvor mye pvc finnes faktisk i diverse emballasje, f.eks. som belegg inni hermetikk-bokser?
Hvordan kan gen-modifiserte tilsetnings-stoffer tillates omsatt i norske butikker, fordi det er importerte råvarer (spesielt amerikanske) opprinnelig?

Hvordan kan nøkkel-hull-merket brukes på andre matvarer enn de som kan garanteres å være økologiske?
Hvorfor merkes eksempelvis Prior sine varer med nøkkelhull, mens Solvinge ikke har slik merking; ingrediens-besksrivelsene er helt like. Hvem kontrollerer slikt?

Hvordan kan vi f.eks. være sikker på at "økologisk spelt" faktisk er økologisk, når vi vet at det meste spelt-mel som omsettes i Norge er importert?  Det er jo faktisk forskjell på å dyrke og å produsere (male).
Hvem har en reell oversikt over dette?

Kan vi være generelt trygge for at det som merkes som ØKOLOGISK faktisk ER økologisk? Eller må vi som forbrukere begynne å kryss-forhøre hver produsent ?

Hvordan kan norske "mat-myndigheter" tillate tilsetting av hormoner i kraftfor i den hensikt å korte ned fórings-tiden, når det nå er kjent at dette både svekker næringssammensetningen i kjøtt- og melkeprodukter og gjenspeiler "rest-skader av hormoner" i disse?
Man vet at mais i hønsefór er viktig for å få bedre gul-farge på egge-plommene, men når man samtidig vet at mais i denne sammenhengen gir en forsterket, og menneskeskadelig, glukoce i egget så er det underlig at vårt mattilsyn kan tillate dette.
Hvorfor tillates industriprodusert kraftfòr når man vet at de fjerner naturlige Omega-3 stoffene i hhv kjøtt, melk og egg?

Hvorfor opprettholdes forbud mot salg av upasturisert melk, når man vet med sikkerhet at
pasturiserings-prosessen knekker alle hovednærings-stoffer i melken/meieriproduktene?

Hvorfor tillates tilsetting av saltvann i kjøtt, for å øke vekta på utsalgsporsjonene ?

Er det "Mat-industrien" (ernærings-ekspertene, produsentene, kjedene) som styrer politikerne, eller er det politikerne som  styrer "Mat-industrien".
Hvem har definert den egentlige hensikten med kost-rådene som gis?
Hvem legger premissene i de råd som når oss forbrukere?

Jeg bare spør.




fredag 8. april 2011

Ingen liker å bli lurt....

Humanetisk Forbund har en kampanje "Ingen liker å bli lurt", som omhandler advarsler mot alle som vil lure oss for penger og som driver med "humbug" (mitt uttrykk)
Tv-legen Jørgen Skavlan går i bresjen for HEF sin kampanje med følgende innlegg:

Her måtte jeg klippe vekk innlegget til Skavlan. Jeg klarte rett å slett ikke å hindre at han "startet sin tale" umiddelbart når man åpnet bloggen min.


 Du finner det ved å søke under


Ingen liker å bli lurt.no



Fra:  | Opprettet: 28. feb. 2011
- Nordmenn er Europas mest naive befolkning, sier lege Jørgen Skavlan. Han ble kåret til Årets almennlege 2010.

Denne filmen er del av kampanjen Ingen liker å bli lurt! og er produsert på vegne av Human-Etisk Forbund.




Min vurdering av dette er:
Jo, Skavlan har både kompetanse og kunnskap. Om Medisin. Han avdekker sine holdninger og verdier. Det er han helt fri til.

Som "overlever" og som "selvbehandlende cancerianer på det 19. året, er det bare slik at jeg fortsatt har et meget godt og levende liv. Riktignok mer på tross av Norsk Helsevesen, enn på grunn av det.
Skavlan, og HEF, har nok heller liten innsikt i alt som "ligger bak" eller som representerer den energien som ligger i det Å Tro på at noe nytter. 
I Medisinsk vitenskap er  f.eks. Placebo en heller mistenkelig, men påtvunget faktor for å få  vitenskaps-resultatene "godkjent".  Og det er hva de derfor kan om slikt.

