Jovisst.
Jeg tenkte. Og jeg har tenkt og tenkt, i krok og sving.
Helt fra 1975, da jeg første gang var på Radiumhospitalt sammen med min venninne for å besøke hennes mor. Da tenkte jeg: lurer på når jeg blir pasient her.
Hver gang, når i årenes løp har passert det sykehuset - så har tanken gjentatt seg; når blir jeg pasient der tro?
I 1993 - ble jeg det. Pasient på Radiumhospitalet.
Og senere har jeg "selvfølgelig funnet" alle bivirkninger av all behandling jeg har "blitt utsatt " for, som jeg har håpet skulle hjelpe. Dvs - behandlingen jeg har mottatt håp om at "problemet mitt"/kreften kunne fjernes. Håp om at prolbemet bare skulle opphøre.
I alle de år har jeg OGSÅ tenkt: Jeg skal bli 84 år, basta.
OG SÅ skjedde det noe; første gang jeg fortalte onkologen nettopp det(at jeg skulle bli 84 og ikke ville dø av bi-virkninger i mellomtida), svarte han med
det sjel-utløsende lege-utsagnet:
"Ja, med den grunnholdning du har så klarer du nok det du!"
Takk, Ole Chr. Andersen, onkologen på SiV - fra det tidspunkt har det "skjedd ting".
Jeg har søkt, tenkt, lest og lett.
Og jeg har nå et liv jeg neppe kunne drømme om, men som jeg langsomt har ftatt mer og mer del i ved egne "tros-handlinger". Alle disse handlingene handler i sum om å
tro på at det er mulig for meg selv å gjøre livet mitt ganske så godt å leve. Det har gitt bl.a. grunnlag for innholdet i denne bloggen min .-)
OG legevitenskapen våkner, den våkner meget langsomt , men i Schrödingers katt på NRK1, den 28.4.2011 ble følgende presentert:
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/732681/
Ta en titt på det programmet, og følg neste program i dag, 5.5.2011. .-)
Go fornøyelse.
Og igjen: tusen takk til en av leserne mine som gav meg tipset :-)
Jeg tenkte. Og jeg har tenkt og tenkt, i krok og sving.
Helt fra 1975, da jeg første gang var på Radiumhospitalt sammen med min venninne for å besøke hennes mor. Da tenkte jeg: lurer på når jeg blir pasient her.
Hver gang, når i årenes løp har passert det sykehuset - så har tanken gjentatt seg; når blir jeg pasient der tro?
I 1993 - ble jeg det. Pasient på Radiumhospitalet.
Og senere har jeg "selvfølgelig funnet" alle bivirkninger av all behandling jeg har "blitt utsatt " for, som jeg har håpet skulle hjelpe. Dvs - behandlingen jeg har mottatt håp om at "problemet mitt"/kreften kunne fjernes. Håp om at prolbemet bare skulle opphøre.
I alle de år har jeg OGSÅ tenkt: Jeg skal bli 84 år, basta.
OG SÅ skjedde det noe; første gang jeg fortalte onkologen nettopp det(at jeg skulle bli 84 og ikke ville dø av bi-virkninger i mellomtida), svarte han med
det sjel-utløsende lege-utsagnet:
"Ja, med den grunnholdning du har så klarer du nok det du!"
Takk, Ole Chr. Andersen, onkologen på SiV - fra det tidspunkt har det "skjedd ting".
Jeg har søkt, tenkt, lest og lett.
Og jeg har nå et liv jeg neppe kunne drømme om, men som jeg langsomt har ftatt mer og mer del i ved egne "tros-handlinger". Alle disse handlingene handler i sum om å
tro på at det er mulig for meg selv å gjøre livet mitt ganske så godt å leve. Det har gitt bl.a. grunnlag for innholdet i denne bloggen min .-)
OG legevitenskapen våkner, den våkner meget langsomt , men i Schrödingers katt på NRK1, den 28.4.2011 ble følgende presentert:
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/732681/
Ta en titt på det programmet, og følg neste program i dag, 5.5.2011. .-)
Go fornøyelse.
Og igjen: tusen takk til en av leserne mine som gav meg tipset :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar