Sider

fredag 3. juni 2011

Om å "sulte kreftceller" , nå i norsk forskning.

Interessant vil jeg si, dette jeg fant publisert via Kreftforeningens Facebook-side:


Månedens forskningsprosjekt

Ny medisin sulter kreftceller

Prostatakreftceller lager energi ved å forbrenne store mengder sukker.
En potensiell ny medisin hindrer sukkerforbrenningen og skaper nytt håپ
for behandling av en kreftsykdom som hvert år tar over 1000 liv i Norge.




- Kreftceller driver med massiv kroppsbygging. De bygger seg opp ved hjelp
av store sukkermengder, sier Ian Mills.
Mills er gruppeleder i Norsk Senter for Molekylærmedisin (NCMM) i Oslo og
har nylig publisert en artikkel i prestisjetunge EMBO Journal som viser hvordan
prostatakreftceller forbrenner glukose for å produsere energi og byggesteiner
nok til å få kreften til å utvikle og spre seg.
- Vi har tro på at vi kan behandle prostatakreft ved å sulte kreftcellene, sier han.

Dr. Ian Mills ved Norsk Senter for Molekylærmedisin (NCMM). Foto: Francesco Saggio, Universitetet i Oslo.

Overproduksjon av enzym
Mills og hans kollegaer har lett etter gener som styrer utvikling av prostatakreft.
Flere av de genene de fant, viste seg å være viktige for forbrenningen.
Et av de genene de identifiserte koder for et enzym som kalles CAMKK2.
Dette er et enzym som er svært viktig for forbrenning av glukose i cellene.
- Kreftceller produserer energi på en litt annen måte enn friske celler.
De forbrenner mer glukose, mens de skrur av andre prosesser.
Dette gjør de fordi de skal være bedre rustet til å vokse og dele seg under
forhold som normalt ville vært uforenlig med liv, forklarer Mills.

Kreftcellene bruker store mengder glukose for å få energi og produsere
byggesteinene som skal til for å vokse og dele seg - fett, proteiner, DNA og RNA.
- Vi har funnet ut at prostatakreftcellene produserer ekstra mengder av CAMKK2
for å kunne få i stand denne økte glukoseforbrenningen, sier Mills.

Medisin opprinnelig ment for behandling av overvekt
For å behandle prostatakreft har Mills og han kollegaer testet en eksperimentell
medisin, STO-609. Denne potensielle medisinen hindrer forbrenning av
glukose ved å hemme aktiviteten til CAMKK2.
Opprinnelig var denne medisinen tiltenkt behandling av overvekt,
men kan nå få sitt gjennombrudd som kreftmedisin.
- Når vi behandlet kreftsyke mus med denne medisinen, så vi at
svulstene krympet og at kreften ble forhindret fra å spre seg, sier Mills.
- Ved å hemme CAMKK2 sultes kreften og forhindres fra videre vekst.
Vi tror dette kan være et nytt prinsipp for behandling av prostatakreft,
som ikke har vært prøvd ut før og håper vi kan teste behandlingen på pasienter
innen fem år, sier han.

Nettverk av gener
En av faktorene som styrer utviklingen av prostatakreft, androgen reseptor (AR),
har vært et angrepspunkt for behandling av sykdommen i mange år. Problemet med
prostatakreft er at sykdommen ofte blir motstandsdyktig mot slik behandling.
Mills har derfor studert hvilke gener som spesifikt reguleres av AR for å lete
etter nye angrepspunkt for behandling. De nye funnene viser at det er et stort
nettverk av gener som kontrollerer hvordan kreftcellene vokser, hvorav CAMKK2
er et av de viktigste.
- Dette nettverket kan angripes både i nydiagnostisert prostatakreft og i
kreftsykdom som allerede er blitt resistent mot AR-behandling.
- Dette kan derfor potensielt ha stor betydning for veldig mange pasienter
som ikke har tilfredsstillende behandlingsmuligheter i dag, sier Mills.
- Mer forskning for å øke forståelsen av hvordan prostatakreftceller produserer
energi kan åpne for enda flere nye muligheter for deteksjon og behandling
av denne sykdommen.
- Kanskje ser vi nå konturene av en behandling som forandrer en dødelig
sykdom til en kronisk, men kontrollerbar tilstand, sier han.

Referanse
Mills, IG et al. The androgen receptor fuels prostate cancer by regulating central metabolism and biosynthesis. The EMBO Journal advance online publication 20 May 2011; doi:10.1038/emboj.2011.158

Les flere månedens فورسکننگسپروسجکت

Min kommentar må derfor blir:
Underlig du, at "manne-kreftceller" er så mer interessante å publisere 
forskning på enn for "oss andre"?  
Jaja; vi får bare ta til vettet og AVSTÅ fra sukker-gomling imens vi da. :-))
Lurt nok :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar