Sider

lørdag 9. april 2011

Nøkkelhull; Matpolitiske virkemidler på avveie i forhold til folkehelse og samfunnsøkonomi?


DAGLIGVAREKJEDENES PRISKRIG på sunn mat er et symptom på myndighetens manglende handlekraft i koblingen mellom kosthold og folkehelse.
Nærmere 80 prosent av dødsfall og sykdomsbyrden i Europa skyldes ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karlidelser, kreft, overvekt og diabetes – alle sykdommer som påvirkes av, og relateres til, kosthold, ifølge Verdens helseorganisasjon
I en stortingsmelding fra 2003 ble de store målene for helsepolitikken sammenfattet slik: «Forebygge mer for å reparere mindre.» Knapt i noe politikkområde hersker det større tverrpolitisk enighet enn i spørsmål om folkehelse og kosthold. Den politiske tregheten er enda større.
Teksten ovenfor er utdrag fra følgende link i Aftenposten 10.mars 2011. http://www.aftenposten.no/meninger/signert/article4055765.ece


Norske helsemyndigheters hovedmål innen ernæring er å få folk til å spise mer frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket av sukker, salt og fett, særlig mettet fett og transfett.

Nøkkelhull-merkingen; til hvilken hjelp er det egentlig?


Det beskrives godt i vedlagte kronikk fra Aftenposten pr 12.mars 2011.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4057727.ece


Men hva i all verden er vitsen med slik merking når det ikke er noen kritisk vurdering av hvilke sammensetning og innhold som faktisk finnes i produktene med slike merker?


Med undring kan man f.eks. spørre som følger:

Hvorfor tillates det f.eks. å blandes svin i alle slags kjøttprodukter som fårepølser, elg-karbonader, etc?
Hvorfor tillates "glucose" tilsatt i de fleste produkter uten en kritisk vurdering av hvilke type glucose det faktisk er?
Og "smaks-tilsetninger" - hva er det egentlig for smakstilsetning og hvilke årsak er det egentlig til at slikt må benyttes?
Hvor mange ganger er de faktiske ingrendienser vært oppvarmet og ødelagt gjennom produksjons-prosessen - hvem våger å be om relle opplysninger om dette?
Hvor mye pvc finnes faktisk i diverse emballasje, f.eks. som belegg inni hermetikk-bokser?
Hvordan kan gen-modifiserte tilsetnings-stoffer tillates omsatt i norske butikker, fordi det er importerte råvarer (spesielt amerikanske) opprinnelig?

Hvordan kan nøkkel-hull-merket brukes på andre matvarer enn de som kan garanteres å være økologiske?
Hvorfor merkes eksempelvis Prior sine varer med nøkkelhull, mens Solvinge ikke har slik merking; ingrediens-besksrivelsene er helt like. Hvem kontrollerer slikt?

Hvordan kan vi f.eks. være sikker på at "økologisk spelt" faktisk er økologisk, når vi vet at det meste spelt-mel som omsettes i Norge er importert?  Det er jo faktisk forskjell på å dyrke og å produsere (male).
Hvem har en reell oversikt over dette?

Kan vi være generelt trygge for at det som merkes som ØKOLOGISK faktisk ER økologisk? Eller må vi som forbrukere begynne å kryss-forhøre hver produsent ?

Hvordan kan norske "mat-myndigheter" tillate tilsetting av hormoner i kraftfor i den hensikt å korte ned fórings-tiden, når det nå er kjent at dette både svekker næringssammensetningen i kjøtt- og melkeprodukter og gjenspeiler "rest-skader av hormoner" i disse?
Man vet at mais i hønsefór er viktig for å få bedre gul-farge på egge-plommene, men når man samtidig vet at mais i denne sammenhengen gir en forsterket, og menneskeskadelig, glukoce i egget så er det underlig at vårt mattilsyn kan tillate dette.
Hvorfor tillates industriprodusert kraftfòr når man vet at de fjerner naturlige Omega-3 stoffene i hhv kjøtt, melk og egg?

Hvorfor opprettholdes forbud mot salg av upasturisert melk, når man vet med sikkerhet at
pasturiserings-prosessen knekker alle hovednærings-stoffer i melken/meieriproduktene?

Hvorfor tillates tilsetting av saltvann i kjøtt, for å øke vekta på utsalgsporsjonene ?

Er det "Mat-industrien" (ernærings-ekspertene, produsentene, kjedene) som styrer politikerne, eller er det politikerne som  styrer "Mat-industrien".
Hvem har definert den egentlige hensikten med kost-rådene som gis?
Hvem legger premissene i de råd som når oss forbrukere?

Jeg bare spør.