Jeg har fulgt Human-Etisk Forbunds kampanje “Ingen liker å bli lurt” med stor interesse over lengre tid, ettersom jeg kjenner flere mennesker med ulike synspunkter som har latt seg involvere. Etter å ha lest med på facebook fra sidelinjen en stund, sitter jeg med spørsmålet:
Hva er problemet?
Her er Human-Etisk Forbunds egen begrunnelse for kampanjen:
"Stadig flere i Norge tror på ånder, spøkelser og at det er mulig å snakke med døde mennesker. Årlig arrangeres det rundt 50 alternativmesser landet rundt, med ca. 100.000 besøkende. Arrangørene beskriver selv utviklingen som "eksplosiv".
I det siste har det dukket opp en rekke tv-programmer som forteller oss at det overnaturlige eksisterer, og at det finnes mennesker med "synske evner".
Markedet for alternativ medisin er også i vekst. Tall fra Statistisk sentralbyrå tyder på at alternativmarkedet har vokst med godt over 50 prosent siden slutten på 90-tallet. En undersøkelse fra 2007 viste at 38,2 prosent av befolkningen hadde prøvd alternativ behandling det siste året. Det er mer enn 1,5 millioner nordmenn.
Statistisk sentralbyrå finner også at det er de med dårligst helse som bruker mest penger på alternative tjenester. Samtidig vet vi at det er en sammenheng mellom dårlig helse og dårlig økonomi.
Alt dette bekymrer oss. Vi vil hjelpe folk til å tenke kritisk, slik at de ikke blir lurt."
Og fremdeles er spørsmålet:
Hva er Human-Etisk Forbunds problem?
Jeg ser nærmere på hver enkelt “problemstilling”:
“Stadig flere i Norge tror på ånder, spøkelser og at det er mulig å snakke med døde mennesker. Årlig arrangeres det rundt 50 alternativmesser landet rundt, med ca. 100.000 besøkende. Arrangørene beskriver selv utviklingen som "eksplosiv".
Uttrykket “stadig flere” er artig unøyaktig.
I forhold til hva? Hvordan det var for femti år siden? 1000 år siden?
Hvem er dette et problem for? Hvis det ikke er et problem for de som selv tror, vil jeg gjerne vite hvorfor Human-Etisk Forbund opplever denne økende tendensen som problematisk og ser seg kallet til å stanse denne tendensen. Har Human-Etisk Forbund mandat til å hindre selvstendige mennesker i å tenke selv? Mener Forbundet seg ansvarlig for hvilke interesser, hvilken tro og hvilke messer Norges befolkning skal oppta seg med?
Er det Forbundets oppgave å oppdra mennesker til den "kritiske" tankegangen de selv synes er "best"?
Hvordan ligger det an med interiørmessene, bilmessene eller designmessene?
Tenk om noen har blitt lurt til å bruke mer penger på oppussingi jakten på status eller har blitt overbevist om at lykken er en ny bil?
“I det siste har det dukket opp en rekke tv-programmer som forteller oss at det overnaturlige eksisterer, og at det finnes mennesker med "synske evner".”
Er det et problem at det er på tv? Er det et problem at noen forteller hva de tror på? Er problemet at det eksisterer mennesker med synske evner? Det er vanskelig å begripe problemstillingen.
Gjennom årtusener har mennesket forholdt seg til åndelighet og “det overnaturlige” (som riktignok beskrives som overnaturlig bare for dem som ikke opplever det som helt normalt). Mennesker tror på dette om det lages tv-programmer eller ei. Hvis Human-Etikere har problemer med at det vises på tv, kan de forsøke det gamle trikset med av-knappen. Human-Etisk Forbund vet at denne overbevisningen finnes hos mennesker uansett. Hvis Forbundet mener at problemet er den underliggende årsaken til at det faktisk lages tv-produksjoner om disse emnene - nemlig at utrolig mange mennesker synes dette er interresant - vel, så er de kanskje litt for sent ute med å advare. Publikummet eksisterer allerede. Tilbud og etterspørsel. Hvis Human-Etisk Forbund vil latterliggjøre den økende gruppen som er interessert i åndelighet og alternativt tankesett, må de selvsagt gjerne det. Skap tabuer. Gjør individer redde for å snakke om sine opplevelser og overbevisninger - og interessen for tv-programmene, bøkene, bladene og alt det andre vil eksplodere. Dårlig strategi hvis man ønsker å hindre interessen for alternative levemåter eller tankesett.