Til Skavlan: En advarsel mot "luringer som ikke er til gavn" er ok.  Men du fremmer noen spørsmål i "snutten" ovenfor - det finnes faktisk svar på alle dine spørsmål. Kløktige og erfarte svar.  Men du må søke dine svar. Det betinger nok en ørliten åpenhet i grunnholdningen, men det lar seg fikse om du glipper litt på skylappene du omtaler.  På en annen side kan jo også du fritt velge å la være å finne noen av de gode "svar" som faktisk finnes.


tirsdag 5. april 2011

David D. Burn - Ti tankefeller.


TI TANKEFELLER (jfr Burn s. 8-11)

1) Alt-eller-intet-tenkning:
Du ser ting i sort-hvitt. Dersom en situasjon ikke er helt perfekt, anser du den som totalt mislykket. Da en ung kvinne på diett spiste en skje iskrem, sa hun til seg selv: «Jeg har fullstendig ødelagt slankekuren.» Denne tanken gjorde henne så opprørt at hun satte til livs en hel liter is!
2.Overgeneralisering:
Du oppfatter én eneste negativ hendelse, som for eksempel en avvisning i et romantisk forhold eller et tilbakeslag i karrieren, som et endeløst mønster av nederlag. Du bruker ord som «alltid» eller «aldri» når du tenker på det. En deprimert selger ble fryktelig opprørt da han oppdaget fugleskitt på frontruten på bilen sin. Han sa til seg selv: «Typisk at akkurat jeg har uflaks! Fuglene skiter alltid på min bil!»
3.Mentalt filter:
Du plukker ut en enkelt negativ detalj og dveler utelukkende ved den, slik at ditt syn på den virkelige verden formørkes, på samme måte som dråpen av blekk som grumser til det rene vannet i et glass. Et eksempel: Du får mange positive kommentarer for et foredrag du har holdt for noen kolleger på jobben, men en av dem kommer med mild kritikk. I dagevis blir du helt besatt av denne reaksjonen og ser helt bort fra alle de positive tilbakemeldingene.
4.Diskvalifisering:
Du avviser positive erfaringer ved å insistere på at de «ikke teller». Hvis du gjør en god jobb, sier du kanskje til deg selv at den ikke var god nok, eller at hvem som helst kunne ha gjort det like bra. Å diskvalifisere seg selv betyr å fjerne gleden fra livet, og det får deg til å føle deg utilstrekkelig og utilfreds.
5.Trekke forhastede konklusjoner:
Du fortolker hendelser negativt når fakta som eventuelt kunne støttet dine konklusjoner, er fraværende.
Tankelesing: Uten å sjekke det, trekker du uten videre den konklusjonen at noen reagerer negativt mot deg.
Spådomskunst: Du forutseier et negativt utfall. Før en prøve sier du kanskje til deg selv: «Jeg kommer til å gjøre det dårlig. Hva om jeg stryker?» Hvis du er deprimert, sier du kanskje: «Jeg blir aldri bedre».
6.Overdrive eller minimalisere:
Du overdriver eller forstørrer betydningen av problemene og feilene dine, eller du minimaliserer betydningen av de gode egenskapene du besitter.
Dette kalles for «kikkerttrikset».
7.Emosjonell resonnering:
Du antar at de negative følelsene du opplever nødvendigvis reflekterer virkeligheten slik den er: «Jeg er livredd for å gå om bord i fly. Det må være veldig farlig å fly.» Eller: «Jeg har dårlig samvittighet. Jeg må være en motbydelig person.» Eller: «Jeg er sint. Det beviser at jeg blir behandlet urettferdig.» Eller: «Jeg føler meg så mindreverdig. Det betyr at jeg er en annenrangs person.» Eller: «Jeg føler at det ikke finnes noe håp. Jeg må virkelig være en håpløs person.»
8. Burde-skulle-må-utsagn:
Du sier til deg selv at ting burde ha vært slik du håpet eller forventet at de skulle være. En begavet pianistinne sa til seg selv etter å ha spilt et vanskelig styppe på piano: «Jeg burde ikke ha gjort så mange feil.» Dette vakte slik motvilje i henne at hun holdt opp å øve i flere dager. Å «måtte», «skulle» og «være nødt til» er lignende syndere.
Utsagn med «burde» som er rettet mot deg selv, fører til skyldfølelse og frustrasjon.
Utsagn med «burde» som rettes mot andre eller mot verden som helhet, fører til sinne og frustrasjon: «Han burde ikke være så sta og ha så mange motargumenter.»
Mange mennesker prøver å motivere seg selv med utsagn som inneholder «burde» og «burde ikke», som om de var forbrytere som må straffes før de kan forventes å gjøre noe som helst. «Jeg må ikke spise den smultringen.» Dette fungerer vanligvis ikke ,for alle disse «burde» og «må» gjør deg rebelsk, og du får en trang til å gjøre akkurat det motsatte.
Dr. Albert Elis har kalt dette «sturbasjon».
Jeg kaller det et «burde-fullt» livssyn.
9.Stempling:
Å sette stempel er en ekstrem form for alt-eller-intet-tenkning. Istedenfor å si: «Jeg gjorde en feil», setter du et negativt stempl på deg selv: «Jeg er en taper». Du kan også gi deg selv merkelapper som «idiot», «mislykket» eller «tulling». Stempling av seg selv og andre er en temmelig irrasjonell handling. Du er nemlig aldri det samme som det du gjør. Det finnes mennesker i verden, men ikke «idioter», «tapere» eller «tullinger». Disse stemplene er bare unyttige abstraksjoner som fører til sinne, angst, frustrasjon og lav selvrespekt.
Du kan også sette stempel på andre. Når noen gjør noe du ikke liker, hender det du sier til deg selv: «Han er en drittsekk.» Da føler du at problemet ligger i denne personens «karakter» eller «vesen», istedenfor i tenkemåten eller atferden til vedkommende. Du oppfatter ham eller henne som en totalt håpløs person. Dette får deg til å føle fiendtlighet og en håpløshet som hindrer deg i å forbedre situasjonen og gir lite rom for konstruktiv kommunikasjon.
10.Personliggjøring og bebreiding:
Personliggjøring er noe som skjer når du holder deg selv personlig ansvarlig for en hendelse som ikke er helt under din kontroll. Da en kvinne fikk melding om at barnet hennes hadde problemer på skolen, fortalte hun seg selv: «Dette viser bare hvilken dårlig mor jeg er», istedenfor å prøve og finne årsaken til problemet og derved hjelpe barnet sitt. En annen kvinne ble slått av mannen sin. Hun sa til seg selv: «Hadde jeg bare vært bedre i sengen, ville han ikke ha slått meg.» Personliggjøring fører til skyldfølelse, skam og følelser av utilstrekkelighet.
Noen gjør akkurat det motsatte.
De bebreider andre eller omstendighetene for problemene sine og overser måter de selv bidrar til problemet på: «Grunnen til at ekteskapet mitt er i så dårlig forfatning, er at ektefellen er totalt urimelig.» Bebreiding fungerer vanglivis ikke særlig bra, for andre vil neppe finne seg i å bli gjort til syndebukker, og de vil derfor kaste beskyldningene rett tilbake til deg. Det blir som å få en varm potet i fanget. Ingen ønsker å beholde den.

Ti tankefeller er sitert fra David D.Bruns bok: Tenk deg Glad. Håndbok.
Boka i sin helhet utgjør mer enn 600 sider og er ei praktisk håndbok til egenterpi basert på nevnte modeller. Velbekomme.

