Etter dagens legekonsultasjon, 8.7.2010:

Konklusjonen fra radiolog.avd. for MR pr 5.5.10 var som lyder:
"meget lett størrelsesøkning i enkelte metastaser, postiradiære forandringer i L2-L4".

Jiijippiiii; det betyr FØRSTE GANG (på 17 år) hvor det ikke har vært "litt metastaseøkning", dvs
første gang det ikke er påvist "ny spredning" for å si det på mitt språk.
Litt løgn er det, da det jo faktisk heller ikke ble konstatert "ny spredning" i april i år.
Da ble det mye fokus på "størrelsesøkningen og endringen" på primærsvulsten i L3. Det som utløste konklusjon om 10 stk strålebehandlinger på virvlene L2-L4. Strålingen gjennomførte jeg etter planen følgelig fikk den nå kommentaren "postiradiære forandringer". Noe som er å oppfatte som "vellykket" , på mitt språk.
Dette var veldig morsomt og befrinede for meg. I tråd med egne forventninger i forhold til mitt B17-program som jeg kjører.

Men samtalen med dr Løkkevik ( vikar i dag for dr Naume) ble både frisk og morsom.
Legen innledet med konklusjonen og ref. til "at du nå følger angitt hormonbehandling med dobbel dose Faslodex?". Nei, det gjør jeg ikke, sa jeg.
Hva?
Nei, jeg har ikke tatt noen hormoner siden 1.des 2009.
Stram undring fra legen: Hva? Vil det si at du er helt uten behandling.
Nei, Ja uten skolemedisin-behandling, men jeg går på B17.
Det ble overhørt.
Men , sier jeg, jeg har vært hos fastlegen både i april og nå , og målt østrogen-mengden i kroppen. Den ligger fast på 0,14, dvs 0.04 over referanseområdet - noe jeg konkluderer med at den er ikke økt selv om jeg har vært helt uten hormonbehandling på over et halvt år.
Javel, sa legen, men mengden østrogen i kroppen er ikke det som er mest avgjørende nå, sier han.
Så fulgte en meget kontruktiv oppklaring om virkningen av den ene type hormonbehandling (Aromasin) sammenlignet med den andre(Faslodex).
Gjensidig tillitsskapende tema-håndtering. Jeg gjorde også oppmerksom på at jeg har kjøpt inn Faslodex, og er klar for å ta den om jeg finner det aktuelt.

Jeg viste til 3 stk hovedgrunner til å foreløpig avstå fra hormonbehandling:
1) Bivirkninger; jeg fikk anledn til å beskrive en rekke av dem og gi eksempler på bedring nå
2) Blodanalyse og avgiftningsprosessene jeg kjører - vil gjerne ha ca 3 mnd til å bli så "rein" som mulig før jeg kjører inn noe nytt "griseri" (mitt språk og legen flirer).
3) Den aktuelle størrelsesøkning opplever jeg som en del av helingsprosessen FORDI jeg nå er så åpenbart uten smerter.  Jeg hevder nå å ha god evne til å differensiere på sykdomsbringende smerter (kniver, som jeg kaller det) og helingssmerter (som en slags slitenhet/ømhet).

Min konklusjon:
Jeg setter stor pris på hjelp jeg har mottatt i norsk helsevesen, men jeg vurderer hvordan det virker inn på meg.
Jeg vil gjerne fortsette med jevnlige kontroller og konsultasjoner, men jeg velger å opprettholde mulighetene til egne valg.
Jeg takker ja til ny kontroll i oktober og er glad for å kunne ha dialog om min helhetlige situasjon.

Samtalen fikk en utrolig god dynamikk. Det oppleves som utrolig flott å kunne føre en omfattende samtale om hva jeg faktisk bedriver for å bedre min helse, og å få respekt og aksept for det, av en lege jeg ellers vil betegne som relativt selvhøytidelig professor på sitt område i utgangspunktet, men som
uttrykker at "jammen har jeg lært mye i dag", før vi gikk ut.

Aller mest er jeg selvfølgelig takknemlig for Min Kjære (mannen min) som følger meg trofast og støttende gjennom alt jeg "utsettes for".

Det betyr at  spenningen for dagens legekonsultasjon fikk en befriende og herlig "utløsning".
The show have to go on!!! Yesss.