Sider

søndag 29. august 2010

Livsstilen som motvirker kreft

ADVARER MOT SUKKER: Den amerikanske legen og forfatteren David Servan-Schreiber mener at matvarer med høy glykemisk indeks, som sukker og hvetemel, kan stimulere framveksten av kreftceller. Foto: JOHN T. PEDERSEN

- Livsstilen som motvirker kreft

Unngå sukker, spis fersk mat og tren 30 minutter hver dag, råder den kreftsyke legen David Servan-Schreiber.

kommentarer 45 Tips venn Skriv ut artikkelen

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Mer info om tips
CANCERIANER: Forskningsdirektør ved Universitetet i Stavanger, Helge Ole Bergesen lever med kreft, og følger rådene i boka «Anticancer». Han etterlyser mer opplysning om livsstil og kreft fra helsemyndighetene. Foto: ALF OVE HANSEN
CANCERIANER: Forskningsdirektør ved Universitetet i Stavanger, Helge Ole Bergesen lever med kreft, og følger rådene i boka «Anticancer». Han etterlyser mer opplysning om livsstil og kreft fra helsemyndighetene. Foto: ALF OVE HANSEN
HAR LEVD MED KREFT I 16 ÅR: Etter å ha selv blitt diagnostisert med hjernesvulst for 16 år siden, begynte David Servan-Schreiber å studere tilgjengelig forskning på hvilken effekt blant annet kosthold, fysisk og mental trening har på forebygging og behandling av kreft.   Arkivfoto: AP PHOTO/SCANPIX
HAR LEVD MED KREFT I 16 ÅR: Etter å ha selv blitt diagnostisert med hjernesvulst for 16 år siden, begynte David Servan-Schreiber å studere tilgjengelig forskning på hvilken effekt blant annet kosthold, fysisk og mental trening har på forebygging og behandling av kreft. Arkivfoto: AP PHOTO/SCANPIX

DETTE BØR DU SPISE

• Spis mindre av:
Mat med høy glykemisk indeks (sukker, hvetemel etc.)

Erstatt med:
Mat ved lav glykemisk indeks (frukt, fullkornprodukter etc.)

Agavenektar som fåes kjøpt i helsekostbutikker, anbefales som erstatning for sukker.

Dette er ekstrakt fra agaveplanten, er tre ganger så søtt som hvitt sukker, men skal likevel ha svært lav glykemisk indeks.

Spis mindre av:
Solsikke-, soya- og maisolje

Erstatt med:
Oliven- og rapsolje

Spis mindre av:
Konvensjonelle meieriprodukter (inneholder for mye omega 6)

Erstatt med:
Økologiske meieriprodukter (balansert innhold av omega 3 og omega 6), soyamelk og soyayoghurt

Spis mindre av:
Pommes frites, chips, stekte forretter

Erstatt med:
Humus, oliven, cherrytomater, oppskåret fennikel

Spis mindre av:
Ikke-økologisk rødt kjøtt, skinnet av fjærkre

Erstatt med: Grønnsaker, belgfrukter, tofu.

Økologisk fjærkre og egg. Økologisk rødt kjøtt (maks 200 g pr. uke). Fisk (makrell,
sardiner, laks)

Spis mindre av:
Skall på ikke-økologisk frukt og grønnsaker (rester av plantevernmidler i skallet)

Erstatt med:
Frukt og grønnsaker skrelt eller vasket, eller som er merket økologisk

Kilde: «Anticancer — a new way of life» av David Servan-Schreiber


GLYKEMISK INDEKS

• Glykemisk indeks (GI) er et mål for hvor mye blodsukkeret stiger i løpet av to timer etter inntak av en matvare med 50 gram karbohydrater.

• Matvarer med høy GI er mat som raskt blir omdannet til glukose (blodsukker).

• Eksempler på mat med høy GI er hvitt brød, kaker, pommes frites og potet.

• Mat med lav GI gir en lavere økning av blodsukkeret etter et måltid og bidrar til å holde blodsukkeret på et jevnt nivå.

• Fullkornprodukter, grønnsaker og bær er eksempler på matvarer med lav GI.

Kilde: Norsk helseinformatikk og Diabetesforbundet


OMEGA 3/OMEGA 6

• Omega 3 og omega 6 er essensielle (livsnødvendige) fettsyrer. Kroppen lager de fleste fettsyrer den trenger, men noen fettsyrer må tilføres via kosten.

 • Omega 3 som er flerumettet fettsyre, finnes blant annet i fet fisk, skalldyr, linfrø, valnøtter og raps.

• Omega 6 som også er flerumettet fettsyre, finner du i nøtter, frø og vegetabilske oljer.

Kilde: Helsedirektoratet og Norsk Helseinformatikk

Den amerikanske legen og psykiateren David Servan-Schreiber startet å samle inn og analysere kreftforsknings- resultater da han selv ble diagnostisert med hjernesvulst for 16 år siden.

Gjennomgangen av mangeårig europeisk og amerikansk forskning har resultert i bestselgerboken «Anticancer».

Her gir han konkrete råd om hvordan riktig kosthold, trening og mental tilstand kan både forebygge og gjøre det mulig å leve med kreft.

Stimulerer cellevekst

Sukker, for mye omega 6 og tilsetningsstoffer bør står på nei-listen, ifølge boka.

Servan-Schreiber hevder at matvarer med høy glykemisk indeks, spesielt sukker, er en av kroppens hovedfiender. Sukker brytes ned til glukose i kroppen, en prosess som kan stimulere veksten av kreftceller.