David D. Burns - En refleksjonsmodell



REFLEKSJONSMODELLEN TIL BURNS,
OM
«TANKENE OG FØLELSENE DINE»

Følelse: Tristhet eller depresjon:
Sjekk tanker omkring : en avvisning i kjærlighetslivet, en elsket person som er død, at du mistet jobben, eller at du mislyktes i nå et viktig mål. Andre nye begrensninger hos deg selv?
Følelse: skyld eller skam:
Sjekk tanker omkring: du tror du har såret noen, eller at du ikke har lykkes i å leve opp til din egen moralske standard.Skyldfølelesen stammer fra selvfordømmelse, mens skam inneholder en frykt for å tape ansikt ånr andre finner ut hva du har gjort.
Følelse: Sinne, ergrelse, irritasjon,nag:
Sjekk tanker omkring: du tenker at noen behandler deg urettferdig eller prøver å utnytte deg?
Følelse: Frustrasjon:
Sjekk tanker omkring: Livet tilsvarer ikke forventningene dine. Du insisterer på at ting burde vært annerledes. Det kan være prestasjonene dine («Jeg skulle ikke ha gjort den feilen»), noe andre gjør («Han skulle ha kommet presis!») , eller en hendelse («Hvorfor går trafikken alltid så sakte når jeg har dårlig tid?»).
Følelse: Angst, bekymring,frykt, nervøsitet eller panikk:
Sjekk tanker omkring: Du tror du er i fare, for du tenker at noe ille er i ferd med å skje: «Hva om flyet styrter?», «Hva om jeg får jernteppe når jeg skal holde tale for alle de menneskene?», «Hva om denne smerten i brystet er begynnelsen på et hejrteinnfarkt?»
Følelse: Mindreverd eller utilstrekkelighet:
Sjekk tanker omkring: Du sammenligner deg selv med andre og konkluderer med at du ikke er så flink som de er. Du føler deg ikke så talentfull, attraktiv, sjarmerende, vellykket eller intelligent som dem: «Hun har jo alt.Hun er så søt. Alle mannfolkene henger etter henne. Jeg er helt ordinær. Det er ingenting spesielt ved meg.»
Følelse: Ensomhet:
Sjekk tanker omkring: Du sier til deg selv at du er nødt til å føle deg ulykkelig, for du er alene og får ikke nok kjærlighet eller oppmerksomhet fra andre.
Følelse: Håpløshet eller motløshet:
Sjekk tanker omkring: Du tenker at problemene dine aldri vil ta slutt, og at situasjonen aldri vil bli bedre: «Jeg vil aldri komme meg over denne depresjonen», eller «jeg klarer rett og slett ikke å slanke meg og holde meg slank», eller «Jeg finner meg aldri en bra jobb», eller «Jeg kommer alltid til å være alene».


Burns mener det er viktig med følgende presisering:
I mange tilfeller er negative følelser sunne og riktige. Å lære seg når man skal akseptere disse følelsene, og hvordan man skal håndtere en reell negativ situasjon, er like viktig som å lære hvordan man skal kvitte seg med forvrengte tanker og følelser. Sitat slutt.

Ref: David D Burns: «Tenk deg Glad! Håndbok» side 6-7.

søndag 3. april 2011

Tenk deg Glad! Håndbok til selvhjelp.

Jeg har kommet over ei bok som virker meget interessant. Den kan nok være både nyttig og morsom.
Lettlest ser den også ut til å være, selv om den er tykk.
Jeg gleder meg til å ta fatt på den.

Så får jeg se om her er "artige tips" å bringe videre etterhvert .-)


Forside Tenk deg glad! Håndbok. Foto av David D. Burns


Språk: Norsk (bokmål)
Sideantall: 670
Veil. pris i bokhandel: kr 389,-
Boken kan kjøpes direkte fra forlaget, i vanlig bokhandel eller i nettbokhandel.
Ved kjøp direkte fra forlaget koster boken kr 293,- . Gratis frakt. Faktura blir vedlagt boken.Bestilling fra forlaget, klikk her
I Danmark kan boken kjøpes i vanlig bokhandel eller i nettbokhandel, feks.:www.adlibris.dk
Forlaget setter pris på lenker til http://www.angst-depresjon.no Det er ikke nødvendig å spørre om tillatelse.
Alle stillingsbetegnelser og posisjoner til fagpersoner som har uttalt seg om bøkene til Burns på forlagets web-sider var gyldige da uttalelsene ble avgitt. Det kan ha forekommet endringer senere.







