Det føles nesten som å "være tilbake til start". Julens karbohydrater og sukker gjør at kroppen føles unødvendig tung og stiv. Akkurat som den er mørbanka, selv om de fysiske anstrengelsene ikke har vært påtrengende gjennom jula.
Det er bare maten. Alle potetene, alle brødskivene med deilig julepålegg og alt det sur-søte tilbehøret.
Litt dessert måtte det bli og litt kaker, fiken,dadler og sjokolade.
Jeg har vært restriktiv, men jeg har nytt "bordets gleder".
Pusten er tyngre og alt går langsommere.
Ph-en har ikke vært "den værste", jeg har greid å "nøytralisere" ved hjelp av natron, greens, leire , psalter, ph-dråper o.a.
Men allikevel kjennes det som kribling omkring i kroppen.
Heldigvis: Vær-gudene har vært behjelpelige. Deilige skiturer gjør susen.
Treningsøktene er igang igjen, langsomt, omsorgsfullt , men målretta.
Dette skal da så allikevel gå veldig bra.
Gleden og freden gjennom julen , og det nye året med alle mulighetene , alt gjør at jeg igjen kan
begynne et nytt år med stor, stor takknemlighet.
Måtte 2011 bli et helsebringende og gledens år for oss alle. :-) GODT NYTT ÅR!
PRESENTASJON-jeg er 54-modell,kvinne,sosionom og har bak meg 18 år med kreft - og er fortsatt livsglad og optimist. Det begynte m brystkreft-operasjon som gravid, i 1993, og fortsatte m spredning til skjellett, som medførte 100% uførtrygd fra 2001. Jeg har en lang historie, men har aldri vært i så fin form som det siste halv-annet-året; pr mai 2011. Men det har imidlertid IKKE gjort seg selv. Mitt motiv er å spre entusiasme til andre med kreft, stå på, det nytter.
mandag 3. januar 2011
Julens pris for en selvbehandlende canserianer.
Etiketter:
Tid for igjen å sette kroppen i sving.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hei,
SvarSlettKompliment med et fint bilde, både til modell og fotograf.
Mandag så jeg Puls på NRK1. Der skal et muskelfantom slanke og trene opp 3 personer, og oppnå store resultater i løpet av 4 uker. Han hevdet at treningen må være hard, at det skal gjøre vondt, og at treningen ikke er noe en skal glede seg til. Jeg synes at det var deprimerende å høre på. Det er kanskje mere underholdende å se på mennesker som sliter og har det vondt enn å se på mennesker som har det fint ute i naturen.
Selv praktiserer jeg det som bildet ditt illustrerer så godt, og lar lyst og form bestemme både hastighet og varighet. Jeg er veldig glad for at ingen løper ved siden av og skriker til meg for å få resultater på 4 uker.
Hilsen Hans Petter
Veldig enig med deg i dette, vi så også på det programmet.
SvarSlett