- Når vi spiser sukker eller hvetemel, stiger glukosenivået i blodet. For å balansere dette, utskiller kroppen insulin og molekylet IGF (insulinliknende vekstfaktor 1), som har ansvaret for cellevekst, skriver Servan-Schreiber.

Forfatteren mener også at sukker kan trigge betennelser i kroppen.

Han anbefaler et kosthold med lav glykemisk indeks, og viser til en undersøkelse hvor mus med kreft fikk kjemoterapi.

Medisinene virket dårligere på mus med forhøyet insulinnivå i kroppen.

Unngå tilsetningsstoffer

Boka kommer med en rekke råd angående tilsetningsstoffer i mat og husholdningsprodukter.

En klar anbefaling er å styre unna stoffer som gjør maten holdbar lenge etter at den er laget.

«Anticancer» framhever også viktigheten av 20- 30 minutter daglig fysisk aktivitet og et positivt tankesett.

En negativ innstilling er en risikofaktor som går igjen i flere studier, ifølge Servan-Schreiber.
 

Livsstilsendring

Boka har rukket å få mange tilhengere, «cancerianere», blant disse forskningsdirektør ved Universitetet i Stavanger, Helge Ole Bergesen, som selv lever med kreft.

Da den tidligere Høyrepolitikeren og statssekretæren fikk kreftdiagnosen, savnet han råd om hvordan han kunne endre livsstil og hjelpe kroppen å kjempe mot kreften.

- Da jeg kom over boka «Anticancer» ble jeg overrasket over at det finnes så mye forskning om antikreft-kosthold og - livsstil. Rådene er like viktige for å forebygge kreft, som for å motvirke den, sier Bergesen.

Hver tredje nordmann får kreft i løpet av livet, og situasjonen er den samme i andre vestlige land. I Asia og Afrika er andelen kreftsyke langt lavere.

- Noen funn er entydige. At sukker er en risikofaktor, er ett av dem. Mens andre faktorer, som for eksempel om hvor farlig stråling er, er det mer diskusjon om, sier Bergesen.

Bedre matvaremerking

sin hjemmeside har Servan-Schreiber en «antikreft»-handleliste, med oversikt over hvilke type fisk, kjøtt, grønnsaker, urter, frukt og krydder som motvirker kreft.

- Kjøtt og meieriprodukter inneholder for mye omega 6 og for lite omega 3. Dette forklares med at dyrene spiser for lite gress, og for mye kraftfôr. Dette er vanskelig for oss forbrukere å sjekke, og jeg håper både kjøtt og melk etter hvert blir merket med hvor lenge kyrne har gått ute på beite, sier Bergesen.

- Hvis man vil, kan man leve bare på ferske varer. Servan-Schreiber legger også stor vekt på det mentale. Man skal være bevisst på å leve, og å stelle kroppen sin som om den var et lite barn. Passer du godt på den, får du god respons.

Norske leger uenige

- Kreftceller ser ut til å leve bedre når de får tilsatt sukker, og noen kreftcelletyper trenger glukose for å leve. Men å si at sukker er hovedfienden ut fra dette blir helt feil. Sukker er ikke bra for noen, heller ikke når det gjelder kreft. Dette er ingen stor sak med stor betydning. Sukker er ikke årsaken til kreft, påpeke lege og professor i ernæring ved Universitetet i Oslo Christian Drevon.

- Omega 6 er noe som finnes i planteføde, ikke i kjøtt. Dette er det ikke dokumentasjon for, sier han. Også advarselen mot tilsetningsstoffer er unødvendig, ifølge Drevon.

- At tilsetningsstoffer skal gi kreft er ikke dokumentert. Påstanden er populistisk og syltynn. Tilsetningsstoffer er noe av de best undersøkte vi har, sier han.

Fysisk aktivitet viktig

Derimot mener Drevon at det er støtte i anerkjent forskning for å anbefale fysisk aktivitet.

- Det er en del holdepunkter for at fysisk aktivitet har positiv effekt mot en del kreftformer. Når det gjelder å miste håpet, så er det ganske klart at det er gunstig å unngå håpløshet generelt sett. Det kan hende at dette også hjelper mot kreft, men det må ikke lages til en sensasjonell greie. Det er ikke slik at hvis man er lykkelig så går alt bra, sier han.

Overlege Svein Dueland ved Radiumhospitalet kjenner ikke til David Servan-Schreibers bok, men uttaler seg etter å ha blitt presentert for hovedkonklusjonene.

- Folk kan slenge ut slike påstander, spørsmålet er om de har belegg. Noe av påstandene er det dokumentasjon for, mener han.

- For blant annet tykktarmskreft, så foreligger det forskning som viser at pasienter som etter operasjon og cellegiftbehandlingen er fysisk aktive har redusert risiko for tilbakefall av sykdommen og økt overlevelse. Det som betydde noe var fysisk aktivitet etter operasjonen.

Belegg for noe

Det finnes derimot lite dokumentasjon for at sukker gir redusert overlevelse i forbindelse med kreftbehandling, ifølge Dueland.

- Dette med sukker er noe som dukker opp fra tid til annen. Det kommer fra laboratorieforsøk på cellekulturer. Når cellekulturene får mye sukker, så vokser de fortere. Men det går ikke an å trekke ut fra dette at pasienter som spiser mye sukker har dårligere muligheter til å overleve kreft, men det er allikevel mange gode grunner til å redusere sukkerforbruket i den norske befolkningen.

