I dag er det 2 uker siden jeg "fikk hodet på plass" med en såkalt Atlas-justering, se notat nedenfor.
Daglig gjør jeg anvist øvelse; stå med hæler og hele kroppen inn til en vegg og snu hodet fra den ene siden til den andre samtidig som jeg stiger langsomt opp på tå og ned igjen, tre ganger.
Øvelsen gjør veldig godt; akkurat som det "risler forløsende" nedover ryggen.
En annen viktig oppfølgings-bit er å gå til fysioterapeut for skikkelig massasje over skulder,nakke,rygg.
Åhhh- det er hæli gitt.
Men innimellom disse "lægende slagene" kjenner jeg all verdens smertelige "greier" som ligsom flytter seg rundt. Riktignok hele tiden med en forbigående karakter, men du verden som jeg likevel føler meg
helt "satt ut" til tider.
Men jeg vet jo hva det er. Det er en helings-prosess som er satt igang, er det meg fortalt.
Og da er det å identifisere smertene hver for seg, finne frem til egna pusteøvelser, hvilestillinger og trenings-øvelser - slik at det går seg til . Igjen. Og gang på gang.
Hm, til tider merker jeg at jeg endog kan føle at stemmen vil briste, når jeg snakker, pga ømhets-smerter her eller der spesielt i bryst-og rygg-region.
Ja, å være "evig cancerianer" betinger visst at dagen ikke skal være helt forutsigbar når det gjelder
aktivitetsnivå og funksjonsevne.
Ja, jeg har da så sannelig lært å ta ett eneste skritt av gangen og å være fornøyd med det.
Selvom, fillærn, det er litt deperimerende innimellom nå da jeg jo egentlig har fått mersmak på
å være i toppers funksjonsform.
Imorgen er det ny massasje-time....åhhh, hæli. :-)
Daglig gjør jeg anvist øvelse; stå med hæler og hele kroppen inn til en vegg og snu hodet fra den ene siden til den andre samtidig som jeg stiger langsomt opp på tå og ned igjen, tre ganger.
Øvelsen gjør veldig godt; akkurat som det "risler forløsende" nedover ryggen.
En annen viktig oppfølgings-bit er å gå til fysioterapeut for skikkelig massasje over skulder,nakke,rygg.
Åhhh- det er hæli gitt.
Men innimellom disse "lægende slagene" kjenner jeg all verdens smertelige "greier" som ligsom flytter seg rundt. Riktignok hele tiden med en forbigående karakter, men du verden som jeg likevel føler meg
helt "satt ut" til tider.
Men jeg vet jo hva det er. Det er en helings-prosess som er satt igang, er det meg fortalt.
Og da er det å identifisere smertene hver for seg, finne frem til egna pusteøvelser, hvilestillinger og trenings-øvelser - slik at det går seg til . Igjen. Og gang på gang.
Hm, til tider merker jeg at jeg endog kan føle at stemmen vil briste, når jeg snakker, pga ømhets-smerter her eller der spesielt i bryst-og rygg-region.
Ja, å være "evig cancerianer" betinger visst at dagen ikke skal være helt forutsigbar når det gjelder
aktivitetsnivå og funksjonsevne.
Ja, jeg har da så sannelig lært å ta ett eneste skritt av gangen og å være fornøyd med det.
Selvom, fillærn, det er litt deperimerende innimellom nå da jeg jo egentlig har fått mersmak på
å være i toppers funksjonsform.
Imorgen er det ny massasje-time....åhhh, hæli. :-)
