Det var når jeg første gang fikk se med egne øyne hvordan de røde blodlegemene sleit, de var så godt som var helt oppgitt og uten evne til å transportere oksygen, at jeg skjønte at jeg kunne gjøre noe selv.
Jeg så at jeg ikke hadde en eneste hvit blodcelle som lenger maktet å lense de røde for syre, sopp og all
verdens elendighet. Til det var de helt "lammet av dritt".
Når man ser det på skjermen, svart på hvitt, så "har man svaret".
Man må legge om livet, dvs kosten (ph-balansert kosthold) og begynne en aktiv tilværelse med avgiftning og fysisk trening inkl sauna for daglig svetting.
Aktiv avgiftning betyr at man tar inn:
Greens, mineraler i form av hhv leire og 4-salter, samt ph-dråper som røres ut i vann og drikkes.
Stikkord som kan sjekkes på nettet er:
www.blodanalyse.no
www.phbalansertkosthold.no
www.kildenhelse.no
PRESENTASJON-jeg er 54-modell,kvinne,sosionom og har bak meg 18 år med kreft - og er fortsatt livsglad og optimist. Det begynte m brystkreft-operasjon som gravid, i 1993, og fortsatte m spredning til skjellett, som medførte 100% uførtrygd fra 2001. Jeg har en lang historie, men har aldri vært i så fin form som det siste halv-annet-året; pr mai 2011. Men det har imidlertid IKKE gjort seg selv. Mitt motiv er å spre entusiasme til andre med kreft, stå på, det nytter.
mandag 23. august 2010
Blodanalyse - et viktig hjelpemiddel
Medisinsk vitenskap er tall, og tall er bare tall.
Viser til kommentarer i forb m det interessant oppslag i Aftenposten som Hans Petter gjorde meg
oppmerksom på, og på kritikken som har fulgt fra Radiumhospitalet.
Det er da flott å se Bergesen sin replikk på rett sted.
Når det gjelder skolemedisinens godkjente vitenskap, så har G.Edward Griffin satt den nokså godt på
plass i sin bok "En verden uten kreft, historien om vitamin B17" .
Sitat fra Kap 12,; en statistisk sammenlikning, s 168: Fritt og kort gjengitt vises til hvordan skolemedisinen
"kjemmer igjennom rapporter fra tusener av leger og sykehus for å lage statestikker ut i fra geografisk
tilhørighet,alder,kjønn,sted, utbredelse,behandlingsform , og lengde på overlevelse. ... Denne (enormt ressurskrevende) aktiviteten er like viktig for å seire over kreft, som lik-telling er i krigstid. Ekspertene vet alt om hvem som har kreft, men ingenting om å kurere den."
En første innvending mot slikt statistikkarbeid er at skal man " trekke meningsfulle sammenligninger ut fra dem, så må det finnes en kontrollgruppe. Med andre ord er det nødvendig for dem som tror på vitaminbehandling å ta inn pasienter med kreft, for så å ikke behandle en del av dem, eller behandle dem med ortodokse behandlingsmetoder. For behandleren vil dette selvsagt være likestilt med mord, og noe man ikke kan ta del i. ...
et annet faktum er at selv om man satte opp kontrollgrupper ville det være umulig å sikre seg at de var meningsfulle. Det finnes så mange variabler i slike faktorer som lokalisering av kreften, graden av metastaser, kostholdsbakgrunn, arvelige egenskaper, følelsesmessig tilstand, alder , kjønne, generell helsetilstand, medisisnsk historie, milj og så videre.. Nesten alle av disse ariablene kan oppvises som grunn for å gjøre statistikken ugyldig."
Han forteller videre at om de som bedriver vitaminbehandling prøver å vise sin kliniske resultat, så har ortodokse talsmenn vraket det fordi der ikke framvises kontrollgrupper. ... og som han sier videre, sitat:
"Men nøyaktig de samme svakheter er til stede i de fleste statistiske studier innen ortodoks medisin også. Hovedforskjellen er at ortodokse studier er forventet å være nøytaktige, og derfor sjelden betvilt."
Sitat slutt.
Personlig bekreftelse:
Når jeg møter "likesinnede" dvs andre cancerianere, og da spesielt de av oss som følger de samme "metodene" som det jeg gjør i hverdagen, så eksisterer ingen tall. Våre historier lar seg på ingen måte
sammenriste i noe tall. Ja, vi kan telle hvor mange vi er. Men ikke mer. Til det er alt; kropp, diagnose/grad, livssituasjon,sykehistorie, etcetc...meget ulikt. Men ETT er felles: VI lever og vi lever meget godt uten sykdomssymptomer!
Om vi skulle telle noe, måtte det f.eks. være symptomer og bivirkninger vi ikke lenger har? Alle er vi
frie for den slags, til sammen kunne vi nok representere høye tall.
For meg og for oss cancerianere blir det da en åpenbar sannhet, uten modifikasjon:
MEDISINSK VITENSKAP SYNES Å VÆRE BARE TALL. OG TALL - DET ER BARE TALL.
Tusen takk Hans Petter, for høyst relevante og infomasjonsrike inspill og referanser.
Fint du er trofast ab på Aftenposten, kanskje vi andre burde revurdere et slikt også.
oppmerksom på, og på kritikken som har fulgt fra Radiumhospitalet.
Det er da flott å se Bergesen sin replikk på rett sted.
Når det gjelder skolemedisinens godkjente vitenskap, så har G.Edward Griffin satt den nokså godt på
plass i sin bok "En verden uten kreft, historien om vitamin B17" .
Sitat fra Kap 12,; en statistisk sammenlikning, s 168: Fritt og kort gjengitt vises til hvordan skolemedisinen
"kjemmer igjennom rapporter fra tusener av leger og sykehus for å lage statestikker ut i fra geografisk
tilhørighet,alder,kjønn,sted, utbredelse,behandlingsform , og lengde på overlevelse. ... Denne (enormt ressurskrevende) aktiviteten er like viktig for å seire over kreft, som lik-telling er i krigstid. Ekspertene vet alt om hvem som har kreft, men ingenting om å kurere den."
En første innvending mot slikt statistikkarbeid er at skal man " trekke meningsfulle sammenligninger ut fra dem, så må det finnes en kontrollgruppe. Med andre ord er det nødvendig for dem som tror på vitaminbehandling å ta inn pasienter med kreft, for så å ikke behandle en del av dem, eller behandle dem med ortodokse behandlingsmetoder. For behandleren vil dette selvsagt være likestilt med mord, og noe man ikke kan ta del i. ...
et annet faktum er at selv om man satte opp kontrollgrupper ville det være umulig å sikre seg at de var meningsfulle. Det finnes så mange variabler i slike faktorer som lokalisering av kreften, graden av metastaser, kostholdsbakgrunn, arvelige egenskaper, følelsesmessig tilstand, alder , kjønne, generell helsetilstand, medisisnsk historie, milj og så videre.. Nesten alle av disse ariablene kan oppvises som grunn for å gjøre statistikken ugyldig."
Han forteller videre at om de som bedriver vitaminbehandling prøver å vise sin kliniske resultat, så har ortodokse talsmenn vraket det fordi der ikke framvises kontrollgrupper. ... og som han sier videre, sitat:
"Men nøyaktig de samme svakheter er til stede i de fleste statistiske studier innen ortodoks medisin også. Hovedforskjellen er at ortodokse studier er forventet å være nøytaktige, og derfor sjelden betvilt."
Sitat slutt.
Personlig bekreftelse:
Når jeg møter "likesinnede" dvs andre cancerianere, og da spesielt de av oss som følger de samme "metodene" som det jeg gjør i hverdagen, så eksisterer ingen tall. Våre historier lar seg på ingen måte
sammenriste i noe tall. Ja, vi kan telle hvor mange vi er. Men ikke mer. Til det er alt; kropp, diagnose/grad, livssituasjon,sykehistorie, etcetc...meget ulikt. Men ETT er felles: VI lever og vi lever meget godt uten sykdomssymptomer!
Om vi skulle telle noe, måtte det f.eks. være symptomer og bivirkninger vi ikke lenger har? Alle er vi
frie for den slags, til sammen kunne vi nok representere høye tall.
For meg og for oss cancerianere blir det da en åpenbar sannhet, uten modifikasjon:
MEDISINSK VITENSKAP SYNES Å VÆRE BARE TALL. OG TALL - DET ER BARE TALL.
Tusen takk Hans Petter, for høyst relevante og infomasjonsrike inspill og referanser.
Fint du er trofast ab på Aftenposten, kanskje vi andre burde revurdere et slikt også.
Etiketter:
Cancerianere bedres verken av eller med tall
fredag 20. august 2010
Cancerianer-gruppe på Nøtterøy
Jeg har i dag oppsøkt Diakonen i Teie Kirke i den hensikt å "melde meg til tjeneste";
ønsker å kunne etablere en gruppe for canserianere. Eller kall oss "kreftoverlevere" eller mennesker som lever MED kreft.
Det gjenstår å se om det gir responds.
Men min hensikt med en slik gruppe er å
inspirere til, og
gi råd eller veiledning for,
andre
til å legge om livet tilstrekkelig til at det igjen blir kvalitet i tilværelsen.
Jeg er bare ett eksempel på at det er mulig å gjenvinne både livsglede og betydelig bedre livsvilkår, selv
om kreftdiagnosen nok vil stå ved lag.
Interesserte kan henvende seg til Diakonen i Teie Kirke:
Han heter
Dag Litleskare og har kontortlf 33351196 og mobiltlf 95856447
Pr 20.sept 2010: Nei, dette ble det ikke noe av - Diakonen "hadde ikke fått " noen henvendelser.
ønsker å kunne etablere en gruppe for canserianere. Eller kall oss "kreftoverlevere" eller mennesker som lever MED kreft.
Det gjenstår å se om det gir responds.
Men min hensikt med en slik gruppe er å
inspirere til, og
gi råd eller veiledning for,
andre
til å legge om livet tilstrekkelig til at det igjen blir kvalitet i tilværelsen.
Jeg er bare ett eksempel på at det er mulig å gjenvinne både livsglede og betydelig bedre livsvilkår, selv
om kreftdiagnosen nok vil stå ved lag.
Interesserte kan henvende seg til Diakonen i Teie Kirke:
Han heter
Dag Litleskare og har kontortlf 33351196 og mobiltlf 95856447
Pr 20.sept 2010: Nei, dette ble det ikke noe av - Diakonen "hadde ikke fått " noen henvendelser.
Etiketter:
For canserianere/kreftoverlevere
Å gå til legen....
det er alltid med meget blandede følelser jeg går til legen, går til kontroller, og oppsøker prøvetaking av
ymse slag. Det er som å bli "lagt under lupen", og å "bli et nummer i rekken". På den ene siden føler jeg
meg utsatt for å bli disekert og vurdert bit-vis og dypt. På den andre siden føler jeg meg absolutt verken
interessant eller personlig ivaretatt. Ikke fordi ikke "de frakke-bekledte menneskene" ikke er blide og hyggelige nok, nei, men fordi jeg vet at min kropp bare faktisk er ett eneste nummer i rekken blant.....ørten.
Min energi går til å mobilisere for å
ymse slag. Det er som å bli "lagt under lupen", og å "bli et nummer i rekken". På den ene siden føler jeg
meg utsatt for å bli disekert og vurdert bit-vis og dypt. På den andre siden føler jeg meg absolutt verken
interessant eller personlig ivaretatt. Ikke fordi ikke "de frakke-bekledte menneskene" ikke er blide og hyggelige nok, nei, men fordi jeg vet at min kropp bare faktisk er ett eneste nummer i rekken blant.....ørten.
Min energi går til å mobilisere for å
- kommunisere adekvat med de jeg møter på,
- fremstå som avslappet, tålmodig og så opplagt som rå,
- og vente med utidige spørsmål til etterpå.
Derfor har jeg gjort det til en regel at jeg skiller ut når jeg går alene og når jeg velger å ha følge.
Når det er selve undersøkelser, blodprøver, ulike røntken e. lign, møter jeg alene og i tide.
Skal jeg til konsultasjon med lege , hvor prøve-resultat skal vurderes og videre behandling skal diskuteres og bestemmes, så har jeg alltid med meg følge. I mitt tilfelle er jeg heldig å ha med min kjære ektemann, som evner både å lytte og å stille adekvate spørsmål, samt ivareta mine "interesser" slik vi samtaler mye om hjemme.
Det er særlig to hovedhensikter jeg føler blir ivaretatt da:
1) legen synes så åpenbart å ha en annen type respekt for spørsmål og innvendinger fra han enn fra meg, og mine interesser kommer bedre frem ved hans hjelp
2) mannen min får med seg flere detaljer enn jeg oppfatter. Og det er på tross av at jeg anser meg selv som rimelig saklig og vettug, begriper hva jeg står i, men likevel: jeg lever "i det med følelsene i helhet med kroppen og kunnskapen".
En hovedhensikt til er nemlig det at min ektefelle får innsikt i de faktiske forhold og hvilke mål og
hensikter som det er tatt høyde for. Det gjør selvfølgelig noe med dialogen i heimen i hverdagen.
Det er lettere å få opp både bekymringer og følelser og fakta, for alle i heimen, på den måten.
Og det er nok absolutt avgjørende også i forhold til at også mine pårørende har en bekymring de må leve med. Det er viktig å kunne ta det frem når det dukker opp og er naturlig.
Rådet er: Ta alltid med "et godt følge" til lege når din fremtidige behandling skal vurderes og bestemmes
Etiketter:
Innsikt for pårørende
torsdag 19. august 2010
ph-balansen i feriemodus...
hei, jeg gjorde noen enkle erfaringer i sommer.
Det er et poeng å kunne leve litt enklere i ferietider, men likevel beholde rimelig bra ph-balanse.
Når jeg var ute i farten så hadde jeg ikke med meg så mye mer enn strips til ph-måling og mine B17-tabletter av "ekstra-utstyr".
Jeg lærte meg "knep"; jeg så at ved høy, fin ph så var urinen helt lys, klar og luktfri.
Derimot når den var under 7,2 så ble den mer og mer farget ....og var det riktig surt så fantes både lukt
og litt skum... uffa mej.
Men da var "tingen": 1 ts natron i et drikkeglass med vann, og så et glass vann ekstra.....så var det fikset.
I det daglige er jeg rimelig bevisst hva jeg spiser... og det går ganske greit. Men er jeg altså på hyttetur, hotell-tur eller er gjest hos andre.... da spiser jeg hva jeg blir servert/har tilgjengelig.
Og justerer med natron.
Det går bra for ca ei uke i slengen.
Så hjem, ta litt greens, 4-psalter ,leire ph-dråper og sølvvann igjen....så går det seg til....og hverdagen er i gjenge også med ph´n.
Sommeren har vært kjempegod.
Det er et poeng å kunne leve litt enklere i ferietider, men likevel beholde rimelig bra ph-balanse.
Når jeg var ute i farten så hadde jeg ikke med meg så mye mer enn strips til ph-måling og mine B17-tabletter av "ekstra-utstyr".
Jeg lærte meg "knep"; jeg så at ved høy, fin ph så var urinen helt lys, klar og luktfri.
Derimot når den var under 7,2 så ble den mer og mer farget ....og var det riktig surt så fantes både lukt
og litt skum... uffa mej.
Men da var "tingen": 1 ts natron i et drikkeglass med vann, og så et glass vann ekstra.....så var det fikset.
I det daglige er jeg rimelig bevisst hva jeg spiser... og det går ganske greit. Men er jeg altså på hyttetur, hotell-tur eller er gjest hos andre.... da spiser jeg hva jeg blir servert/har tilgjengelig.
Og justerer med natron.
Det går bra for ca ei uke i slengen.
Så hjem, ta litt greens, 4-psalter ,leire ph-dråper og sølvvann igjen....så går det seg til....og hverdagen er i gjenge også med ph´n.
Sommeren har vært kjempegod.
onsdag 11. august 2010
Treningstips fra andre;
10 kostholdstips for å gå ned i vekt.
Trener du for å gå ned i vekt? Her er 10 kostholdstips som kan hjelpe deg.
Dersom du er på jakt etter enkle råd for hvordan gå ned i vekt finner du dem her.
1.Spis fiber! Ditt kosthold må bestå av fiberrik mat slik som hele kornsorter, frukt og grønnsaker, som alle hjelper deg med å øke metthetsfølelse til hvert måltid.
2.Vær forsiktig med flytende kalorier. Juice er bra for deg og kaloririke kaffedrikker er godt, men de inneholder en del kalorier. Prøv derfor å erstatte disse drikkene med vann og hele frukter. Det gir deg mindre kalorier og ekstra fiber.
3.Unngå å bli dehydrert. Vatn er ikke bare viktig i transport av næringsstoffer, men spiller også en viktig rolle når du skal ned i vekt. Ofte blir sult forvekslet med tørste. Så drikker du nok, vil det redusere muligheter for inntak av ekstra kalorier.
4.Utøv smart spising! Spiser du hver tredje time vil det opprettholde et jevnt blodsukker, holde opp forbrenningen og redusere muligheten til overspising ved neste måltid. Hvert måltid bør inneholde en porsjon med karbohydrater (langsomme) og proteiner.
5.Unngå å hoppe over måltid. Det å ”spare kalorier” til kvelden medfører ofte overspising og at man føler seg ukomfortabel. Spis derfor regelmessig gjennom hele dagen for optimalt energinivå (blodsukker). Fem eller 6 små måltid kan være optimalt.
6.Vær smart med karbohydratene! Karbohydrater er kroppens primærkilde til energi. For å utnytte dette, velg alltid langsomme karbohydrater (lav glykemisk indeks) slik som hele korn og frukt i stedet for enkle hurtige som sjokolade og andre sukkerholdige produkter.
7.Begrens alkoholmengden. Sosial drikking er noe mange setter pris på. Men husk at alkohol inneholder mange kalorier. Det å kutte ut noen drinker pr. uke kan være med å redusere vekten.
8.Streb etter variasjon! Endrer du måltidene dine hver uke og følger et strukturert kostholdsprogram vil det hjelpe din motivasjon. Å spise den samme maten om å om igjen kan gjøre deg lei og gjøre at du går tilbake til gamle vaner.
9.Fokuser på sunt fett! Fett er en viktig energikilde til kroppen og har en viktig funksjon i det å tilføre kroppen vitamin A, D, E og K. Derfor må vi ikke kutte ut fett når målet er å redusere vekten. Velg i stedet plantebasert fett, slik som nøtter og olivenolje.
10.Kos deg med maten! Bruk minst 20 minutter til hvert måltid. Unngå å spise foran TV, PC eller mens du snakker i telefon. Ved å fokusere på måltidet vil det kunne påvirke metthetsfølelsen og dermed unngå overspising.
Følger du disse enkle rådene sammen med regelmessig trening vil du kunne få en bedre kroppssammensetning.
Artikkelforfatter: Even Rotevatn
Synspunkt på artikkelen? redaksjon@trening.no
Har du tips til en artikkel vi burde skrevet? Send oss ditt tips!
Del denne artikkelen på Facebook!
Synspunkt på artikkelen? redaksjon@trening.no
Har du tips til en artikkel vi burde skrevet? Send oss ditt tips!
Del denne artikkelen på Facebook!
Etiketter:
tips fra Even Rotevatn
søndag 1. august 2010
Utdrag fra Aftenposten - andre meget interessante historier
Kreft med god helse
Helge Ole Bergersen, forskningsdirektør, Universitetet i StavangerHelse. Jeg stoler på moderne kreftmedisin, men er det virkelig ingenting jeg kan gjøre for å påvirke min egen skjebne?
Helge Ole Bergesen
Jeg stoler på moderne kreftmedisin, men har samtidig hatt en grunnleggende uro: Er det virkelig ingenting jeg kan gjøre for å påvirke min egen skjebne?
Forbedre egne sjanser
Boken «Anticancer – de daglige handlinger for kroppens og sjelens helse» (på engelsk er undertittelen «A New Way of Life») av franskamerikaneren David Servan-Schreiber gir et helt annet svar på dette eksistensielle spørsmålet enn konvensjonell kreftmedisin vanligvis gjør. Boken har solgt over én million eksemplarer på 35 språk (ikke norsk, av en eller annen grunn) siden 2007. I 2010 er det kommet en oppdatert utgave på fransk og engelsk. For meg som cancerianer åpner den et helt nytt landskap.
David Servan-Schreiber beskriver sitt eget liv som mer bevisst, i bedre balanse og vakrere enn før, som et resultat de livsstilsendringene diagnosen har «påtvunget» ham. FOTO: ANTICANCERBOOK
Han fikk det samme råd som kreftpasienter gjerne får: Fortsett å leve som før – og gjorde det frem til tilbakefallet. Først da stilte han seg spørsmålet: Det må da være noe jeg kan gjøre for å forbedre mine egne sjanser til å overleve?
Geografiske ulikheter
Boken er resultatet av hans systematiske, årelange og vitenskapelige jakt etter svar, ikke hos healere og alternative behandlere, men i medisinsk forskning.
Hva vet vi om årsakene til kreft? Hva vet vi om sammenhengene mellom kreft og miljø? Hva vet vi om andre botemidler som kan forebygge og motvirke kreft enn de som brukes i konvensjonell medisinsk behandling?
Svarene er oppmuntrende – men samtidig rystende – lesning.
Servan-Schreiber konstaterer at vi har en kreftepidemi i den vestlige verden som ikke kan forklares ut fra genetiske forhold, bedre screening eller aldrende befolkning. Den økende kreftfrekvensen blant barn og ung er en sterk indikasjon på dette.
En annen er de geografiske ulikhetene. Hvorfor er for eksempel forekomsten av prostatakreft 50 ganger lavere i India enn i Vesten? Hvorfor i all verden har kinesiske kvinner som lever i San Fransisco tre-fire ganger mer brystkreft enn jevnaldrende i Shanghai? Hvorfor får kinesere som flytter til USA en krefthyppighet som raskt nærmere seg vestlig nivå?
Mange dimensjoner
En lang rekke undersøkelser peker ubønnhørlig mot de svarene vi ikke ønsker: Kreftepidemien henger høye sammen med grunnleggende miljø- og livsstilsendringer som har funnet sted i den vestlige verden siden 1945.
Servan-Schreiber dokumenterer dette ved å gjennomgå en lang rekke vitenskapelige arbeider som på ulike måter fokuserer på følgende risikofaktorer: usunt kosthold, inaktivitet og følelse av maktesløshet.
Han advarer mot enkle en-faktor-forklaringer av typen «stress fører til kreft», og fremhever at kreft er en sykdom med mange dimensjoner og kompliserte årsaksforhold. Han påviser at såkalte alternative behandlinger lar seg undersøke og dokumentere med de samme vitenskapelige metoder som konvensjonell behandling.
Forbløffende
For en legmann er dette forbløffende lesning: Vet vitenskapen virkelig så mye om skadevirkningene ved vårt sukkerrike, kjøttintense, kraftforbaserte kosthold? Har man så mye kunnskap om kreftforebyggende effekter av en lang rekke næringsmidler?
Flere studier viser sterke synergieffekter mellom ulike livsstilsendringer: Sunnere kosthold (Middelhavsdiett) og regelmessig trening gir ikke langvarig effekt hver for seg, men sammen – og helst i kombinasjon med mental trening – gir de dokumenterbare resultater i form av redusert dødelighet som kan sammenlignes med konvensjonell behandling.
Hvis disse funnene er noenlunde holdbare, reiser de et ytterst ubehagelig spørsmål: Hvis kreft henger sammen med livsstil, er jeg da skyld i min egen sykdom?
Falsk håpløshet
Servan-Schreiber snur istedet problemstillingen på hodet: Hvis det er sammenheng mellom miljø/livsstil og kreft, da er det mulig for den enkelte å gjøre noe for å forbedre sine sjanser til å overleve. I samarbeid, ikke i konflikt med konvensjonell medisin. «De har reddet mitt liv to ganger», understreker han.
Er ikke dette å gi pasienten falske forhåpninger? Servan-Schreiber er mer opptatt av det han kaller falsk håpløshet: Er det bedre å tro på et genetisk lotteri – min kreft skyldes mine uheldige gener – enn å tro på at det går an å påvirke sin egen skjebne?
Han understreker at sammenhengene mellom miljøfaktorer/livsstil og kreft gjelder for populasjoner/forsøksgrupper, ikke på individnivå. Selv om han selv har levd med hjernecancer i 19 år, beviser det vitenskapelig sett ingenting (men hans livshistorie forsterker unektelig hans faglige budskap.) Som legen hans sier: «Det er underlig, din tumor er av en aggressiv natur ifølge de biologiske analysene, men den oppfører seg meget sivilisert hos deg.»
Et bevisst liv
«Anticancer» er først og fremst en bok om håp, ikke basert på mirakuløse enkelthistorier, men på fag- kunnskap.
Effektene for den enkelte cancerianer kan ingen garantere, men fordelen med livsstilsendringer som botemiddel mot kreft er at de har positive bivirkninger. Middelhavsdiett, regelmessig mosjon og mental styrke legger grunnlag for et bedre liv, men det er ingen garanti for et lengre liv.
Servan-Schreiber beskriver sitt eget liv som mer bevisst, i bedre balanse og vakrere enn før, som et resultat de livsstilsendringene diagnosen har «påtvunget» ham.
Med andre ord, «kreft med god helse». Han viser hvordan det er mulig å påvirke sin egen skjebne gjennom endringer som er basert på moderne vitenskap. Det gir grunnlag for optimisme på det individuelle plan, men det reiser også spørsmålet om hvem som har ansvar for å bringe denne kunnskapen ut til oss cancerianere.
Sammenheng
På det samfunnsmessige plan er utfordringene fundamentale – for kreftbehandlingen, kreftforskningen, matvareindustrien, landbruket, den farmasøytiske industrien og for politikken. Det tok 50 år fra vitenskapen påviste sammenhengen mellom tobakk og lungekreft (i 1950), til vi fikk effektive politiske tiltak mot røyking. Som et resultat av dette døde millioner av mennesker unødvendig.
Spørsmålet er nå om det skal gå nye 50 år fra de grunnleggende sammenhengene mellom miljøfaktorer/livsstil og kreft er dokumentert, til samfunnet griper effektivt inn mot kreftepidemien.
Etiketter:
David Servan-Schreiber,
med. forsker som selv fikk hjernecancer...og "snudde alt på hodet"
Abonner på:
Innlegg (Atom)