Han påpeker at for en befolkning er kosthold og fysisk aktivitet viktig.

- Om man fikk befolkningen til blant annet å spise mindre rødt kjøtt, være normalvektige og mer fysisk aktive, så ville vi over en 10-50-årsperiode se at vi fikk mindre av visse krefttyper. På individnivå så er det vanskelig. Det er de som lever veldig sunt og likevel dør av kreft i ung alder, og andre som har røkt, spist usunt, er overvektige og inaktive og som lever til de blir over 90, påpeker han



fredag 27. august 2010

A New Way Of Life - David Servan- Schreiber

http://www.anticancerbook.com/
se også intervju med Servan-Schreiber på koblingen.

Saksing fra Dagbladet, etter prisverdig tips fra Hans Petter:


Internationally Acclaimed, New York Times Best Seller: Anticancer: A New Way of Life


When David Servan-Schreiber, a dedicated scientist and doctor, was diagnosed with brain cancer, his life changed. Confronting what medicine knows about the illness and the little-known workings of his body's natural cancer fighting capacities, and marshaling his own will to live, Servan-Schreiber found himself on a fifteen- year journey from disease and relapse into scientific exploration and, finally, to health.

Combining memoir, concise explanation of what makes cancer cells thrive and what inhibits them, and drawing on both conventional and alternative ways to slow and prevent cancer, Anticancer is revolutionary. It is a moving story of a doctor's inner and outer search for balance; radical in its discussion of the environment, lifestyle, and trauma; and compelling and cautionary in its proposal that cancer cells lie dormant in all of us and that we all must care for the "terrain" in which they exist.

Advocating a sea change in the way we understand and confront cancer, Anticancer is a radical synthesis of science and personal experience, an inspiring personal journey, and certainly a guide to "a new way of life." Anticancer tells us:

◊ Why the traditional Western diet creates the conditions for disease and how to develop a science-based anticancer diet
◊ How and why sugar and stress feed cancer and ways to achieve life balance and good nutrition to combat it
◊ Why the effects of helplessness and unhealed wounds affect our ability to restore health
◊ How to reap the benefits of exercise, yoga, and meditation
◊ How to minimize environmental toxins
◊ How to find the right blend of traditional and alternative health care

Dr. Servan-Schreiber's remarkable story as a cancer survivor and a scientist:

Discover more about Dr. Servan-Schreiber's story »»


Dr. Servan-Schreiber's Latest Blog Posts & Research Based Insight:

Omega-3s May Slow Down the Progression of One of the Most Common Childhood Solid Cancers
June, 2010
The Interphone Study Shows We Still Need to be Careful with Cell Phones
May, 2010
Medical Establishment Acknowledges Role of Chemicals and Pesticides in Cancer Epidemic
May, 2010
Cancer Prevention: Some Fruits & Vegetables Bring Specific Protection
April, 2010
Recent National Cancer Institute Analysis is Partial & Over-interpreted: It is Not About the Effectiveness of a Single food, But the WHOLE Diet
April, 2010
We Can Offset Some Contaminants by Putting Our System Back in Balance
April, 2010
Scientific Evidence Supports the Dangers of High-Fructose Corn Syrup
March, 2010
Extract of Mistletoe Proves it is Useful Against Brain Cancer
March, 2010
Integrative Medicine will make a Difference in Cancer Care
February, 2010
-

onsdag 25. august 2010

Dagsplan - plan for dagen.

Jeg er nok en evig cancerianer, men jeg er ikke lenger så syk!.

Jeg har nå en hverdag med et selvlagd dagsprogram . Jeg kan spise, jobbe, tenke, lese, gjøre....i en forutbestemt rekkefølge.

Den daglige timeplan er et «personlig prøveprosjekt» av ny dato.

Hensikten? Jo, det er selvfølgelig å sjekke ut hva jeg kan makte...
hva jeg kan få kroppen med på.
Nå har jeg gått ufør i 10 år, og har vært henvist til hvert minutt å bestemme gjøremål etc ut i fra hva kroppen vil/kan være med på.
Nå har jeg snudd det. Nå prøver jeg med nedtegna timeplan, og ser om jeg
får kroppen til å følge med på det. Det lover godt, for formen kjennes god.


Den dagsplanen jeg nå har satt er som følger:
07.00: Oppstandelse og dusj
07.30– 09.00 :Frokost og rydding omkr det. Inkl avisa.
09.00: Husets krav; div «maskin-betjening og rydding»
10.00: Dagens trening: sykling, pilates,wii, yoga,strikk, ringer, strekkøvelser
el. Sauna. (Disse varierer fra dag til dag- etter «vær og føreforhold»).
11.30: Butikk – kjøre nabo til matbutikk
12.00: Lunch
13.00 – 15.00 Studier, bloggarbeid.
Kl. 15.30 begynner middagsforberedelser og utover dagen da vil variere i samspill med resten av husstanden.


Så får vi se.
Det jeg ønsker for meg selv er å skape forventninger «utenfra», til meg selv.


For orden skyld: Jeg bruker mye konsentrasjon og energi for å holde det
ph-balanserte kostholdet, fortsette litt avgiftningsprosesdyrer, holde gode ph-verdier og ta mine daglige doser med B17. Men ellers så er jeg fortsatt medisin-fri av alle andre medisiner.
Alle skole-medisiner har ligget på hylla siden 1.des. 2009.
Jeg er fortsatt fri for smerter, sover godt om natta og føler jeg har ok energi.


tirsdag 24. august 2010

Din egen grunnholdning er avgjørende....

Ta deg noen minutter ......, det er denne historien vel verdt...

av Stine Distre Nilsen den 9. oktober 2008 kl. 08:45

Thomas er den typen du elsker å hate.
Han er alltid i godt humør og har alltid noe positivt å si.
Når noen spurte ham hvordan han hadde det, svarte han:
"Hvis jeg hadde det bedre ville jeg vært tvillinger".
Han er en naturlig inspirator.
Hvis en av de ansatte hadde en dårlig dag, var Thomas der og fortalte den
ansatte hvordan man kunne se det positive i situasjonen.
Jeg ble nysgjerrig av å se dette, så en dag gikk jeg bort til Thomas og
spurte ham:
"Hvordan gjør du det?"
Thomas svarte:
"Hver morgen våkner jeg og sier til meg selv, du har to valg i dag.
Du kan velge å være i godt humør eller du kan velge å være i dårlig humør.
Jeg velger å være i godt humør.
Hver gang det skjer noe ille, kan jeg velge å være et offer eller ta lærdom
fra det.
Jeg velger å ta lærdom fra det.
Hver gang noen kommer og klager til meg, kan jeg velge å akseptere klagene
deres, eller jeg kan velge å peke på de positive sidene i livet.
Jeg velger de positive sidene i livet.
"Sikkert, men det er ikke fullt så enkelt," protesterte jeg.
"Det er det," sa Thomas,
"Livet handler om valg. Når du kutter vekk all dritten, så er enhver
situasjon et valg.
Du velger hvordan du skal reagere på situasjonene.
Du velger hvordan folk skal påvirke ditt humør.
Det er du som velger om du vil være i godt eller dårlig humør.
Til syvende og sist så er det ditt valg hvordan du lever ditt liv.

Jeg tenkte over hva Thomas hadde sagt.
Like etterpå forlot jeg firmaet for å begynne for meg selv.
Vi mistet kontakten, men jeg tenkte ofte på ham når jeg tok et valg i
forhold til livet, istedenfor bare å reagere på det.

Mange år senere, hørte jeg at Thomas var innblandet i en alvorlig ulykke,
med et fall på 20 meter fra en radiomast.
Etter 18 timers operasjon og uker på intensiven, ble Thomas utskrevet fra
sykehuset med skinner langs ryggen.
Jeg traff ham omtrent seks uker etter ulykken.
Da jeg spurte ham hvordan han hadde det, svarte han:
"Hvis jeg hadde det bedre, måtte jeg være tvillinger. Vil du se arrene?"
Jeg avslo tilbudet om å se sårene, men spurte ham om hva som foregikk i
hodet på ham under ulykken.
"Det første jeg tenkte på, var velferden til min ennå ufødte datter, "svarte
Thomas.
"Så mens jeg lå på bakken husket jeg at jeg hadde to valg.
Jeg kunne velge å leve eller jeg kunne velge å dø. Jeg valgte å leve."
"Var du ikke redd? Mistet du bevisstheten?" spurte jeg.
Thomas fortsatte; "Ambulansepersonellet var fantastisk. De sa hele tiden at
alt kom til å gå bra. Men da de rullet meg inn på akuttmottaket og jeg så
uttrykkene til legene og sykepleierne, ble jeg vettskremt. I øynene deres
sto det skrevet: "Han er dødsens".
Jeg visste at jeg måtte gjøre noe."
"Hva gjorde du da?" spurte jeg.
"Vel, det var en stor brautende sykepleier der som skrek spørsmål til
meg", sa Thomas.
"Hun spurte om jeg var allergisk for noe. "Ja," svarte jeg. Legene og
pleierne stanset opp mens de ventet på svaret mitt.
Jeg trakk pusten og ropte: "Tyngdekraften".
Gjennom latteren deres sa jeg til dem: "Jeg velger å leve. Operer meg som om
jeg er levende, ikke død Thomas overlevde takket være legenes dyktighet, men
også på grunn av sin fantastiske holdning.

Jeg lærte fra ham at hver dag kan vi velge å leve helt. Holdning er, tross
alt, ALT.

Bekymre deg derfor ikke for morgendagen, for morgendagen vil bekymre seg for
seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Egentlig er dagen i dag den
morgendagen du bekymret deg for i går.

Nå har du to valg:
1. Slette dette?
2. Kopier å lim inn i dagboka så folk som du bryr deg om får gjøre det samme?
Jeg håper du velger alternativ 2. Det gjorde jeg 

mandag 23. august 2010

Blodanalyse - et viktig hjelpemiddel

Det var når jeg første gang fikk se med egne øyne hvordan de røde blodlegemene sleit, de var så godt som var helt oppgitt og uten evne til å transportere oksygen, at jeg skjønte at jeg kunne gjøre noe selv.
Jeg så at jeg ikke hadde en eneste hvit blodcelle som lenger maktet å lense de røde for syre, sopp og all
verdens elendighet. Til det var de helt "lammet av dritt".

Når man ser det på skjermen, svart på hvitt, så "har man svaret".
Man må legge om livet, dvs kosten (ph-balansert kosthold) og begynne en aktiv tilværelse med avgiftning og fysisk trening inkl sauna for daglig svetting.

Aktiv avgiftning betyr at man tar inn:
Greens,  mineraler i form av hhv leire og 4-salter, samt ph-dråper som røres ut i vann og drikkes.

Stikkord som kan sjekkes på nettet er:

www.blodanalyse.no
www.phbalansertkosthold.no
www.kildenhelse.no

Medisinsk vitenskap er tall, og tall er bare tall.

Viser til kommentarer i forb m  det  interessant oppslag i Aftenposten som Hans Petter gjorde meg
oppmerksom på, og på kritikken som har fulgt fra Radiumhospitalet.
Det er da flott å se Bergesen sin replikk på rett sted.

Når det gjelder skolemedisinens godkjente vitenskap, så har G.Edward Griffin  satt den nokså godt på
plass i sin bok "En verden uten kreft, historien om vitamin B17" .

Sitat fra Kap 12,; en statistisk sammenlikning, s 168:  Fritt og kort gjengitt vises til hvordan skolemedisinen
"kjemmer igjennom rapporter fra tusener av leger og sykehus for å lage statestikker ut i fra geografisk
tilhørighet,alder,kjønn,sted, utbredelse,behandlingsform , og lengde på overlevelse. ... Denne (enormt ressurskrevende) aktiviteten er like viktig for å seire over kreft, som lik-telling er i krigstid. Ekspertene vet alt om hvem som har kreft, men ingenting om å kurere den."
En første innvending  mot slikt statistikkarbeid er at skal man " trekke meningsfulle sammenligninger ut fra dem, så må det finnes en kontrollgruppe.  Med andre ord er det nødvendig for dem som tror på vitaminbehandling å ta inn pasienter med kreft, for så å ikke behandle en del av dem, eller behandle dem med ortodokse behandlingsmetoder. For behandleren vil dette selvsagt være likestilt med mord, og noe man ikke kan ta del i. ...
et annet faktum  er at selv om man satte opp kontrollgrupper ville det være umulig å sikre seg at de var meningsfulle. Det finnes så mange variabler i slike faktorer som lokalisering av kreften, graden av metastaser, kostholdsbakgrunn, arvelige egenskaper, følelsesmessig tilstand, alder , kjønne, generell helsetilstand, medisisnsk historie, milj og så videre.. Nesten alle av disse ariablene kan oppvises som grunn for å gjøre statistikken ugyldig."
Han forteller videre at om de som bedriver vitaminbehandling prøver å vise sin kliniske resultat, så har ortodokse talsmenn vraket det fordi der ikke framvises kontrollgrupper. ... og som han sier videre, sitat:
"Men nøyaktig de samme svakheter er til stede i de fleste statistiske studier innen ortodoks medisin også. Hovedforskjellen er at ortodokse studier er forventet å være nøytaktige, og derfor sjelden betvilt."
Sitat slutt.

Personlig bekreftelse:
Når jeg møter "likesinnede" dvs andre cancerianere, og da spesielt de av oss som følger de samme "metodene" som det jeg gjør i hverdagen, så eksisterer ingen tall. Våre historier lar seg på ingen måte
sammenriste i noe tall. Ja, vi kan telle hvor mange vi er. Men ikke mer. Til det er alt; kropp, diagnose/grad, livssituasjon,sykehistorie, etcetc...meget ulikt.  Men ETT er felles: VI lever og vi lever meget godt uten sykdomssymptomer!
Om vi skulle telle noe, måtte det f.eks. være symptomer og bivirkninger vi ikke lenger har? Alle er vi
frie for den slags, til sammen kunne vi nok representere høye tall.

For meg og for oss cancerianere blir det da en åpenbar sannhet, uten modifikasjon:

MEDISINSK VITENSKAP SYNES Å VÆRE BARE TALL. OG TALL - DET ER BARE TALL.

Tusen takk Hans Petter, for høyst relevante og infomasjonsrike inspill og referanser.
Fint du er trofast ab på Aftenposten, kanskje vi andre burde revurdere et slikt også.

fredag 20. august 2010

Cancerianer-gruppe på Nøtterøy

Jeg har i dag oppsøkt Diakonen i Teie Kirke i den hensikt å "melde meg til tjeneste";
ønsker å kunne etablere en gruppe for canserianere.  Eller kall oss "kreftoverlevere" eller mennesker som lever MED kreft.

Det gjenstår å se om det gir responds.
Men min hensikt med en slik gruppe er å
inspirere til, og
gi råd eller veiledning for,
andre
 til å legge om livet tilstrekkelig til at det igjen blir kvalitet i tilværelsen.


Jeg er bare ett eksempel på at det er mulig å gjenvinne både livsglede og betydelig bedre livsvilkår, selv
om kreftdiagnosen nok vil stå ved lag.



Interesserte kan henvende seg til Diakonen i Teie Kirke:
Han heter
Dag Litleskare og har kontortlf 33351196 og mobiltlf 95856447

Pr 20.sept 2010: Nei, dette ble det ikke noe av - Diakonen "hadde ikke fått " noen henvendelser.

Å gå til legen....

det er alltid med meget blandede følelser jeg  går til legen, går til kontroller, og oppsøker prøvetaking av
ymse slag.  Det er som å bli "lagt under lupen", og å "bli et nummer i rekken".  På den ene siden føler jeg
meg utsatt for å bli disekert og vurdert bit-vis og dypt. På den andre siden føler jeg meg absolutt verken
interessant eller personlig ivaretatt.  Ikke fordi ikke "de frakke-bekledte menneskene" ikke er blide og hyggelige nok, nei, men fordi jeg vet at min kropp bare faktisk er ett eneste nummer i rekken blant.....ørten.

Min energi går til å mobilisere for å

  • kommunisere adekvat med de jeg møter på,
  • fremstå som avslappet, tålmodig og så opplagt som rå,
  • og vente med utidige spørsmål til etterpå.
Derfor har jeg gjort det til en regel at jeg skiller ut når jeg går alene og når jeg velger å ha følge.

Når det er selve undersøkelser, blodprøver, ulike røntken e. lign, møter jeg alene og i tide.

Skal jeg til konsultasjon med lege , hvor prøve-resultat skal vurderes og videre behandling skal diskuteres og bestemmes, så har jeg alltid med meg følge. I mitt tilfelle er jeg heldig å ha med min kjære ektemann, som evner både å lytte og å stille adekvate spørsmål, samt ivareta mine "interesser" slik vi samtaler mye om hjemme.

Det er særlig to hovedhensikter jeg føler blir ivaretatt da:
1) legen synes så åpenbart å ha en annen type respekt for spørsmål og innvendinger fra han enn fra meg, og mine interesser kommer bedre frem ved hans hjelp
2) mannen min får med seg flere detaljer enn jeg oppfatter. Og det er på tross av at jeg anser meg selv som rimelig saklig og vettug, begriper hva jeg står i, men likevel: jeg lever "i det med følelsene i helhet med kroppen og kunnskapen". 

En hovedhensikt til er nemlig det at min ektefelle får innsikt i de faktiske forhold og hvilke mål og
hensikter som det er tatt høyde for. Det gjør selvfølgelig noe med dialogen i heimen i hverdagen.
Det er lettere å få opp både bekymringer og følelser og fakta, for alle i heimen, på den måten.  
Og det er nok absolutt avgjørende også i forhold til at også mine pårørende har en bekymring de må leve med. Det er viktig å kunne ta det frem når det dukker opp og er naturlig.

Rådet er: Ta alltid med "et godt følge" til lege når din fremtidige behandling skal vurderes og  bestemmes


torsdag 19. august 2010

ph-balansen i feriemodus...

hei, jeg gjorde noen enkle erfaringer i sommer.
Det er et poeng å kunne leve litt enklere i ferietider, men likevel beholde rimelig bra ph-balanse.

Når jeg var ute i farten så hadde jeg ikke med meg så mye mer enn strips til ph-måling og mine B17-tabletter av "ekstra-utstyr".

Jeg lærte  meg "knep"; jeg så at ved høy, fin ph så var urinen helt lys, klar og luktfri.
Derimot når den var under 7,2 så ble den mer og mer farget ....og var det riktig surt så fantes både lukt
og litt skum... uffa mej.
Men da var "tingen":  1 ts natron i et drikkeglass med vann, og så et glass vann ekstra.....så var det fikset.

I det daglige er jeg rimelig bevisst hva jeg spiser... og det går ganske greit. Men er jeg altså på hyttetur, hotell-tur eller er gjest hos andre.... da spiser jeg hva jeg blir servert/har tilgjengelig.
Og justerer med natron.

Det går bra for ca ei uke i slengen.
Så hjem, ta litt greens, 4-psalter ,leire ph-dråper og sølvvann igjen....så går det seg til....og hverdagen er i gjenge også med ph´n.

Sommeren har vært kjempegod.

onsdag 11. august 2010

Treningstips fra andre;

10 kostholdstips for å gå ned i vekt.





Trener du for å gå ned i vekt? Her er 10 kostholdstips som kan hjelpe deg.

Dersom du er på jakt etter enkle råd for hvordan gå ned i vekt finner du dem her.

1.Spis fiber! Ditt kosthold må bestå av fiberrik mat slik som hele kornsorter, frukt og grønnsaker, som alle hjelper deg med å øke metthetsfølelse til hvert måltid.

2.Vær forsiktig med flytende kalorier.  Juice er bra for deg og kaloririke kaffedrikker er godt, men de inneholder en del kalorier.  Prøv derfor å erstatte disse drikkene med vann og hele frukter.  Det gir deg mindre kalorier og ekstra fiber.

3.Unngå å bli dehydrert.  Vatn er ikke bare viktig i transport av næringsstoffer, men spiller også en viktig rolle når du skal ned i vekt.  Ofte blir sult forvekslet med tørste.  Så drikker du nok, vil det redusere muligheter for inntak av ekstra kalorier.

4.Utøv smart spising! Spiser du hver tredje time vil det opprettholde et jevnt blodsukker, holde opp forbrenningen og redusere muligheten til overspising ved neste måltid.  Hvert måltid bør inneholde en porsjon med karbohydrater (langsomme) og proteiner.

5.Unngå å hoppe over måltid.  Det å ”spare kalorier” til kvelden medfører ofte overspising og at man føler seg ukomfortabel.  Spis derfor regelmessig gjennom hele dagen for optimalt energinivå (blodsukker).  Fem eller 6 små måltid kan være optimalt.

6.Vær smart med karbohydratene!  Karbohydrater er kroppens primærkilde til energi.  For å utnytte dette, velg alltid langsomme karbohydrater (lav glykemisk indeks) slik som hele korn og frukt i stedet for enkle hurtige som sjokolade og andre sukkerholdige produkter.

7.Begrens alkoholmengden.  Sosial drikking er noe mange setter pris på.  Men husk at alkohol inneholder mange kalorier.  Det å kutte ut noen drinker pr. uke kan være med å redusere vekten.

8.Streb etter variasjon!  Endrer du måltidene dine hver uke og følger et strukturert kostholdsprogram vil det hjelpe din motivasjon.  Å spise den samme maten om å om igjen kan gjøre deg lei og gjøre at du går tilbake til gamle vaner.

