Elisabeths brød-tips.

• Elisabet Ottestad

  • Sender deg en oppskrift jeg har utarbeidet fra "Ingers Rugbrød-oppskriften". 
    
    
    De smaker fantastisk godt og er megagrove:-)))
    
    1,3 kg finmalt sammalt spelt (kjøper i sekk fra en fyr i Stokke)
    0,2 kg havregryn
    0,2 kg sammalt rug
    9 dl havrekli evt speltkli
    1 dl linfrø
    1 dl sesamfrø
    1,5 ss havsalt
    1,5 ss fiberhusk
    1,5 ss natron
    kokt hel hirse av 1 dl hirse og 2 dl vann ( må kokes opp først og skylles grundig, se pakke)
    
    2 liter vann
    
    Alt blandes - has i 4 godt smurte former og lar hvile i 1-2 timer. Stekes ved 200 grader i 60 min, gjerne med varmluft. Tas ut av formene og etterstekes i ytterligere 10 min.

Heller Laser på ryggen enn på veien .-)

Åhh, det var skikkelig "godt-vondt" hos fysioterapeuten i dag!

Geir satte ...ørten nåler på alle ømme punkt...og etter en stund flat ut på magen, mer og mer i døsende ørske, kom Trine med laseren. Og den gjorde skikkelig jobb.

Det er utrolig forløsende og befriende følelse; litt ør, slapp og go fortsatte jeg dagen.

Alldeles fri for alle "maler-muskler" og hva det kan være alt som strammer øverst mellom skulderblad og skulder-region.  Det var deilig gitt.

ca 2 timer senere var jeg på veien.....kjørte, lot tankene fare.....ups; der sto Laseren; men bak denne var
det svartkledde folk m gule vester :-((
Og vi har passert 1.juli 2011 må vite og da er alt av satser økt. Økt betydelig :=

Jeg ble raskt 4.200 NoK letter og belastet med hele 3- TRE - prikkerrrr...

Hm, jeg var ikke helt hjemme igjen før jeg igjen hilste på "strammingene" i skulder-regionen.

Psykisk? Har det noe å bety tro???

Fra Kreft til Kraft

Jeg var så heldig å få tilsendt ett eks av boka, fra en av mine blogg-lesere.
For meg har den hatt så "oppklarende og bekreftende funksjon" at jeg mer enn gjerne vil gjøre mine
lesere oppmerksom på den.

Jeg har limt foto av boka fra bloggen til Dagfrid Kolås, en av forfatterne.

Det er mye i denne boken som gjør at man vanskelig legger den i fra seg før man er igjennom. For meg som mangeårig cancerianer, er det gjenkjenbart det meste som gjelder dilemmaet omkring symptom,sykdom,følelser,traumer og valg. Om sykdomsbringende faser og helende faser. Det er så deilig å få bekreftet at jeg ikke er "den eneste" som har undret, vurdert og valgt - helt på egne premisser og på tvers av den oppleste,vedtatte skolemedisin.

Min forskjell, fra de fleste presenterte historiene i boka, er at jeg har gjennomgått alle typer "ordinær behandling" (så som Kirurgi, cellegift, stråling, og hormonbehandling).

Men med den grunnoppfatningen som jeg her leser at Metamedisin står for, har jeg selv erfart faktisk å "reise meg" etter alle de fatale ødeleggelser denne behandlingen har påført meg.

Derfor er det med stor frimodighet jeg herved våger å gi tips om denne boka. Lettlest og lett forståelig som den er. 

Den styrker selv-verdigheten betydelig.

Sommer og CT-resultat

Det er deilig med sommer, om ikke himmelen er kronisk blå og vinden kun svalende.


Prøve-resultatene ble mottatt, men "nett-dekningen" på hytta tillot ikke å bruke tid på bloggen.


Røntkenlegen skrev som følger:

Svar fra Unilabs Røntgen,Tønsberg, us.dato 23.06.2011.

2CT øvre abdomen med iv.kontrast:

Aksial volumopptak fra lungebasis til øvre bekken. Aksiale og coronale reformateringer.

I lever ses flere uskarpt avgrensede litt lavtette lesjoner. Den største som måler nesten 3 cm ligger oppad baktil medialt i høyre leverlapp. Lesjonene er metastasesuspekte.

Ingen anmerknin vedrørende milt,pancreas, galleblære, galleveier, binyrer eller nyrer.

Normalkalibret arteriosclerotisk bukaorta. Ingen patologiske forstørrede lumfeknuter paraaoralt eller i mesenteriet. Basalt i begge lungefelt ses enkelte stripeformede fibrøstpregede drag. I skjelettet ses lytiske og dels sclerotiske lesjoner i virvelcorpus og i begge os ilium forenlig med metastaser.

R: Flere metastasesupsekte leverlesjoner. Skjelettmetastaser.

Min egenvurdering , sammen med blodprøveresultatene (som denne gang var meget bedre enn hva de "engang var") gjør at jeg fester meg med begrepet lesjoner. 

For det første er det et "begrep som brukes når de er usikre på hva de ser" som enkelt leger har fortalt meg.

For det andre tenker jeg at selv en anminnelig blod-utredelse kan være resultat av "trenings-ulykken" jeg hadde på pilates-ballen. Og dette stemmer med at hva jeg kjente som smerter er nå så godt som helt borte.

For det tredje; om det så skulle være "en svulst" så er det grunn til å undres; når har den oppstått - er den på "oppadgående" eller på "nedadgående"??? Jeg har aldri tatt CT av lever før, og det er lenge siden det ble foretatt ultralyd. Beliggenheten for denne "3-cm-lesjonen" tilsier at den godt kan ha blitt "oversett" av ultralyden.

Min oppsummering pr dags dato:

Almentilstanden er ok. Smertene er åpenbart på retur, nesten helt borte. Jeg har kroppsfølelse som tilsier at her finnes ingen sykliggjørende prosess i kroppen. 

Jeg kan "strekke meg til" å erkjenne en tilstand som at "leveren sliter litt" kanskje, men da må det evt sees i sammenheng med at jeg har "drevet en litt for hard avgiftnings-prosess" for eksempel.

Jeg avventer selvfølgelig eventuelle henvendelser fra Radiumshospitalet ang dette. (de får resultatene oversendt fra fastlegen).

Etter min egen opplevelse er jeg fortsatt i en aktiv helings-prosess.

I disse dager mottok jeg, meget til riktig tid, bok om metamedisin: Fra Kreft til Kraft. 

Og syns åpenbart at jeg der kjenner meg igjen i det meste.

Jeg fortsetter å gå mine egne psykiske sjokk-hendelser etter i sømmene.

Jeg fortsetter å være meget bevisst hva jeg spiser og følger med på ph-verdien i blodet.

Jeg fortsetter med mine 250 mg B17 pr dag og noen dråper sølv-vann.

Jeg forsøker en noe redusert dosering med 4-psalter,natron og leire.

Men holder oppe andre tilskudd som gurkemeie, pepper,linfrø, linfrøolje o.a.

Og fremfor alt: jeg fortsetter å verdsette alt som gjør livet godt å leve :-)

Usikkerhet og undring - om hverandre.

Hva er det som foregår? - kroppen min?

Høyre ribbens-bue...og galle-smerten. Eller er det noe med leveren eller nyrene kanskje?

Jeg gikk til fastlegen, fikk tatt blodprøver og rekvirert CT. 

I går var jeg på CT.

Det å oppsøke lege for å få kartlaget hva "som er årsak til plagen" gjør at jeg selvfølgelig 

begir meg ut i "usikkerhetens vandring". 

Jeg gjør nemlig ikke slike henvendelser uten at jeg vet at svaret  kan bli noe jeg ikke ønsker, mere kreft-sykdom i kroppen.

Samtidig gjør jeg det, henvender meg til lege, like mye , ja kanskje enda mer, for å få bekreftet at det finnes

"enkle forklaringer" på ubehaget.

Jeg har faktisk flere forklaringer, som jeg selv syns kan være logiske:

1) Jeg tar fortsatt B17, men nå kun 250 mg pr dg, som altså er naturens cellegift og som fungerer slik at den går inn i allerede eksisterende krefts-svulster (som jeg har i skjelletet) og "sprenger" dem. De går på en måte i oppløsning. Og da undrer jeg på hvor det blir av avfallet. Det er et mål å få dette ut av kroppen, men hvor raskt og greit kan jeg få det til?
2) Jeg bedriver fortsatt noe av mine avgift/utrensings-prosedyrer; kan det representere ekstra utfordring for galle,nyrer og lever......de er vel hovedorgan med "rense-oppgaver", er de ikke?
3) Det som var voldsom smerte er i ferd med å svinne;  kan det være en slags "rehabiliterings-påkjenning" som nå går seg til?
4) Atlas-justeringen; den kom til å måtte representere "stadige treff" med "gamle lidelser" av kortere eller lengre varighet - var beskjeden jeg fikk da jeg tok det. Javisst, ja - jeg kjenner jo at det stadig er utfordrende å "huske på" at jeg nå kan gå oppreist uten smerte og slippe å halte fordi hofta ikke smerter...akkurat som om lut-ryggen og haltingen har blitt en vane som jeg må venne meg av med? Smerter bak i ryggen, mellom skulderbladene letner umiddelbart når jeg "husker på det" og retter meg opp. Hm.

Merkelig greier - det der med å skulle "hele en gammel kropp". Om jeg ikke har mål om å "bli ung å spenstig" så er det supert å få dagene til å fungere sånn tålig uten å måtte hele tiden bli heftet av udefinerbare smerter.

Nå får jeg vente å se.  Skal til fastlegen i morgen å få avklart hvordan CT-resultat og blodprøver bør eller kan tolkes. Det er jo ikke helt sikkert vi ser det på samme måte heller.  Uansett veldig ok å drøfte det med han da. Og superkjekt å kunne ha med Min Kjære til den konsultasjonen også.

Og så har hun på en måte rett, datteren min på 18, når hun sier:
"Ha - å bli helt frisk,mamma, det kan jo ikke du drømme om.....da har du jo ingenting å jobbe med da...."
(hihi: hun er et snev av bekymret nå hun er på trappene til å flytte ut av redet.....om at jeg ikke har noe å finne på da)

Senskader av cellegift og strålebehandling - vær obs.

Lege Sopfie Fosså har gjort en utrolig innsats for oss cancerianere.
Nå da hun skal gå av med alderspensjon, kan hun vise til en forsker-virksomhet uten sidestykke.

Sjekk denne linken:

Kreftpasientene får ikke vite om behandlingsfarer

www.tv2.no

Risiko for senskader.

Morsomt å kunne fortelle her om min egen far som var av dr Fosså sine

første "testikkel-kreft-pasienter - uten kjemisk behandling". Det var for

drøyt 25 år siden. Han lever i "beste velgående" enda, som 85 åring.

Ribbens-buen og "omkringliggende herligheter" :-)

Det er virkelig herlig å kunne konstatere at det hele tiden foregår noe som kjennes positivt i kroppen. (Den nærmest materielle allegori jeg kommer på er tilsvarende du føler når julerein-gjøringa er kommet godt i gang og stemningen tar seg godt opp i heimen.)

Massasjen på onsdag var ...åhh; nydelig. Trine har skikkelig gode grep!!

Og atlas-justeringen funker; hofteplagene er jo betydelig svekka; jeg må ikke halte for å skåne den lenger!  Og det er lettere å gå oppreist, rett i ryggen uten smerter.

Å ligge på magen, på massasjebenken, gikk jo også over all forventning, selv om smertene/ømheten i høyre ribbens-bue var der hele tiden. Men den føltes slettes ikke verre der og da eller like etterpå.

Men den dro seg på utover den påfølgende natt. Og stønn: jeg måtte avbryte horisontalen og innta en sittende posisjon for å hale til meg litt søvn resten av natta. Slitsomt? Jepp.

GALLE-BLÆRA GJØR MEG ET PUSS:

Jeg søkte internett, Lommelegen, og fant at det er Gallen som gjør meg et puss. Den ligger tett inn til Leveren.

Og selvf tett til lunger , ribb-bein osv....

Her er maaaange muligheter (til det usagte, men mulige)

Men jeg ringte fastlegen og fikk time samme dag; han ville ta en klinisk sjekk + blodpr.

Jo, utvilsomt var det gallen som var ømhetspunktet.

Jeg har jo kjent mye mør-het mellom skulderbladene.

Ulike type ømhet og smerte-trekk omkring i bryst-regionen.

Dempet det med hhv pusteøvelser og andre øvelser.

Så var det, for ca 3-4 uker siden. At jeg følte at «noe» falt ned og ble klemt mellom Pilates-ballen og høyre ribbens-bue under trening.

Jeg tenker: Gallen falt «ned» og «skvatt tilbake igjen» når jeg reiste meg.

Men bevare meg vel for en smerte der og da.

Det gikk seg til, men en viss ømhet har vedvart.

Smerter mellom skulderbladene, opp i skulder er trekk v galle-plunder. Jfr Lommelegen.

Det må riktignok en ultralyd til for å konstatere Gallens faktiske status.

Skriver Lommelegen.

Ved feil så behandles Gallen med å fjerne den, ved laproskopi.

Jeg gikk til Fastlegen:

han rekv blodprøver som blir sendt til SIV +

CT -rekv sendt til tbg rtg-inst.

Må beregne CT-innkalling i løpet av ei uke.Og som han sa:

«det kan jo være så mye annet også her».

Derfor CT – for den fotograferer også under ribb-beina dvs også lever .-)

Så derfor ikke bare ultra-lyd, som er vanlig.

Så nå kan jeg bare... vente, ja, og undre .-)

Hva med "selvbehandlingen" nå da?

Jeg holder meg relativt rolig....motstår alle gress-klippe-forventninger etc

Men jeg gjør mer: jeg sjekker URTE-LEKSIKONET ;

spesielt om brennesle og bjørk .

Faktisk ganske så smakfull den teen også gitt.

Ja, så kan det være hva det vil; placebo eller ikke; men jeg har ligget langflat og sovet godt begge de to siste nettene!

Kjenner fortsatt ømhet i ribbens-buen, men jeg puster godt under Mainfullness-treningen!! Hahaha!!

Jeg er "frigjort" fra det raseriet jeg kjenner når smertene tar alldeles overhånd.

Sola skinner....så gjenstår det å se hvor langt jeg greier å motstå klippe-redskapene i hagen i dag da, men....

Ja, så fikk jeg tilfeldigvis inn "et par underfundige dikt"

 av ei venninne i går kveld:

Det ene  tar jeg inn her og  det går som følger:

Ich bin,
ich weiss nicht wer.
Ich komme,
ich weiss nicht woher.
Ich gehe,
ich weiss nicht wohin.
Mich wundert dass

ich so fröhlich bin.

Johannes Mario Simmel


GO LØRDAG TIL ALLE LESERE!!