Hva er det som foregår? - kroppen min?
Høyre ribbens-bue...og galle-smerten. Eller er det noe med leveren eller nyrene kanskje?
Jeg gikk til fastlegen, fikk tatt blodprøver og rekvirert CT.
I går var jeg på CT.
Det å oppsøke lege for å få kartlaget hva "som er årsak til plagen" gjør at jeg selvfølgelig
begir meg ut i "usikkerhetens vandring".
Jeg gjør nemlig ikke slike henvendelser uten at jeg vet at svaret kan bli noe jeg ikke ønsker, mere kreft-sykdom i kroppen.
Samtidig gjør jeg det, henvender meg til lege, like mye , ja kanskje enda mer, for å få bekreftet at det finnes
"enkle forklaringer" på ubehaget.
Jeg har faktisk flere forklaringer, som jeg selv syns kan være logiske:
1) Jeg tar fortsatt B17, men nå kun 250 mg pr dg, som altså er naturens cellegift og som fungerer slik at den går inn i allerede eksisterende krefts-svulster (som jeg har i skjelletet) og "sprenger" dem. De går på en måte i oppløsning. Og da undrer jeg på hvor det blir av avfallet. Det er et mål å få dette ut av kroppen, men hvor raskt og greit kan jeg få det til?
2) Jeg bedriver fortsatt noe av mine avgift/utrensings-prosedyrer; kan det representere ekstra utfordring for galle,nyrer og lever......de er vel hovedorgan med "rense-oppgaver", er de ikke?
3) Det som var voldsom smerte er i ferd med å svinne; kan det være en slags "rehabiliterings-påkjenning" som nå går seg til?
4) Atlas-justeringen; den kom til å måtte representere "stadige treff" med "gamle lidelser" av kortere eller lengre varighet - var beskjeden jeg fikk da jeg tok det. Javisst, ja - jeg kjenner jo at det stadig er utfordrende å "huske på" at jeg nå kan gå oppreist uten smerte og slippe å halte fordi hofta ikke smerter...akkurat som om lut-ryggen og haltingen har blitt en vane som jeg må venne meg av med? Smerter bak i ryggen, mellom skulderbladene letner umiddelbart når jeg "husker på det" og retter meg opp. Hm.
Merkelig greier - det der med å skulle "hele en gammel kropp". Om jeg ikke har mål om å "bli ung å spenstig" så er det supert å få dagene til å fungere sånn tålig uten å måtte hele tiden bli heftet av udefinerbare smerter.
Nå får jeg vente å se. Skal til fastlegen i morgen å få avklart hvordan CT-resultat og blodprøver bør eller kan tolkes. Det er jo ikke helt sikkert vi ser det på samme måte heller. Uansett veldig ok å drøfte det med han da. Og superkjekt å kunne ha med Min Kjære til den konsultasjonen også.
Og så har hun på en måte rett, datteren min på 18, når hun sier:
"Ha - å bli helt frisk,mamma, det kan jo ikke du drømme om.....da har du jo ingenting å jobbe med da...."
(hihi: hun er et snev av bekymret nå hun er på trappene til å flytte ut av redet.....om at jeg ikke har noe å finne på da)
2) Jeg bedriver fortsatt noe av mine avgift/utrensings-prosedyrer; kan det representere ekstra utfordring for galle,nyrer og lever......de er vel hovedorgan med "rense-oppgaver", er de ikke?
3) Det som var voldsom smerte er i ferd med å svinne; kan det være en slags "rehabiliterings-påkjenning" som nå går seg til?
4) Atlas-justeringen; den kom til å måtte representere "stadige treff" med "gamle lidelser" av kortere eller lengre varighet - var beskjeden jeg fikk da jeg tok det. Javisst, ja - jeg kjenner jo at det stadig er utfordrende å "huske på" at jeg nå kan gå oppreist uten smerte og slippe å halte fordi hofta ikke smerter...akkurat som om lut-ryggen og haltingen har blitt en vane som jeg må venne meg av med? Smerter bak i ryggen, mellom skulderbladene letner umiddelbart når jeg "husker på det" og retter meg opp. Hm.
Merkelig greier - det der med å skulle "hele en gammel kropp". Om jeg ikke har mål om å "bli ung å spenstig" så er det supert å få dagene til å fungere sånn tålig uten å måtte hele tiden bli heftet av udefinerbare smerter.
Nå får jeg vente å se. Skal til fastlegen i morgen å få avklart hvordan CT-resultat og blodprøver bør eller kan tolkes. Det er jo ikke helt sikkert vi ser det på samme måte heller. Uansett veldig ok å drøfte det med han da. Og superkjekt å kunne ha med Min Kjære til den konsultasjonen også.
Og så har hun på en måte rett, datteren min på 18, når hun sier:
"Ha - å bli helt frisk,mamma, det kan jo ikke du drømme om.....da har du jo ingenting å jobbe med da...."
(hihi: hun er et snev av bekymret nå hun er på trappene til å flytte ut av redet.....om at jeg ikke har noe å finne på da)
Jeg krysser fingrene for deg, og håper at du fikk gode beskjeder hos legen din i dag.
SvarSlettTakk - ja, jeg oppfatter det var helt klart "2 gode beskjeder"; blodprøvene
SvarSletter bedre enn hva de tidligere har vært, og begrep som brukes om det "som sees" er LESJONER. Og de bekymrer meg ikke.
Slik jeg ser det så kan de vel så gjerne være av "helende karakter" enn av
"sykliggjørende karakter".
.-) Go sommer til deg og dere :-)
Det er godt å høre.
SvarSlettDet sto et veldig godt portrettintervju av Sophie Fosså i lørdagens Aftenposten. Jeg finner det ikke på nettet. Hvis du ikke har lest det, sender jeg gjerne et papirutklipp til deg i posten(ligger klart). Mail meg hvis du ønsker det.
God sommer til deg og dine også.