Ribbens-buen og "omkringliggende herligheter" :-)

Det er virkelig herlig å kunne konstatere at det hele tiden foregår noe som kjennes positivt i kroppen. (Den nærmest materielle allegori jeg kommer på er tilsvarende du føler når julerein-gjøringa er kommet godt i gang og stemningen tar seg godt opp i heimen.)

Massasjen på onsdag var ...åhh; nydelig. Trine har skikkelig gode grep!!

Og atlas-justeringen funker; hofteplagene er jo betydelig svekka; jeg må ikke halte for å skåne den lenger!  Og det er lettere å gå oppreist, rett i ryggen uten smerter.

Å ligge på magen, på massasjebenken, gikk jo også over all forventning, selv om smertene/ømheten i høyre ribbens-bue var der hele tiden. Men den føltes slettes ikke verre der og da eller like etterpå.

Men den dro seg på utover den påfølgende natt. Og stønn: jeg måtte avbryte horisontalen og innta en sittende posisjon for å hale til meg litt søvn resten av natta. Slitsomt? Jepp.

GALLE-BLÆRA GJØR MEG ET PUSS:

Jeg søkte internett, Lommelegen, og fant at det er Gallen som gjør meg et puss. Den ligger tett inn til Leveren.

Og selvf tett til lunger , ribb-bein osv....

Her er maaaange muligheter (til det usagte, men mulige)

Men jeg ringte fastlegen og fikk time samme dag; han ville ta en klinisk sjekk + blodpr.

Jo, utvilsomt var det gallen som var ømhetspunktet.

Jeg har jo kjent mye mør-het mellom skulderbladene.

Ulike type ømhet og smerte-trekk omkring i bryst-regionen.

Dempet det med hhv pusteøvelser og andre øvelser.

Så var det, for ca 3-4 uker siden. At jeg følte at «noe» falt ned og ble klemt mellom Pilates-ballen og høyre ribbens-bue under trening.

Jeg tenker: Gallen falt «ned» og «skvatt tilbake igjen» når jeg reiste meg.

Men bevare meg vel for en smerte der og da.

Det gikk seg til, men en viss ømhet har vedvart.

Smerter mellom skulderbladene, opp i skulder er trekk v galle-plunder. Jfr Lommelegen.

Det må riktignok en ultralyd til for å konstatere Gallens faktiske status.

Skriver Lommelegen.

Ved feil så behandles Gallen med å fjerne den, ved laproskopi.

Jeg gikk til Fastlegen:

han rekv blodprøver som blir sendt til SIV +

CT -rekv sendt til tbg rtg-inst.

Må beregne CT-innkalling i løpet av ei uke.Og som han sa:

«det kan jo være så mye annet også her».

Derfor CT – for den fotograferer også under ribb-beina dvs også lever .-)

Så derfor ikke bare ultra-lyd, som er vanlig.

Så nå kan jeg bare... vente, ja, og undre .-)

Hva med "selvbehandlingen" nå da?

Jeg holder meg relativt rolig....motstår alle gress-klippe-forventninger etc

Men jeg gjør mer: jeg sjekker URTE-LEKSIKONET ;

spesielt om brennesle og bjørk .

Faktisk ganske så smakfull den teen også gitt.

Ja, så kan det være hva det vil; placebo eller ikke; men jeg har ligget langflat og sovet godt begge de to siste nettene!

Kjenner fortsatt ømhet i ribbens-buen, men jeg puster godt under Mainfullness-treningen!! Hahaha!!

Jeg er "frigjort" fra det raseriet jeg kjenner når smertene tar alldeles overhånd.

Sola skinner....så gjenstår det å se hvor langt jeg greier å motstå klippe-redskapene i hagen i dag da, men....

Ja, så fikk jeg tilfeldigvis inn "et par underfundige dikt"

 av ei venninne i går kveld:

Det ene  tar jeg inn her og  det går som følger:

Ich bin,
ich weiss nicht wer.
Ich komme,
ich weiss nicht woher.
Ich gehe,
ich weiss nicht wohin.
Mich wundert dass

ich so fröhlich bin.

Johannes Mario Simmel


GO LØRDAG TIL ALLE LESERE!!