Sider

mandag 28. februar 2011

Når legens budskap ikke stemmer.... med mitt.



Det stemmer ikke med min almen-tilstand,
med min helhetsoppfatning,eller
med de alternative kontroller jeg gjør,
OG
det stemmer ikke med min opplevelse og tro omkring min egen helsetilstand.

Jeg bestrider ikke kreft.
Og kreften kan være hva den vil, så lenge jeg ikke kjenner noe til den.
Jeg tenker at livet er farlig – så lenge jeg lever.
Jeg har nå erfart at det har stor betydning hva jeg spiser. Og det har stor betydning hvordan jeg holder kroppen min i aktivitet.
Det har utrolig stor betydning for almentilstanden.
Jeg har opparbeidet en sensibelitet og innsikt, som gjør det mulig å vite hva som er lurt og ikke så lurt mht ernæring og trening.
Og jeg har stadig tro på at B17 er lurt for meg.

Legens budskap stemmer ikke;
-fordi det som nå vektlegges ikke var nødvendig å bemerke tidligere – da det virkelig «gikk på og gikk på» for hver kontroll.Tidligere (da jeg gikk på hormonbehandling med store plager pga bivirkninger) het det: «som før...litt mer.. etc, og egentlig ikke noe dramatisk forverring , det går langsomt».Men nå da jeg såkalt «ikke tar behandling» er alle tegn til endringer voldsomt bekyrmingsfullt.
-fordi de ikke viser meg/oss bilder og forklarer hva de faktisk ser på bildene, de gir istedet skriftelig betegnelse som «generelt størrelsesøkning av lesjoner sammenliknet med sist, ...tilkommet nye lesjoner i flere nivåer ...»sit.slutt.Hva betyr det? Noe som verken er målbart eller identifiserbart utover slike generelle vendinger.Fordi det ikke er mulig for dem å vurdere sammenheng med min bruk av B17?Jeg undrer: hvordan vises f.eks. avfallstoffer etter at B17 har hatt effekt?
-fordi blodprøver(den såkalte P-CEA) som vektlegges nå.Den måler nå riktignok 21 til forskjell fra sist 7,5.Men samtidig er dette en type prøve som er lett påvirkelig av flere fenomen enn aktiv kreft-prosess. Samtidig er det den prøven de kaller «kreft-indikator».Men nå tillegges den stor vekt; er det bare fordi jeg ikke følger medisinsk behandling?
-fordi legens grunnholdning handler om «å stoppe kreften» og ikke nødvendigvis om å fremme helsen,
-fordi på spørsmål om hva jeg kan gjøre selv, så er det ikke noe jeg kan gjøre – må leve som før, unntak: siste konsultasjon så var det ok om jeg fortsetter med det jeg driver med "fordi det er jo alltid fordel å føle seg i god form».
-fordi de sier at faslodex-dosen er den samme uavhengig av vekt, sykdomsomfang og prognose.
-fordi hensikten med faslodex var å hindre at Østrogenet får stimulere tumorens celledelingsprosess, men at det ikke er av interesse at kroppens østrogenmengde faktisk nå (pr feb 2011) måler 0.05 til forskjell fra 0.14 for ett år siden. Dvs pt så godt som intet østrogen i kroppen. Likevel ikke betydning for doseringen? Skjønner ikke det jeg gitt.
-fordi de ikke kan vise til særlig lang tids erfaring med Faslodex. De oppgir verken tall el. andre fakta om faktiske erfaringer. Samtidig vegrer de seg for å si at jeg er en «prøveklut». Men jeg føler at det er hva jeg er.
-fordi jeg skjønner at jeg blir «et viktig case å prøve ut dette legemiddelet på».
-fordi jeg nå har overlevd, mot deres odds, så lenge at de er lei meg og alle mine innvendinger/egne valg.Nei, dette tror jeg egentlig er tull. Men nedstemtheten etter injeksjon av faslodex kan faktisk gi en slik tanke. Selv om innholdet i den er tull.

Hvem kan gjøre noe med det?
Ingen andre enn meg. Det er mitt liv det gjelder.
Hadde jeg ikke hatt den genuine troen på de forholdsregler jeg faktisk følger for å kunne bli minst 84 år, så kunne jeg vurdert korreksjon av mine vurderinger og valg.
Men jeg vet jeg forvalter livet mitt så godt som det innenfor min rekkevidde er mulig.
Og jeg har et godt liv.
Og jeg elsker mine kjæreste kjære.
Jeg elsker livet.
Og er kjempeglad for det livet jeg hittil har hatt.
Det har vært rikt på alle måter selv om mye av det har vært vandring i motbakker.

JEG VELGER ET LIV MED HELSE OG VELGER BORT ET LIV MED MEDISIN, MEN UTEN HELSE.

SÅNN ER DET MED DEN SAKEN.