“Markedet for alternativ medisin er også i vekst. Tall fra Statistisk sentralbyrå tyder på at alternativmarkedet har vokst med godt over 50 prosent siden slutten på 90-tallet. En undersøkelse fra 2007 viste at 38,2 prosent av befolkningen hadde prøvd alternativ behandling det siste året. Det er mer enn 1,5 millioner nordmenn.”
Er det et problem at nordmenn har ulike behandlingsformer å velge mellom og dermed kunne få belyst og behandlet sin sykdom på flere måter?
Har Human-Etisk Forbund fordommer mot valgene til 1.5 millioner nordmenn?
Er problemet at en annen tilnærmingsmåte enn den tradisjonelle, syntetiske medisineringen ikke kan dokumenteres virkningsfull, eller at den åpenbart oppleves verdifull for 1/3 av Norges befolkning?
Vi skal ta med i betraktningen at selv medisin med “dokumentert virkning” rett som det er, er feilslått, mislykket – og endog kan ha store bivirkninger og skadelige konsekvenser.
Ikke så rent få pasienter dør selvsagt også av sykdom og skader selv om de behandles av "vanlige" leger, og mange opplever å måtte leve med kroniske sykdommer som vestlig medisin ikke har muligheter til å behandle. Uten noengang å ha oppsøkt alternativ behandling.
Er det virkelig et problem for Human-Etisk forbund at syke mennesker som ikke opplever god behandling og virkningsfull medisinering hos sin fastlege også tar kontakt med en behandler med en annen tilnærming?
Er begrenset valgfrihet i helsespørsmål en fanesak for Human-Etisk Forbund?
“Statistisk sentralbyrå finner også at det er de med dårligst helse som bruker mest penger på alternative tjenester. Samtidig vet vi at det er en sammenheng mellom dårlig helse og dårlig økonomi.”
Overrasker det Human-Etisk Forbund at den andelen av befolkningen med dårligst helse er sammenfallende med dem som oppsøker flere typer behandlingstilbud for å bli friske?
Det ville tross alt vært merkelig dersom den delen av befolkningen som hadde best helse også var dem som oftest oppsøkte behandling for å bli friske.
Et usedvanlig lite oppsiktsvekkende sammenfall.
Er det meningen her å insinuere at det er alternative behandlere som skal holdes ansvarlig for den sykes dårlige økonomi? Dårlige helse? Eller vil forbundet her rette søkelyset mot syke og fattige menneskers manglende kritiske evner? Igjen må man spørre seg hvilket problem som fremlegges.
Sammenhengen mellom dårlig helse og dårlig økonomi er vi alle klar over. DET er et samfunnsproblem som bør vektes sterkt av vår regjering, men er ikke et brukbart argument i “kampen mot det alternative”.
Human-Etisk Forbunds avslutning på sin bekymringsliste er kanskje den mest tankevekkende:
“Alt dette bekymrer oss. Vi vil hjelpe folk til å tenke kritisk, slik at de ikke blir lurt.”
Hva gir dette forbundet autoritet til å offentlig proklamere bekymring for voksne, tenkende, følende, selvstendige mennesker med egne hjerner, egen fornuft, egne penger og personlig valgfrihet? I beste fall er det arrogant, i verste, formyndersk. Å anta at voksne mennesker ikke evner å vurdere selv, å påta seg rollen som en som har ansvar for å hjelpe folk til å tenke kritisk, for ellers vil de kanskje komme til å kunne bli lurt? Hva slags holdning er dette?
Humant og etisk?
Ønsker nordmenn seg ymse forbund som skal bekymre seg over individets personlige valg, og som påberoper seg et ansvar for å lede mennesker inn i tankebaner de selv forfekter?
Ønsket om å hjelpe er tilsynelatende meget prisverdig - men selv de mest hjelpsomme vet at det er lite hensiktsmessig å hjelpe de som kan hjelpe seg selv.
Damer som kan gå selv motsetter seg speidergutter som ønsker å dra dem over gata.
Det er meget veloppdragent å spørre om noen trenger ens hjelp (hvis man da ikke kan stole på at den trengende kan ta ansvar for selv å be om det ), men tvangshjelp besvares ikke med takknemmelighet.
Tvert i mot.
Var jeg en slik uerfaren speidergutt, ville jeg regnet med en veske i hodet.
Takk som byr, kjære human-etikere, men frie mennesker søker frihet til å tenke selv og ta egne avgjørelser uten forbundets godkjennelse.
Ingen liker å bli lurt?
Noen av oss tar selv ansvaret for ikke å la oss lure, i stedet for å beskylde andre for å lure oss.
