Hodet på plass!

I dag har jeg endelig fått hodet helt på plass! Og det kjennes meget vel.

Hva det betyr?

Sjekk:

http://www.atlasprofilax.ch/index.php?lang=nn

Så må jeg bare finne meg en god massør og gjøre noen daglige øvelser slik at "bollen med alt dets innhold" venner seg til sin nye "plass" på Atlas :-)

Blodanalyse - situasjonsanalyse og fortsatt gode tips på veien.

Var til blodanalyse igjen nå, den 26.mai. 

Nei, jeg kunne ikke forvente det prikkfrie resultat nå heller, til det har jeg levd litt "romsligere" 

i matvalget. Ikke vært konsekvent eller streng nok. 

Men likevel går det fremover og jeg verdsetter de små fremskritt.

Og har stadig tro på at jeg holder "livs-prosessene i god gang" og at "kreft-prosessene" har det heller stritt.

En "skinnende gull-klump" - desverre bærer den bud om at her finnes fortsatt noe urinsyre.
Animalske proteiner og snik-innblanda svine-kjøtt kan være årsaken.

Dette er er tendens til gjærsopp - desverre bærer dette bud om at her  blir  kreftinidkatorene fóret mer enn jeg selv
syns er ønskelig.  For mye søtning via bær m, ost, gjærholdig bagst kan være årsaken.

Det er slik som dette jeg vil det skal være! I deelt! Rene og fine røde blodlegemer,  i rene og fine omgivelser.
Og ringene omkring de røde blodlemene er oksygen :-))
Jadda, - sånn vil jeg ha det!.

Kondens i drivstoffet - bruk kondensfjerner....

er tipset du får på bensinstasjonen.
Men det betyr ikke at vi sjåfører blåser i kondensproblemet.
Vi gjør hva vi kan for å unngå kondens i drivstoff-tanken.
Og vi finner ihvertfall ikke på å fylle vann på tanken med påfølgende dose kondensfjerner , og håper at det skal bære vel avsted?
Kanskje en fantasifull ide nå i disse oljepris-tider, men.

Tvertimot er det svært viktig å fylle riktig drivstoff på en motor, riktig oljeblanding etc.
Alle skjønner det.
Og de som vet eksakte råd for oljeblandinger og slikt er de vi kaller "motormenn", mekanikerne.

Men får du diabetes type 1 i Norge, sier  helsepersonellet;
det er bare å fortsette å spise hva du vil bare du lærer deg å sette riktig dose med insulin.

Og får du kreft i Norge, sier helsepersonellet:
det er mange som mener mye om kosthold, men egentlig er det bare å fortsette å spise som du gjør .
Det er viktig å ikke stresse fordi det er så mye motstridende påstander om kosthold.
Det er medisin vi kan noe om, så vi gir deg den behandlingen vi mener er best for å fjerne, svekke eller hindre kreft-svuslten .

OBS;OBS: altså 100% innsats for å fjerne symptomet, men hva med prosessen som foregår i kroppen?

Takk for hjelpen, altså.

Det de i det minste kunne svart, og som kunne være til litt støtte på veien er:

Ja, jeg vet at kosthold og livsstil har stor betydning. Men det finnes ikke eksakte oppskrifter og hver
kropp er forskjellig.  Til deg om kreft-pasient ville jeg gi deg det rådet å søke kunnskap og å prøve deg frem, slik at du selv finner din vei.

På den måten kunne legen våge å overlate det hele og fulle ansvaret til pasienten selv.
Ja, og til og med  å oppmuntre pasienten til å tro på sin egen vurdering, og å styrke evnen til å prøve seg frem i egen kropp.

Men da må Norske Helsevesen, Norsk Ernæringsråd og Norsk Mattilsyn erkjenne at kosthold har avgjørende betydning for om folket skal måtte slite med kreft eller ikke. Altså må de først erkjenne at kreft er noe langt mer enn et svulst-symptom, og at det er en prosess som skjer over tid, avhengig av hvilke "drivstoff" som tilføres.

