Opriktig talt.

Og det skal man jo alltid være.
Klarer du virkelig.... har jeg mottatt en del spørsmål om.

Neida -
>jeg makter ikke kombinasjonen cottage cheese og linfrøolje - grusom smak uten andre tilsettinger.
  for jeg hiver innpå 3 ss ren linfrøolje nesten hver dag.
>jeg er ikke konsekvent i en type diett
   for jeg setter sammen kost av Middelhavsmat, indisk/asiatisk mat, økologisk mat, raw-food og
   ph- balansert næring.
>jeg kan ikke være stri-konsekvent på bekostning av hyggelig sosiale måltider,
  for er jeg gjest, eller har jeg gjester forsøker jeg å tilpasse så godt som mulig uten stor stå-hei.
>jeg følger ikke perfekt de rette oppskrifter (jeg har lest mange kokebøker m stor interesse og følger
  ingen av dem prikkfritt),
  for jeg plukker frem aktuelle ingredienser og "mekker mat" ut i fra lyst, nysgjerrighet og forsøks-trang,
  dvs her serveres aldri to like retter.
>jeg er ikke helt uten smerter hver eneste dag,
  for jeg må forsøke å forstå hva hver eneste smerte er et kjennetegn for, hva de kommer av.
>jeg er ikke like sprudlende glad og optimistisk hver dag,
  for det finnes ikke solskinn uten skygger .-)

Neida-
> jeg er på ingen måte noen "perfekt cancerianer" for jeg lever et levende liv,
    for det ville jeg være livredd om det var alldeles prikkfritt i forhold til alle lure "må-er" og/eller
    "burd-er".
> jeg setter ikke høye mål å strekke meg etter som kan knekke tålmodet,
    for jeg har til tider mer enn nok med å "leve et kvarter av gangen" med alt hva det innebærer akkurat
    da.
> jeg kjemper ikke imot kreften som en slags indre motstand eller frykt,
   for jeg lever med  den og kjenner at jeg lever NÅ, og vil fortsette med det så lenge som rå.

Det er jo egentlig veldig fint at motstand og reaksjoner arter seg svært ulikt fra menneske til menneske.
Det betyr at "MIN VEI" likevel er grei nok, for meg.