Kognitiv terapi og selvhjelpsbøker

Ordet kognisjon betyr kort fortalt det samme som tenkning. 
Tankene våre, både de bevisste og de mer ubevisste, har en kraftig
innvirkning på våre følelser og sinnstemninger. Kognitiv terapi inneholder
en rekke metoder som effektivt kan endre et uønsket tankemønster.
Omfattende forskning og dokumentasjon viser at kognitiv terapi har 
en enestående virkning på lidelser som angst og depresjon.

Mange fastleger, psykiatere og psykologer erkjenner effektiviteten 
av kognitiv terapi mot angst og depresjon. Men helsevesenet i Norge 
vil neppe noen gang få tilstrekkelige ressurser til å kunne tilby kognitiv terapi 
til alle som opplever angst og depresjon. Derfor anbefaler stadig flere fastleger, 
psykologer og psykiatere gode selvhjelpsbøker i kognitiv terapi. 
Bøkene anbefales gjerne brukt i samarbeid med fastlege, psykolog eller psykiater, 
eller på egen hånd.


Selvhjelpsbok i kognitiv terapi
mot angst og depresjon.
David D. Burns:
"Tenk deg glad! Håndbok"

"Tenk deg glad! Håndbok!" er en av de mest brukte selvhjelpsbøker 
mot angst og depresjon. Flere forskningsstudier viser at
“Tenk deg glad! Håndbok” har minst like god effekt som antidepressiver. 
I England og i Skottland skriver fastleger “Tenk deg glad! Håndbok” ut på resept. 
Psykolog Egil Tonning, leder av Institutt for Kognitiv Terapi i Bergen, 
anbefaler boken til de fleste pasienter.

Boken innledes med en lettlest innføring i den kognitive teorien som 
forklarer hvorfor mennesker blir deprimerte og engstelige. 
Dernest forklares et vidt spekter av de ulike metodene og teknikkene som 
brukes til å behandle depresjon og angst.

De daglige selvhjelpsøvelsene koblet sammen med forståelsen av 
de kognitive feilene vi alle gjør hver dag (for eksempel at vi 
overgeneraliserer en uheldig opplevelse 
til å tro at vi faktisk er mislykkede personer) er spesielt nyttige. 
Boken er stappfull av nyttige og jordnære forklaringer, øvelser og eksempler, 
ukentlige tester og en daglig "stemningslogg" som alle kan utføre.

Boken baserer seg på Aaron Becks kognitive teorier. 
Men David D. Burns er selv en av pionerene i utviklingen av kognitiv terapi, 
en hurtigvirkende medisinfri behandling opprinnelig utviklet for å hjelpe 
mennesker som lider av depresjon.

Boken skal ikke bare leses en gang, men tas ned fra bokhyllen 
gang etter gang når du har glemt noe, eller ønsker å få 
hjelp til et spesielt problem.

I "Tenk deg glad! Håndbok", tilpasser Burns kognitiv terapi 
til å avhjelpe mange av de hverdagsproblemene som angår de 
fleste av oss, som for eksempel kronisk angst, panikkanfall, fobier, 
stressproblemer, skyld og mindreverdsfølelse.

Boken viser hvordan du kan fjerne psykiske hindringer for livsglede, 
som for eksempel angst for å bli satt på prøve, angst for å snakke i 
sosiale sammenhenger, tendens til å utsette viktige arbeidsoppgaver og 
tvil på dine egne evner og dyktighet.

Med en dyptgående atskilt seksjon som handler om medisiner og 
medisinering mot psykiske lidelser, er "Tenk deg glad! Håndbok" en 
uunværlig guide for å hjelpe mennesker til å forandre måten å tenke på, 
kontrollere følelsesmessige svingninger, forholde seg til oppskakende 
opplevelser og få det bedre med seg selv og andre mennesker.

Jeg, bloggeren(Ingebjørg Thorsen), gjentar for orden skyld at jeg ikke har interesse av reklamen. 
Jeg formidler det kun som et mulig tips - 
forhåpentlig til nytte for flere enn meg.