Om norske helsemyndigheter i sin helhet hadde erkjent og fattet denne virkeligheten, hadde mye av det som selges i norske dagligvarebutikker blitt forbudt å omsette.

I Norge er det lettere å få en motormann til å si: "skulle bare mangle at som vi er strenge med drivstoff-kvaliteten til en motor, skulle vi jo selvfølgelig være mye strengere for drivstoff-kvaliteten til menneskekroppen. Den er jo enda mer avansert den, egentlig."

OM sukkertrang og omprogrammering av hjernen.

Via Flyvende Tallerken på Faceboook,  fant jeg linken om sukker og endring ved hjelp av hjernen.

Her fremgår at vi kan "skylde på" hjernen når vi stadig putter i oss sukkerholdige ting vi helst
ikke skal ha.

Jeg klipper følgende fra linken.

Martin Ingvar er en av Sveriges mest kjente nevrologer. Foto: Karolinska Institutet

Ingvar forklarer at hjernens belønningssystem i prinsippet fungerer likt for alle, men noen har et mer følsomt system enn andre. Det er en av årsakene til at noen mennesker har mer vanskelig for å holde fingrene fra godteriskålen, eller fortere blir avhengige av alkohol.

- At vi griper etter en muffins eller en hvetebolle selv om fornuften vet at det er feil, skyldes ubevisste valg som er kodet inn hjernens eldgamle belønningssystem.

For mennesker i dag er det å holde en normalvekt en kamp mellom bevisst fornuft og hjernens ubevisste, sukkersøkende impulshandlinger, forklarer Ingvar.

- Hvordan kan man få kontroll på slike impulser?

- Det handler mye om mental trening. Menneskets enestående evne til å lære på nytt, gjør det mulig å skaffe seg nye preferanser i matveien.

Gjentar du mange nok ganger for deg selv at du lar søtsaker i fred og spiser nøtter i stedet, vil budskapet gradvis gå inn.


Klikk her så ser du linken i sin helhet:

Sukkersug? Skyld på hjernen - VG Nett om Vektklubb.no

www.vg.no

Å gå ned i vekt handler ikke om å spise mindre fett. Det handler om å kjenne hjernens belønningssystem.

Tarmgass, dårlig appetitt m.m. - Anis

Urtekildens planteleksikon har utrolig mye nyttig å komme med.

Spesielt oppdaget jeg at Anis, fennikel og karve kan være til nytte:

Anis i mat og medisin Av anisplanten er det primært frøene (eller fruktene, sett med en botanikers øyne) og den eteriske oljen som utvinnes fra dem som benyttes, både som medisin og krydder. I matlagingen blir anis brukt for å sette smak på f.eks. konfekt, brød, kaker og kremer, men er også smaksingrediens i mange alkoholholdige drikker som Ouzo, Pernod, Pastis og Arrak. Dessuten kan blomstene og bladene benyttes i fruktsalater og andre salater, eller som garnityr.

Anis, fennikel og karve har lignende egenskaper

I skjermplantefamilien har vi to andre planter med lignende egenskaper som anis, nemlig fennikel (Foeniculum vulgare) ogkarve (Carum carvi). Alle tre er kjente og kjære krydder og medisinplanter som stort sett brukes mot de samme plagene, men som også kan utfylle hverandre. Alle tre har et rikt innhold av eteriske oljer av ulik sammensetning. Disse er krampeløsende og desinfiserende, og kan lindre plager knyttet til luft i magen og tarmsystemet, og dempe kolikksmerter hos småbarn. Dessuten virker frøene av disse plantene slimløsende, noe som forklarer anvendelsen av dem ved plager knyttet til luftveiene. De bidrar til å øke flimmerhårenes aktivitet i luftveiene, og dermed også deres slimutdrivende evne. Som middel ved oppblåsthet i fordøyelsessystemet er karve best, med henholdsvis fennikel og anis på andre- og tredjeplass. Som slimløsende hostemiddel er anis best av de tre, med fennikel på en god andreplass og karve sist. Disse tre plantene virker også gunstig på kjertelsekresjonen, og har (sammen, eller hver for seg) bl.a. vært brukt til å stimulere melkeproduksjonen hos ammende kvinner.

Gå inn på vedlagte link så blir du klokere:

Urtekildens Planteleksikon, faktasider om medisinplanter (alfabetisk liste med norske navn)

www.rolv.no

Nye sider blir jevnlig lagt til i Urtekildens Planteleksikon, så kom gjerne tilbake seinere hvis du ikke finner den arten du søker opplysninger om. Vær oppmerksom på at Urtekilden bare selger et fåtall av de urtene som er beskrevet. Oversikt over hvilke urter vi har på lager fi

Kreft - et symptom eller en kronisk diagnose?

Kreft – frisk eller kronisk diagnose?

Diagnose-sjokket utløser drama i et menneskes liv.

Alt blir ukjent og snudd på hodet.

Ønsket om å «komme tilbake» til «det friske livet» representerer både en sorg/angst og et håp på samme tid.

Det er aldri vanskelig å fokusere «det friske livet» som det beste for meg.

Dilemmaet ligger imidlertid i skolemedisinens grunnlag for å definere forskjellen på «å være frisk» eller «å ha kreft».

Nemlig; er alle prøver «fine» så er du «meget sannsynlig frisk». Som de sier.Følgelig fortsetter de med å si: «og du kan bare fortsette å leve livet som før».

Eller : prøvene/bildene viser at «her er noen endringer....» følgelig babubabu; vi må fortsette behandlingen. Samtidig sier de «du må fortsette å leve som før så lenge du klarer det».

En annen kronisk diagnose det kan være interessant å sammenligne med er Diabetes, type 1. Dvs «all insulinproduksjon i bukspyttkjertelen har opphørt».

Sykdommens karkater er slik at du dør dersom du velger å overse sykdommen. Følgelig: du må lære deg å «håndere den». Du må lære hvilke kosthold, hvilke aktiviteter og hvilke medisinering som fungerer best i din hverdag.

Ved årlig måling av Hba1c får du «karakter» for din innsats, du får vite om du i snitt har «god kontroll eller ikke».

Jeg vil hevde at kreft-sykdom representerer den samme type helse-gåte. Og det er denne gåten som gjør at jeg vil hevde at diagnosen er å karakterisere som livsvarig, som kronisk. En svulst er kun et symptom på en prosess som foregår i kroppen, slik jeg ser det.

Det psykiske og mentale trykket letter noe når jeg kaller meg Cancerianer. Jeg gir meg selv en tilhørighet, med flere andre, hvor alle har gåte-fulle utfordringer å leve med.Diabetikerne har sine. Vi cancerianere har våre.

Hjelp fra helsevesenet blir kun «en liten bit» av livet mitt som cancerianer. Derfor har jeg et ensomt, eget ansvar for mitt eget liv, min egen hverdag.

Jeg øker min egen-styrke ved å kunne definere meg som:

selvbehandlende cancerianer.

Kjapp-kjeks

Her fikk jeg en oppskrift fra Flyvende Tallerken, via Facebook.

Den er både kjapp å lage og goooo.

Velbekomme.

Super-raske Ingefær-kjeks

av Flyvende Tallerken den 18. mai 2011 kl. 23:09

Super-raske Ingefær-kjeks

3,5 dl mandelmel

¼ ts salt

½ ts bakepulver

2 ts malt ingefær

1 ts kanel

5 ss rapsolje

3 ss yaconsirup

evt. 2 ss vann

Bland ingrediensene i en bolle. Deigen blir litt bløt. Settes med teskje på bakepapir.  Trykk dem lett med en gaffel. Stekes ves 175 grader i 8-10 minutter. Dra papiret over på rist og avkjøl kjeksen før servering, så blir de sprødere.

Variasjon: Kjeksen smaker også godt med andre krydder, evt med sitronskall eller med kakao og vanilje.

Line Bygland

 ·  · Del