9.Fokuser på sunt fett!  Fett er en viktig energikilde til kroppen og har en viktig funksjon i det å tilføre kroppen vitamin A, D, E og K.  Derfor må vi ikke kutte ut fett når målet er å redusere vekten.  Velg i stedet plantebasert fett, slik som nøtter og olivenolje.

10.Kos deg med maten! Bruk minst 20 minutter til hvert måltid.  Unngå å spise foran TV, PC eller mens du snakker i telefon.  Ved å fokusere på måltidet vil det kunne påvirke metthetsfølelsen og dermed unngå overspising.


Følger du disse enkle rådene sammen med regelmessig trening vil du kunne få en bedre kroppssammensetning.


Artikkelforfatter: Even Rotevatn
Synspunkt på artikkelen? redaksjon@trening.no
Har du tips til en artikkel vi burde skrevet? Send oss ditt tips!

Del denne artikkelen på Facebook!

søndag 1. august 2010

Utdrag fra Aftenposten - andre meget interessante historier


Helse. Jeg stoler på moderne kreftmedisin, men er det virkelig ingenting jeg kan gjøre for å påvirke min egen skjebne?
Helge Ole Bergesen
Helge Ole Bergesen
Jeg er «cancerianer», det vil si jeg har en kreftdiagnose, men jeg er ikke pasient. Jeg kan som så mange andre i samme situasjon leve et tilsynelatende ganske normalt liv. Jeg følger den behandlingen legene foreskriver.
Jeg stoler på moderne kreftmedisin, men har samtidig hatt en grunnleggende uro: Er det virkelig ingenting jeg kan gjøre for å påvirke min egen skjebne?

Forbedre egne sjanser

Boken «Anticancer – de daglige handlinger for kroppens og sjelens helse» (på engelsk er undertittelen «A New Way of Life») av franskamerikaneren David Servan-Schreiber gir et helt annet svar på dette eksistensielle spørsmålet enn konvensjonell kreftmedisin vanligvis gjør. Boken har solgt over én million eksemplarer på 35 språk (ikke norsk, av en eller annen grunn) siden 2007. I 2010 er det kommet en oppdatert utgave på fransk og engelsk. For meg som cancerianer åpner den et helt nytt landskap.
David Servan-Schreiber beskriver sitt eget liv som mer bevisst, i bedre balanse og vakrere enn før, som et resultat de livsstilsendringene diagnosen har «påtvunget» ham. FOTO: ANTICANCERBOOK
David Servan-Schreiber beskriver sitt eget liv som mer bevisst, i bedre balanse og vakrere enn før, som et resultat de livsstilsendringene diagnosen har «påtvunget» ham. FOTO: ANTICANCERBOOK
Servan-Schreiber fikk diagnosen hjernecancer for 19 år siden, 31 år gammel. Han var da en kommende stjerne innen medisinsk forskning i USA. Han hadde publisert i de mest prestisjefylte tidsskriftene, som Science, og ledet allerede sin egen lab innen hjerneforskning. Han ble operert, fikk tilbakefall og gjennomgikk ny operasjon, cellegift og strålebehandling.
Han fikk det samme råd som kreftpasienter gjerne får: Fortsett å leve som før – og gjorde det frem til tilbakefallet. Først da stilte han seg spørsmålet: Det må da være noe jeg kan gjøre for å forbedre mine egne sjanser til å overleve?

Geografiske ulikheter

Boken er resultatet av hans systematiske, årelange og vitenskapelige jakt etter svar, ikke hos healere og alternative behandlere, men i medisinsk forskning.
Hva vet vi om årsakene til kreft? Hva vet vi om sammenhengene mellom kreft og miljø? Hva vet vi om andre botemidler som kan forebygge og motvirke kreft enn de som brukes i konvensjonell medisinsk behandling?
Svarene er oppmuntrende – men samtidig rystende – lesning.
Servan-Schreiber konstaterer at vi har en kreftepidemi i den vestlige verden som ikke kan forklares ut fra genetiske forhold, bedre screening eller aldrende befolkning. Den økende kreftfrekvensen blant barn og ung er en sterk indikasjon på dette.
En annen er de geografiske ulikhetene. Hvorfor er for eksempel forekomsten av prostatakreft 50 ganger lavere i India enn i Vesten? Hvorfor i all verden har kinesiske kvinner som lever i San Fransisco tre-fire ganger mer brystkreft enn jevnaldrende i Shanghai? Hvorfor får kinesere som flytter til USA en krefthyppighet som raskt nærmere seg vestlig nivå?

Mange dimensjoner

En lang rekke undersøkelser peker ubønnhørlig mot de svarene vi ikke ønsker: Kreftepidemien henger høye sammen med grunnleggende miljø- og livsstilsendringer som har funnet sted i den vestlige verden siden 1945.
Servan-Schreiber dokumenterer dette ved å gjennomgå en lang rekke vitenskapelige arbeider som på ulike måter fokuserer på følgende risikofaktorer: usunt kosthold, inaktivitet og følelse av maktesløshet.
Han advarer mot enkle en-faktor-forklaringer av typen «stress fører til kreft», og fremhever at kreft er en sykdom med mange dimensjoner og kompliserte årsaksforhold. Han påviser at såkalte alternative behandlinger lar seg undersøke og dokumentere med de samme vitenskapelige metoder som konvensjonell behandling.

