De siste dagene har vært preget av den tunge kroppsfølelsen, den som er resultat av god mat og såkalt late dager, men som ikke slår ut på vekta. Likeledes den underliggende trangen til å sovne så snart jeg lente meg litt bakover i en stol el. sofa. Følelsene som handler om en sammenblanding av stølhet og smerter har skapt en viss treghet i de hjemlige fysiske bevegelser.
Det var forresten denne beskrivelsen som gjorde meg nysgjerrig og drev meg til å ta blodanalysen i går.
Resultatene jeg fikk der stemmer godt med det ovenfor beskrevne.
Men jeg tar grep. Og YESS - i dag klarte jeg igjen å jogge 5 km (dvs ei halv mil det) på 20 min igjen!
Jeg forsøkte forleden dag - da klarte jeg drøyt 4,5 km på 30 min .
Litt små-trening hver dag har i dag ført til det resultat jeg syns det er storveis å kunne skryte av. Hæli!
Det stemmer at jeg måtte streve litt for å få det til i dag. Men det gikk.
Kroppsfølelsen? Baaaare godt.
Sinnsstemningen og selvfølelsen? Det er deilig å kjenne at jeg rår over min egen kropp og tilværelse. :-)
PRESENTASJON-jeg er 54-modell,kvinne,sosionom og har bak meg 18 år med kreft - og er fortsatt livsglad og optimist. Det begynte m brystkreft-operasjon som gravid, i 1993, og fortsatte m spredning til skjellett, som medførte 100% uførtrygd fra 2001. Jeg har en lang historie, men har aldri vært i så fin form som det siste halv-annet-året; pr mai 2011. Men det har imidlertid IKKE gjort seg selv. Mitt motiv er å spre entusiasme til andre med kreft, stå på, det nytter.
tirsdag 11. januar 2011
mandag 10. januar 2011
Og så var det "juledommen"; blodanalyse pr 10.01.2011
Dvs at jeg dro for å ta en blodanalyse å se hvilke "skader" som nå er resultat av "bordets gleder" gjennom julen. Bildene er tatt med mobil og uten at jeg var obs på lampa som gir et lys-område på hvert bilde. Desverre.
 |
| Her er det candidasopp som viser seg tydelig. Årsak; Kaker,desserter og godt drikke, på tross av et svært begrenset inntak, etter hva jeg egentlig gjerne skulle gjort. |
 |
| Tilsynelatene "fine blodceller" , men de lyse feltene inni hver av dem vitner om gjærsopp pga karbohydrater. Issjj, det ble f.eks. relativt mye poteter og smørbrød i jula. |
 |
| Uffamej - her er det voldsomme "slange-klumper" som vitner om mye syre. Et resultat av f.eks. å nyte dadler og fiken, enda såååå deilig det smakte .- ( |
 |
| Her ser jeg igjen tendens til "de skumle trådene" , i tillegg til sammenklompede røde celler . For mye karbohydrater, animalske proteiner ,julebagst og sukker/fløteholdig mat. Dette er "kreftindikatorer" som har blitt "matet" gjennom jula. Her var det en tendens til litt av slike. For ett år siden var imidlertid alle bilder helt stinne av slike tråder. Så jeg må nå øke natron og leireinntaket igjen, og drikke enda mer vann og grønn te/ingefær-te for å få disse helt bort. |
 |
| Heldigvis var hoveddelen fortsatt "ideal-celler" slik som her. Hardt tilkjempet gjennom siste året. Runde, fyldige og med lyse ringer av oksygen rundt seg. Slik skal det være - og drømmen er at alt skal bli slik. Jeg vet hva jeg har å gjøre om 2011 skal bli det helsebringende året jeg ønsker det skal bli, for meg som selvbehandlende canserianer. |
fredag 7. januar 2011
En verden uten kreft.
Denne boka ga meg grunnlaget for å foreta en snu-operasjon i egen behandlingssituasjon:
En Verden Uten Kreft (G. Edward Griffin)
kr 299,-Gratis frakt!
"I dag er det flere som lever av kreft enn det er mennesker som dør av sykdommen.? Prof. G. Edward Griffin. G. Edward Griffin argumenterer for at kreft er en mangelsykdom på linje med f.eks skjørbuk.
Substansen det er mangel på, er vitamin B17. I ren form, utviklet for kreftterapi, kalles det Laetrile. Dette synspunktet er ikke akseptert av den ortodokse medisin, men det finnes flere beviser som understøtter dette synspunktet.
Enorme pengebeløp brukes hvert år på forskning, og med enorme summer i fortjeneste på omsetning av kreftrelaterte medisiner, er det idag flere som tjener penger på sykdommen enn det er mennesker som dør av den..