Forbløffende

For en legmann er dette forbløffende lesning: Vet vitenskapen virkelig så mye om skadevirkningene ved vårt sukkerrike, kjøttintense, kraftforbaserte kosthold? Har man så mye kunnskap om kreftforebyggende effekter av en lang rekke næringsmidler?
Flere studier viser sterke synergieffekter mellom ulike livsstilsendringer: Sunnere kosthold (Middelhavsdiett) og regelmessig trening gir ikke langvarig effekt hver for seg, men sammen – og helst i kombinasjon med mental trening – gir de dokumenterbare resultater i form av redusert dødelighet som kan sammenlignes med konvensjonell behandling.
Hvis disse funnene er noenlunde holdbare, reiser de et ytterst ubehagelig spørsmål: Hvis kreft henger sammen med livsstil, er jeg da skyld i min egen sykdom?

Falsk håpløshet

Servan-Schreiber snur istedet problemstillingen på hodet: Hvis det er sammenheng mellom miljø/livsstil og kreft, da er det mulig for den enkelte å gjøre noe for å forbedre sine sjanser til å overleve. I samarbeid, ikke i konflikt med konvensjonell medisin. «De har reddet mitt liv to ganger», understreker han.
Er ikke dette å gi pasienten falske forhåpninger? Servan-Schreiber er mer opptatt av det han kaller falsk håpløshet: Er det bedre å tro på et genetisk lotteri – min kreft skyldes mine uheldige gener – enn å tro på at det går an å påvirke sin egen skjebne?
Han understreker at sammenhengene mellom miljøfaktorer/livsstil og kreft gjelder for populasjoner/forsøksgrupper, ikke på individnivå. Selv om han selv har levd med hjernecancer i 19 år, beviser det vitenskapelig sett ingenting (men hans livshistorie forsterker unektelig hans faglige budskap.) Som legen hans sier: «Det er underlig, din tumor er av en aggressiv natur ifølge de biologiske analysene, men den oppfører seg meget sivilisert hos deg.»

Et bevisst liv

«Anticancer» er først og fremst en bok om håp, ikke basert på mirakuløse enkelthistorier, men på fag- kunnskap.
Effektene for den enkelte cancerianer kan ingen garantere, men fordelen med livsstilsendringer som botemiddel mot kreft er at de har positive bivirkninger. Middelhavsdiett, regelmessig mosjon og mental styrke legger grunnlag for et bedre liv, men det er ingen garanti for et lengre liv.
Servan-Schreiber beskriver sitt eget liv som mer bevisst, i bedre balanse og vakrere enn før, som et resultat de livsstilsendringene diagnosen har «påtvunget» ham.
Med andre ord, «kreft med god helse». Han viser hvordan det er mulig å påvirke sin egen skjebne gjennom endringer som er basert på moderne vitenskap. Det gir grunnlag for optimisme på det individuelle plan, men det reiser også spørsmålet om hvem som har ansvar for å bringe denne kunnskapen ut til oss cancerianere.

Sammenheng

På det samfunnsmessige plan er utfordringene fundamentale – for kreftbehandlingen, kreftforskningen, matvareindustrien, landbruket, den farmasøytiske industrien og for politikken. Det tok 50 år fra vitenskapen påviste sammenhengen mellom tobakk og lungekreft (i 1950), til vi fikk effektive politiske tiltak mot røyking. Som et resultat av dette døde millioner av mennesker unødvendig.
Spørsmålet er nå om det skal gå nye 50 år fra de grunnleggende sammenhengene mellom miljøfaktorer/livsstil og kreft er dokumentert, til samfunnet griper effektivt inn mot kreftepidemien.

Muskelbygging og muskelkraft...

Det er nok stor forskjell på kropper og  hvor utslått kroppen er blitt etter medisinsk behandling.
Sikkert har det også stor betydning  hvordan den fysiske formen var før man ble syk.

Min bakgrunn var av typen "sliten kontor-rotte" ... og så ble "sykdomsslaget" omfangsrikt og langvarig...
altså nedbryting gjennom 17 år, så det er mye å bygge opp.
Muskler var erstatta av fettlag og blodpumpa slo stiften bare jeg rørte meg.

Jeg starta i det ørsmå;
1) puls-klokke og ergometersykkel, bare 2-10 min pr dg. og aldeles gåen. Men det var for 2,5 år siden.
2) Gym-bal, treningsstrikk og ringer; ulike øvelser pr dg 1-5 stk og etterhvert 10 av hver. Tilsammen ca 20 min
3) WiiFit- treningsprogram til bruk på TV; har fulgt div yoga og areobic-øvelser; 20-30 min pr dag
I snitt har jeg bare trena tilsammne 20-30 min pr dg , og i meget langsomt tempo.

Men det må tydeligvis  ha vært lurt med de små dryppene.

De siste 2-3 mnd har jeg ikke trenet slik i det hele tatt; bare vært aktiv ute, byksa i vei i hage og i friluft-
aktiviteter.

Men nå har jeg altså helt mistet evnen til å kjenne etter og å stoppe i tide.

Så sitter jeg her da; helt banka av ømme muskler.
Tenk at det er så vrient å være "fornuftig"?

Nå må jeg strekke og pleie skinkene, låra og overarmene...og planlegge litt mer muskel-styrke-trenings-økter utover høsten.
Får vel ta ibruk "husets manualer" og bruke dem litt mer målretta, så kanskje ski-vinteren kan gi nye muligheter??

En stor drøm er jo å bli såpass til "friskus" at jeg kan delta i trening sammen med andre - på et eller annet vis. Tenk å kunne få til det!!??