Komplementære produkter
kr 199,-
Gratis frakt!
Bivirkninger av medisiner - hva gjør legen med det?
Jeg har kreft. Kreft kan man dø av , eller kreft dør man som regel av.
Men Legemiddelindustrien - har de til hensikt å "knekke koden" for hva som skaper kreft?
Deres hovedanliggende er å "holde kreft igjen" , dempe symptomer. Godt? Javisst.
Veldig godt, - om det bare ikke hadde skapt alle de bivirkninger som gjør at folk dør "i pinsel og plage" av bivirkningene medisinene gir.
Første cellegift kur , til å begynne med ok. Det kjennes greit. Og jeg tenker: Dette skal jeg klare.
Kvalme? Ikke noe problem - det finnes det piller, værsågod.
Hodepine og temperatur-svingninger? - en ny pille.
Blodprøvene viste stadig ok resultater, dvs de var helt på grensen slik at jeg slapp blodoverføring pga. blodplater, svake hvite blodelegemer m.m. Heldig var jeg, i forhold til det ihvertfall.
Senere: Det man kan identfisere som senskader av cellegift, og neppe kan være noe annet:
Immunfarsvar ; dvs at jeg sveipet opp enhver bakterie eller hvert virus jeg var borti og ble helt "slakt" og gikk til legen som via reseptblokkene rekvirerte : div antivirale kurer eller antibiotikakurer.
Kribling i kroppen , kontinuerlig og økende smertefullt, - legene (jeg har vært hos mange), men alle hadde den felles reaksjonen: tilbud om beroligende, smertestillende eller noe å sove på.
Ekstrem tørr og tynn hud, sprekkdannelser og etterhvert kontinuerlig sår-plager. - respet på kortison-salver av ymse slag, som aldri viste effekt.
Kontinuerlig hormonbehandling - for å holde kreften i sjakk:
Ovenfor nevnte plager bare økte, som årene gikk.
Og kreften? spredde seg langsomt samtidig som bivirkningene forsterket seg :
Høyt blodtrykk - da sier legenE ; det er naturlig, du må jo være til tider ganske nervøs.
Etter flere år med høyt blodtrykk ( gj.snitt 170 over 115) - da får du få blodtrykksdempende og etter div utredninger; beta-blokkere.
Tiltagende Angina-plager; nitroglycerin. Den virket alltid umiddelbart.
Allergi-plager av en type "ekstrem-allergi på hendene"; etter flere år å ha kommentert det overfor onkologen sier han, stresset og oppkavet som han var: "kan du ikke få noen til å hjelpe deg med det da?"
Så en "kanossagang" via indre-medisnere - som tilbød andre medikamenter som skulle dempe plagene/symptomene på bivirkningene. Men aller mest mente de at jeg kunne ha nytte av "noe å sove på" så det ihvertfall ikke svekket nattesøvnen for mye.
Men hver gang jeg takket nei til medisiner: smertestillende, beroligende eller noe til å sove på, så var legen ferdig. Jeg gikk hjem "med uforrettet sak" og måtte leve med mine plager fortsatt.
Til sist ble jeg rekvirert til en kvinnelig hudspesialist; hun rekvirerte umiddelbart den sterkeste kortisonsalva Dermovat som hadde effekt på de ekstreme plagene jeg i 6 år gikk med på hendene.
KONKLUSJON:
Legene, skolemedisinen, jevnt over har virkelig ingenting annet å stille opp med mot bivirkningsplager, enn nye medikamenter. "Du kan jo prøve denne da".
Dr. John R. Virapen beskriver meget begripelig hvorfor det er slik.
Jeg kan velge: skal jeg dø av bivirkninger eller skal jeg dø av kreft?
Nei for tenk; jeg vil leve lengst mulig med minst mulig ubehag.
Og det må jeg visst ta hånd om og sørge for selv.
Men Legemiddelindustrien - har de til hensikt å "knekke koden" for hva som skaper kreft?
Deres hovedanliggende er å "holde kreft igjen" , dempe symptomer. Godt? Javisst.
Veldig godt, - om det bare ikke hadde skapt alle de bivirkninger som gjør at folk dør "i pinsel og plage" av bivirkningene medisinene gir.
Første cellegift kur , til å begynne med ok. Det kjennes greit. Og jeg tenker: Dette skal jeg klare.
Kvalme? Ikke noe problem - det finnes det piller, værsågod.
Hodepine og temperatur-svingninger? - en ny pille.
Blodprøvene viste stadig ok resultater, dvs de var helt på grensen slik at jeg slapp blodoverføring pga. blodplater, svake hvite blodelegemer m.m. Heldig var jeg, i forhold til det ihvertfall.
Senere: Det man kan identfisere som senskader av cellegift, og neppe kan være noe annet:
Immunfarsvar ; dvs at jeg sveipet opp enhver bakterie eller hvert virus jeg var borti og ble helt "slakt" og gikk til legen som via reseptblokkene rekvirerte : div antivirale kurer eller antibiotikakurer.
Kribling i kroppen , kontinuerlig og økende smertefullt, - legene (jeg har vært hos mange), men alle hadde den felles reaksjonen: tilbud om beroligende, smertestillende eller noe å sove på.
Ekstrem tørr og tynn hud, sprekkdannelser og etterhvert kontinuerlig sår-plager. - respet på kortison-salver av ymse slag, som aldri viste effekt.
Kontinuerlig hormonbehandling - for å holde kreften i sjakk:
Ovenfor nevnte plager bare økte, som årene gikk.
Og kreften? spredde seg langsomt samtidig som bivirkningene forsterket seg :
Høyt blodtrykk - da sier legenE ; det er naturlig, du må jo være til tider ganske nervøs.
Etter flere år med høyt blodtrykk ( gj.snitt 170 over 115) - da får du få blodtrykksdempende og etter div utredninger; beta-blokkere.
Tiltagende Angina-plager; nitroglycerin. Den virket alltid umiddelbart.
Allergi-plager av en type "ekstrem-allergi på hendene"; etter flere år å ha kommentert det overfor onkologen sier han, stresset og oppkavet som han var: "kan du ikke få noen til å hjelpe deg med det da?"
Så en "kanossagang" via indre-medisnere - som tilbød andre medikamenter som skulle dempe plagene/symptomene på bivirkningene. Men aller mest mente de at jeg kunne ha nytte av "noe å sove på" så det ihvertfall ikke svekket nattesøvnen for mye.
Men hver gang jeg takket nei til medisiner: smertestillende, beroligende eller noe til å sove på, så var legen ferdig. Jeg gikk hjem "med uforrettet sak" og måtte leve med mine plager fortsatt.
Til sist ble jeg rekvirert til en kvinnelig hudspesialist; hun rekvirerte umiddelbart den sterkeste kortisonsalva Dermovat som hadde effekt på de ekstreme plagene jeg i 6 år gikk med på hendene.
KONKLUSJON:
Legene, skolemedisinen, jevnt over har virkelig ingenting annet å stille opp med mot bivirkningsplager, enn nye medikamenter. "Du kan jo prøve denne da".
Dr. John R. Virapen beskriver meget begripelig hvorfor det er slik.
Jeg kan velge: skal jeg dø av bivirkninger eller skal jeg dø av kreft?
Nei for tenk; jeg vil leve lengst mulig med minst mulig ubehag.
Og det må jeg visst ta hånd om og sørge for selv.
mandag 3. januar 2011
Blodanalyse - et viktig hjelpemiddel.
Først i dag fikk jeg til foto-mix inn på bloggsidene mine, dermed presenteres denne nå og ikke 1.nov -10 da bildene egentlig forelå.
 |
| De røde blodcellene mine, slik de så ut 27.jan 2010 - blodceller til liten nytte, kan man forstå. |
Mye egeninnsats mht avgiftning, endret kosthold, fysisk aktivitet og målrettet bruk av ulike ernæringstilskudd gjennom året 2010.
 |
| Røde blodceller pr 1.nov 2010 - rene og pene og med ringer av frisk oksygen :-) |
Julens pris for en selvbehandlende canserianer.
Det er bare maten. Alle potetene, alle brødskivene med deilig julepålegg og alt det sur-søte tilbehøret.
Litt dessert måtte det bli og litt kaker, fiken,dadler og sjokolade.
Jeg har vært restriktiv, men jeg har nytt "bordets gleder".
Pusten er tyngre og alt går langsommere.
Ph-en har ikke vært "den værste", jeg har greid å "nøytralisere" ved hjelp av natron, greens, leire , psalter, ph-dråper o.a.
Men allikevel kjennes det som kribling omkring i kroppen.
Heldigvis: Vær-gudene har vært behjelpelige. Deilige skiturer gjør susen.
Treningsøktene er igang igjen, langsomt, omsorgsfullt , men målretta.
Dette skal da så allikevel gå veldig bra.
Gleden og freden gjennom julen , og det nye året med alle mulighetene , alt gjør at jeg igjen kan
begynne et nytt år med stor, stor takknemlighet.
Måtte 2011 bli et helsebringende og gledens år for oss alle. :-) GODT NYTT ÅR!
torsdag 30. desember 2010
Nøtter - ikke så lurt det heller?
Jeg har sakset fra TV2-nyhetene;
så er det altså nøttene vi ikke skal være så trygge på :
Mer gift i julenøttene
Abonner på:
Innlegg (Atom)